Skipreide

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Skipreide (norrønt skipreiða) (også skrevet skibrede og skipreite) var en administrativ oppdeling av Norge i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip.

Skipreidene lå ikke bare ved kysten, de fleste skipreidene i Trøndelag var innlandsreider opp langs de brede elvene i Trøndelag. For eksempel hadde skipreidene ovenfor Gaulfossen i Gauldalen foruten fiskale formål, herunder smier, tjærebrenning (tjurru) også som hovedoppgave å skaffe tømmer ned til reidene nedenfor der det ble bygget vikingskip (snekker) som kunne ros helt ut til fjorden.

Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er vet man ikke, men skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet og i flg. Snorre ble lovene utviklet/forbedret under Håkon den gode og Sigurd jarl på midten av 900-tallet.

Mot slutten av 1200-tallet ble skipreidene etterhvert kun fiskale formål, og skipreidene ble utgangspunkt for den administrative inndelingen i len for skatteformål helt frem til 1660-tallet.

En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.[1] Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.

Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i 1279 under Magnus Lagabøte.

Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av jarlen, eventuelt kongen. Mannskapet på et vikingskip ble plukket ut etter bestemte regler i lovenes leidangsbolker, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrenset oppad til hvert syvende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet, og det var fast prosedyre for dette stadiet. Det ble da utlyst allmenning, og vardene ble tent.

Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.

Oversikt over skipreider

Leidangen og skipreidene i Norge ca. 1300 I Heimskringla skriver Snorre om skipreide: «Kong Håkon satte en lov for hele landet langs hele kysten og så langt inn i landet som laksen går – han delte det i skipreider». Magnus Lagabøtes testamente inneholder en fylkesinndeling med navn og antallet skipreider.[2][3] Mange av skipreidenes navn er kjent fra andre kilder som Aslak Bolts jordebok, men mange opplysninger har også gått tapt. I hht. P. A. Munchs Beskrivelse over kongeriket Norge var de historiske fylkene i Norge inndelt i følgende skipreider:

Háleygjafylki

13 skipreider[4]:

Naumdælafylki

9 skipreider:[5][6]

Sparbyggjafylki

8 skipreider:[7]

Eynafylki

6 skipreider:[8]

Verdœlafylki

5 skipreider[9]:

Skœynafylki

6 skipreider[10]:

Stjórdœlafylki

8 skipreider[11]:

Strindafylki

4 skipreider:[12]

Gauldœlafylki

10 skipreider[13]:

Orkdœlafylki

8 skipreider[14]:

Norđmœrafylki

16 skipreider[15]:

Raumsdælafylki

8 skipreider:[16]

Sunnmærafylki

16 skipreider[17]

Firđafylki

15 skipreider:[18]

Sygnafylki

16 skipreider:[19]

Hǫrðafylki

32 skipreider:[20]

Rygjafylki

32 skipreider:[21]

Egđafylki

12 skipreider:[22]

Grænafylki

4 skipreider:[23]

  • Bamble (Bamble, Sannidal og Skåtøy)
  • Hovund (Gjerpen, Siljan og Eidanger)
  • Ulefoss (Holla, Lunde (ikke Ytre Flåbygd), Solum med Melum, Drangedal (ikke Tørdal))
  • Lindheim (Sauherad, Bø og Heddal)

Tunsbergsysla

6-7 skipreider:[24]

Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.

Oslosysla

7-8 skipreider:[23]

Sande er av P. A. Munch oppført under Tunsbergsysla, mens A. Steinnes mener Sande tilhørte Oslosysla.

Borgarsysla

12 skipreider:[26]

Ranafylke

16 skipreider:[26]

Spor etter skipreidene

Leidangskipenes naust har vært av betydelig størrelse. I 1247 var Bergens største bygning et naust på 54×36 m (1944 m²). Mange av nausttuftene er kartlagt av arkeologer, men det er fortsatt mulig å finne flere. I strandbeltet langs sørsiden av Beitstadfjorden er det påvist minst fem nausttufter over en strekning på 10 km, tre av dem blant de største som er kjent i Norge. Disse er 30–38 m lange og har en bredde på 13–19 m.[27]

Referanser

  1. ↑ Salomonsens konversationsleksikon om Ledang
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum «Kong Magnus Haakonssöns Testamente til de Fattige i alle Norges Skibreder, til Kirker, Kanniker, Klostre og Hospitaler.» av 1. februar 1277
  3. ↑ Edvard Bull: «Fylke» i «Scandia: tidskrift för historisk forskning» Band III, 1930
  4. ↑ Munch 1849: 66.
  5. ↑ Munch 1849: 70.
  6. ↑ Stedsnavn i Overhalla, na.no
  7. ↑ Munch 1849: 73.
  8. ↑ Munch 1849: 71.
  9. ↑ Munch 1849: 74.
  10. ↑ Munch 1849: 75.
  11. ↑ Munch 1849: 76.
  12. ↑ Munch 1849: 78.
  13. ↑ Munch 1849: 80.
  14. ↑ Munch 1849: 81f.
  15. ↑ Munch 1849: 86.
  16. ↑ Munch 1849: 90.
  17. ↑ Munch 1849: 94.
  18. ↑ Munch 1849: 98.
  19. ↑ Munch 1849: 102f.
  20. ↑ Munch 1849: 117f.
  21. ↑ Munch 1849: 126.
  22. ↑ Munch 1849: 131f.
  23. ↑ 23,0 23,1 Steinnes 1933: 57.
  24. ↑ Det gamle bygdestyre, Sigurd H. Unneberg
  25. ↑ Steinnes 1930: 370ff.
  26. ↑ 26,0 26,1 Steinnes 1933: 56.
  27. ↑ Mads Almaas (1988) «Nausttufter etter leidangskip» – Spor - fortidsnytt fra Midt-Norge, nr. 5.

Kilder og litteratur

  • Stig Berge (2013). Ordo Hospitalis Sancti Johannis Jerosolomitani - eorum fratres, canones et milites. ISBN 978-82-303-2430-1.
  • Munch, P.A.: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Utg. Wilhelm Grams Forlag. Christiania. Feilberg & Landmark. Kjøbenhavn F. H. Eibe. Moss. 1849. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sandnes, Jørn. Ødetid og gjenreisning : trøndsk busetningshistorie ca 1200-1660. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Andersen, Per Sveaas. Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800-1130. Utg. Universitetsforl.. Bergen. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Bolt, Aslak. Aslak Bolts jordebok. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Skevik, Olav. Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Utg. Nord-Trøndelag fylkeskommune. Steinkjer. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Steinnes, Asgaut: «Skipreidone på Follo» i Historisk tidsskrift. Oslo. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Steinnes, Asgaut: Gamal skatteskipnad i Noreg. Lut 2. Utg. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Leding : militær- og finansforfatning i Norge i ældre tid. Utg. Steenske. Kristiania. 1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Skipreide i Norsk historisk leksikon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skipreide&oldid=2530726»