Forside:Vesterålen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
KOMMUNE: AndøyHadselSortlandØksnes

Om Vesterålen
Kart over Lofoten og Vesterålen fra 1814.

Vesterålen er et øydistrikt i Nordland. Det ligger nord for Lofoten, og består av Langøya, Andøya, Hadseløya, den vestre delen av Hinnøya, norddelen av Austvågøya og flere mindre øyer. Kommunene som ligger i distriktet er Andøy, , Hadsel, Sortland og Øksnes.

Vesterålen prosti og Vesterålen tingrettsdistrikt dekker begge hele dette området.

Befolkninga var i 2010 var på drøyt 30 000 mennesker. Omkring 60 % av disse bor i tettsteder, hvorav de største er Andenes, Sortland, Stokmarknes, Myre og Melbu.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sara og Jacob Aall Faye
Jacob Aall Faye som ung mann

Jacob Aall Faye (født 21. mars 1857 i Sande, død 2. desember 1921 i Øvre Eiker) var prest. Han var sokneprest i tre forskjellige prestegjeld i Nordland mellom 1888 og 1915, Værøy, Øksnes fra 1894 og Vefsn fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til Eiker prestegjeld, hvor han var fra 1915 til 1921.

Han var gift med Sara, født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i Vefsn hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags».

Mens han var lærer talte han flere ganger både i kirke og bedehus, og ønsket prestetjeneste. Biskopen skal ha oppfordret ham til å søke Værøy, noe han gjorde. Han ble sokneprest i Værøy prestegjeld i 1888. Sønnen Gunnar skriver om han at «han var en ordentlig landkrabbe før han kom til Værø... ...Men han ville dele folkets kår. I åpen båt som sin egen høvedsmann krysset han havstykket mellom Værø og Røst, og folk spådde at han ville kjøre seg ned.   Les mer …

Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt.

Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne.

Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården BreistrandSkogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet.   Les mer …

Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene.

H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.

For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.

I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn.   Les mer …

Naustene til kystlaget.
Øksnes kystlag ble stiftet i 1991, og holder til i Øksnes kommune i Vesterålen. Laget er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og arbeider etter de retningslinjer som er trukket opp i Forbundets formålsparagraf. Lagets medlemstall har stabilisert seg rundt 80. Mannfolkene er i klart flertall på medlemslista, men ved å satse på nye aktiviteter håper laget på å få opp kvinneandelen. Et overordnet mål for all lagets virksomhet er vern gjennom bruk og aktivitet. Kystlaget markerte i 2021 at det var 30 år.   Les mer …

Sortland kystlag er et lokallag av Forbundet KYSTEN. Laget har rundt 42 medlemmer pr. desember 2010. Det ble nydannet i 1998 etter noen år i dvale. Sortland kystlag har satt seg som mål å gjenskape ferga «Jarl». Den gikk i rute over Sortlandssundet fra 1930-tallet til en gang på 1950-tallet, da bilfergene kom, og var/er en 23 fots sjarklignende båt som befraktet i hovedsak personer over sundet. Restaureringa av Gammelbrygga på Sortland starta opp i 1999. Eieren av brygga, Georg Ellingsen, bebudet at hvis Kystlaget stilte med nødvendig dugnadsinnsats, skulle han stå for kostnadene, og Kystlaget skulle få disponere brygga som lagslokale.   Les mer …

Historielagets logo.

Sortland historielag dekker kommunen Sortland i Vesterålen i Nordland. Laget ble stiftet i februar 1985 og meldte seg like etterpå inn i Landslaget for lokalhistorie. Historielaget utgir Historisk årbok for Sortland. Formålsparagrafen lyder: «Sortland historielag har til formål å verne om den lokale kulturarv, ivareta tradisjoner om liv og arbeide i eldre tid, og å spre kunnskap om Sortlands fortid»

Medlemstallet pr. 2019 er 103. Tallet på medlemmer har variert noe de siste åra.   Les mer …
 


 
Kategorier for Vesterålen
 
Andre artikler