Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Nordgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand Aasmund Saamundsen Nordgaard (Aasmund Saamundson Norgaard) født 1776 på Gjersund i Morgedal. Familen kommer fra Huvestad i Kviteseid, Telemark. Han døde på Dalen i 1864.Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». Les mer …
Thor Hansson Wraa (fødd 2. august 1912 i Kviteseid, død 13. oktober 2007 same stad) var gardbrukar. Han var son av Hans Torsson Wraa (1884-1938) og Tårånn Kristiansdotter Fjone (1884-1973). Thor hadde tre syskjen; Thor Hansson Wraa d.e. (1910-1911), Signe Marie Hansdotter Wraa (1916-1999) og Kristian Johan Hansson Wraa (1918-2003). Thor vart fødd på Gotuholt, i Lundevallgrendi i Kviteseid. Etter at faren døydde, budde han her i lag med mora og sine to syskjen, Signe og Kristian. Mora døydde i 1973, og då tok syskjenflokken over garden. Alle tre var ugifte, og ingen hadde ungar.
På garden hadde dei hest, kyr, sau og høner. Thor var født med ein hoftefeil, og sleit difor med det fysiske arbeidet. Kring 1960 reiste han til Oslo for å operere, men operasjonen vart mislukka. Han verka meir som ein administrator på garden, der det var broren som gjennomførte det tyngste arbeidet.På garden dreiv dei med tømmerhogst og tømmerkøyring i gamal stil, i tillegg til det vanlege jordbruket. På garden var det også eit gamalt bygdemeieri i kjellaren, men dette vart truleg avvikla omlag då faren døydde i 1938. Les mer …
Kviteseid historielag held til i Kviteseid kommune i Telemark. Det blei stifta ved eit konstituerande møte 10. oktober 1985 etter initiativ frå Arne Nordskog. Han og eit arbeidsutval gjorde det førebuande arbeidet, slik at det alt i dette møtet blei det vedteke lovar og arbeidsoppgåver for laget. Det blei óg valt styre der Olav Ibrekk blei den første leiaren. Han fekk med seg initiativtakaren, Arne Nordskog, Torleiv Lid, Anne Roholdt og Torvild Dalen. Les mer …
Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. (1991)
Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer. Les mer …
Dårelaupet er en smal renne i fjellet ved Fjågesundstraumen i Kviteseid kommune. Det fortelles at en mann som var dømt fra livet skulle bli fri dersom han kunne komme seg fram og tilbake over renna. Den dagen mannen skulle gå Dårelaup samlet det seg mange tilskuere, deriblant mange jenter. Mannen gikk frem og tilbake og var dermed fri. Men da han fikk se alle jentene sa han: «Ja, no vil eg gange ein gong for dei unge vene drosir, au.» (dros = jente.) Men denne gangen gikk han utfor fjellet og slo seg ihjel. Les mer …
|