| Om Ringerike
|
 Fra Veme nord på Ringerike med Norefjell i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020) Ringerike er et gammelt navn på området ved Tyrifjorden, lavlandet langs Randselva, Begna og Sokna og skogtraktene omkring disse. Dagens Ringerike kommune har navn etter området, men dekker et noe mindre areal. Hole kommune ligger også i det historiske landskapet, og Jevnaker kommune strekker seg noe inn i det. Den eldste navneformen er Hringariki, sammensatt av hringr og rik, «ring» og «rike» eller «landskap»
Ringerike ble tidlig befolka på grunn av den fruktbare jorda. Allerede for omkring 8000 år siden var det fangstplasser ved Viul, og de første faste bosetningene antas å være fra omkring 3000–2000 f.Kr. ved Røyse og Stavhella. I jernalderen har det vært en økning i befolkning og antall bosetninger, og Ringerike ble etterhvert et småkongedømme. To av kongene fra vikingtida er særlig kjent: Halvdan Svarte og Sigurd Syr ble begge fedre til rikskonger. Trygve Olavsson og Harald Grenske var ifølge en kilde også småkonger på Ringerike, men knyttes normalt til andre områder. Mytene forteller om en annen konge, Ring, som skal ha gitt navn til området, men han har høyst sannsynlig aldri eksistert i virkeligheten. Også ringerikingen Fridtjof Frøkne er nok bare mytisk. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Nils Viker Foto: Norske skiløpere b.5 (født 2. juli 1911, død 14. desember 2009) var en tannlege og fotograf fra Ådal i Ringerike kommune, bosatt på Hønefoss hvor han hadde tannlegepraksis i 51 år. Viker fungerte som tannlege for Milorg under krigen og fotograferte flyslipp i Vassfaret-området i 1944-1945. Han ble senere en ivrig naturfotograf og står bak en rekke bokutgivelser og filmer fra norsk natur. Les mer …
 Yngvar Kjelstrup fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Yngvar Kjelstrup (født 16. mai 1887 i Norderhov i dagens Ringerike kommune, død 5. juni 1986) var sjøoffiser, senere mangeårig havnerådmann i Oslo. Som pensjonist var han en periode kaptein for skoleskipet «Christian Radich». Han deltok også i motstandarbeid under andre verdenskrig.
Kjelstrup var en av 11 søsken, men faren døde tidlig, og som 16-åring dro han til sjøs. Han utdannet seg som marineoffiser ved Sjøkrigsskolen i Horten, og tjenestegjorde et par år på panserskipet «Norge».
Kjelstrup var deretter ansatt i tollvesenet, før han etter utbruddet av første verdenskrig ble innkalt til nøytralitetstjeneste. Han var først nestkommanderende på mineleggeren «Brage», deretter sjef på bevoktningsfartøyene «Scott» og «Hobart». I 1917 ble han nestkommanderende på mineleggeren «Glommen» , senere på «Frøya», før han ble dimittert i 1918.
I 1919 ble Kjelstrup sekretær i Kristiania havnevesen. Da stillingen som havnerådmann i Kristiania ble opprettet i 1923, fikk han denne. Fra 1935 var han også havnefogd i Oslo. Les mer …
 Abraham Wilhelm Støren. Foto: Ukjent, hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960. Abraham Wilhelm Støren (født 18. august 1829 på Norderhov i Buskerud, død 10. april 1910) var prest. De siste 22 årene av sitt yrkesliv var han sogneprest i Meldal. Abraham Wilhelm Støren var sønn av postmester, premierløytnant, samt ordfører i Norderhov (1848-49), Peter Johan Støren (1800-85) og Helene Andrea Aabel (1804-94). Farsslekten kom fra Trøndelag og Støren-navnet begynte med hans oldefar, prosten Johan Støren (1715-1792), som tok navnet etter hjembygden sin da han studerte i København. Abraham Wilhelm ble oppkalt etter sin farfar, som var Johans sønn, sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1764-1841). Abraham Wilhelm var fetter av distriktslege Eilert Støren (1860-1929), som han bodde et steinkast unna da de begge hadde embete i Meldal.
Han ble gift i 1856 med Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). De fikk i alt 12 barn, blant disse var biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956) og meieriteknologi-professor Kristoffer Støren (1873-1958). Støren ble student i 1849 og cand theol. i 1855. I 1856 ble han personellkapellan i Øvre Borgarsyssel prosti, og i 1867 sogneprest i Trysil. Les mer …
 På dette bildet fra bispemøtet i Kristiania høsten 1877 sitter biskop Jørgen Moe foran helt til høyre. Jørgen Moe (født 22. april 1813 på Øvre Mo i Hole i Buskerud, død 27. mars 1882) var biskop, forfatter og folkeminnesamler, særlig kjent for samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen, som Asbjørnsen og Moe. Jørgen Moe var sønn av gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846). Han ble gift i 1854 med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833-1913), datter av generalmajor Frederik Moltke Sørenssen (1800–1881). Jørgen Moe var far til blant andre kunsthistoriker Vedastine Aubert (1855-1933), lærer og folkeminnesamler Marie Vilhelmine Moe (1856–1940), folkeminneprofessoren Moltke Moe (1859–1913) og juristen og ingeniøren Ole Falk Moe (1861-1913).Jørgen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) på slutten av 1820-tallet. De begynte å samarbeide om eventyrinnsamling i 1837, og foretok en rekke innsamlingsreiser i Norge. De utga, som Asbjørnsen og Moe, heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Tobindsverket Norske Folkeeventyr, samlede og fortalte af P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe ble utgitt i 1851. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871.
Til forskjell fra folkeeventyrene har Jørgen Moes pionerarbeid med å samle og studere norske folkeviser vært lite kjent. I 2019 gav Ørnulf Hodne ut boka Jørgen Moe og folkevisene. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Ringerike
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
