Forside:Trondheim kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Trondheim • Malvik TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu Om Trondheim kommune Trondheim kommune er en kommune i Trøndelag fylke. Den har navn etter byen Trondheim, historisk kjent som Nidaros. Byen ligger ved Nidelvas utløp i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser mot Malvik, Selbu og Melhus kommuner. I 1930 ble byens navn endra fra Trondhjem til Nidaros, men allerede året etter ble det endra tilbake – med skrivemåten Trondheim – etter en bitter strid. I 1964 ble kommunene Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset innlemma. Dette førte til en økning av arealet fra 41 til 342 km², og en nær dobling av innbyggertallet. 1. januar 2020 ble også Klæbu innlemma i Trondheim kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Valentine Rostin i 1906. Foto: Ringve musikkmuseum. Valentine Rostin-Svendsen (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i Oslo) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i Trondhjem Teater i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, Morten Svendsen (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år.   Les mer … Sverre Støstad. Foto: Utlånt fra familien. Sverre Kornelius Eilertsen Støstad ble født 13. mai 1887 på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad i tidligere Kvam kommune (Nord-Trøndelag), som fra 1964 er en del av Steinkjer. Han var en politiker med solid forankring på venstresida. Støstad døde 7. desember 1959. Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i Moskva høsten 1921 - som delegat fra Det norske arbeiderparti på Den Kommunistiske Internasjonales 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte påskelandsmøtet i 1918 sluttet seg til Komintern allerede fra 1919. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i 1908 ble fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1912 begynte han som bygningsarbeider i Trondheim. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom Sør-Trøndelag, men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på Dovrebanen og seinere som anleggsarbeider på Rjukan. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa Den 17de Mai det året. Jf Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i Fagopposisjonen av 1911, den delen av fag- og partiopposisjonen som Martin Tranmæl har fått «æren» av å stå bak.   Les mer … Karen Hammmond visste å ta hånd om økonomien. Her er hennes kunngjøring etter hennes andre manns bortgang i 1779, der hun sikrer seg at alt går riktig for seg med arven. Fra Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, 17. september 1779. Karen Hammond (født 18. august 1731 i Trondheim, død 2. mai 1807 samme sted) var gift hele fire ganger og bygde seg opp en stor formue som hun etterlot seg til sin fjerde ektemann, Christopher Pavels. Hun drev en tid forretningsvirksomhet under eget navn, mens hun hadde enkestatus mellom 1772 og 1777. Hun var datter av skipsfører og senere kjøpmann Alexander Hammond (1700–1749) og Birgitte Margrete Mosling (1710–1788). På farssida tilhørte hun slekta Hammond; hun var sønnesønns datter av den svært velstående trelasthandleren og kjøpmannen Thomas Hammond.   Les mer … Ivar Aavatsmark fotografert ca. 1935 Foto: Ukjent/Oslo Museum. Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 i nåværende Høylandet kommune, død 1. juli 1947 i Oslo) var offiser og politiker (V), blant sitt partis fremste forsvarspolitikere omkring første verdenskrig, senere ble han forsvarsminister og kommandant i Trondheim og på Akershus festning. Aavatsmark vokste opp på slektsgården Åvatsmark i dagens Høylandet kommune i Namdalen (da en del av Grong herred). Han var elev ved borgerskolen i Namsos og katedralskolen i Trondheim før han avla examen artium som privatist i 1886. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1889 og fra Den militære høiskole i 1893.   Les mer … Hilmar M. Krohg. Etter ein pastell, truleg av J.Juel. Hilmar Meincke Krohg (fødd i Trondheim 1. januar 1776, død i Bolsøy, nå Molde kommune 13. august 1851) var jurist, amtmann i Finnmarkens amt, Nordre Bergenhus amt og Romsdals amt, stiftamtmann i Trondheim, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han kom frå ein prominent og velståande offisers- og borgarfamilie. Foreldra var oberst Nicolai Frederik Krohg (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Som faren var også tre av Hilmars brør, tre av farbrørne og farfaren alle offiserar. Derimot vart ingen av Hilmar Meincke Krohgs eigne fire søner offiser. «Offisersdynastiet» Krohg var grunnlagt av farfaren, Christian Nilsen Krohg (1693-1752), ein bondegut som vart offiser. Mor til Hilmar kom frå det «flensburgske» storborgarskapet i Trondheim. Far hennar var kjøpmann og verkseigar Hilmar Helmer Meincke.   Les mer … Ole Andreas Lindeman. Avfotografert portrettmaleri av ukjent kunster. Foto: Erik Olsen (1897) Ole Andreas Lindeman (fødd 17. januar 1769 i Surnadal, død 26. februar 1857 i Trondheim) var ein pianist, organist og musikkpedagog frå Surnadalen på Nordmøre. Lindeman tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole før han reiste til København i 1788 for å studere juss. Etter kvart brukte han stadig meir av tida på musikk, og han avbraut jusstudia. Ole Andreas Lindeman vart elev av kapellmeister Israel Gottlieb Wernicke og heldt konsertar med klavér eller fiolin i København. På oppmoding frå biskop Johan Christian Schønheyder flytta Lindeman til Trondheim for å bli organist i Vår Frue kyrkje der i 1799.   Les mer …		Se også Bibliografi: Trondheim kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Trondheim kommune Trondheim kommune Avisklipp fra Trondhjems Adresseavis ingen underkategorier Bakklandet (Trondheim) ingen underkategorier Byneset ingen underkategorier Domkirkegården (Trondheim) ingen underkategorier Erkebispegården ingen underkategorier Heimdal ingen underkategorier Ila (Trondheim) ingen underkategorier Klæbu Klæbu kirkegård Nea-Nidelvvassdraget Kristiansten festning ingen underkategorier Lade ingen underkategorier Lademoen ingen underkategorier Lerkendal ingen underkategorier Midtbyen (Trondheim) Domkirkegården (Trondheim) Historisk guide for Kalvskinnet Nidarosdomen Museene i Sør-Trøndelag Trøndelag folkemuseum Nea-Nidelvvassdraget ingen underkategorier Nidarosdomen ingen underkategorier NTNU ingen underkategorier Ranheim ingen underkategorier Strinda Malvik kommune Trondheim kommune Tiller ingen underkategorier Avisklipp fra Dagsposten ingen underkategorier Avisklipp fra Trønderen ingen underkategorier   Andre artikler Årsskrift (Heimdal historielag) Drukningsulykker i Nidelva (Klæbu) Jorishaugen skole Kleivain (Klæbu) Solhaug (Klæbu) Lilleuglen (Sørborgen) Foxtrott (Klæbu) Klæbu prestegård Nyheim (Klæbu) Selbusjøen Vår Frue kirkegård (Trondheim) Trondheim katedralskole Pinsemenigheten Sion (Trondheim) Banggården (Trondheim) Bøgården (Trondheim) Bikuben (Trondheim) Feministhuset (Trondheim) Herberget for tjenestesøgende kvinder (Trondheim) Justismuseet Erling Skakkes gate (Trondheim) Kystmuseet i Sør-Trøndelag Bygningene i friluftsmuseet på Trøndelag Folkemuseum Stadnamnsamlinga (NTNU) Leif Tronstad Nesjøen Slind kraftverk Valg til Riksforsamlinga 1814 i Strinda Abraham Bernhard Mahler Risvollan borettslag Knut Ramshart Ørn