Anna Colbjørnsdatter, portrett.
(født 1665 eller 1667 i
Sørum, død 1736 på
Norderhov) var prestekone på
Norderhov på
Ringerike, og fikk heltestatus da hun under
store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot
Kongsberg og
Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang
det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over
Hadeland og
Ringerike. De hadde to mål: Å falle general
Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved
Gjellebekk skanse i
Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte de dansk-norske forsyningene til
den beleirede Akershus festning via havnen i
Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over
Kongsberg Sølvverk.
Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.
Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården
Stein i
Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst
Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til
Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.
Les mer …
Kart over banen
Foto: Openstreetmap
Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.
Banen ble bygget som
nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom
Ådal, men ble ikke forlenget opp til
Valdres slik opprinnelig tenkt.
Les mer …
Nils Viker
Foto: Norske skiløpere b.5
(født 2. juli 1911, død 14. desember 2009) var en tannlege og fotograf fra
Ådal i
Ringerike kommune, bosatt på
Hønefoss hvor han hadde tannlegepraksis i 51 år. Viker fungerte som tannlege for
Milorg under
krigen og fotograferte flyslipp i
Vassfaret-området i 1944-1945. Han ble senere en ivrig naturfotograf og står bak en rekke bokutgivelser og filmer fra norsk natur.
Les mer …
Et tog i retning Bergen er i ferd med å passerer Tyristrand stasjon på Randsfjordbanen.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2020)
Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.
Over
Drammen er det forbindelse til
Oslo med
Drammenbanen og
Vestfoldbanen. Over
Hokksund er det forbindelse med
Sørlandsbanen i retning
Kongsberg,
Kristiansand og
Stavanger. I
Vikersund greiner den nedlagte
Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner
Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og
Bergensbanen mot nordvest. Ved
Hen stasjon greinet sidebanen
Sperillbanen av mot
Finsand ved
Sperillen i årene 1926 til 1957.
Les mer …
