 Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka Den trønderske familie Lindeman. (født 27. februar 1816 i Trondheim, død 12. mars 1879 i Dalen, Strinda) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under Thomas Tellefsen i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at Den musikalske Forening i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester.Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente.I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet.I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida.Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim. Les mer …
 Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel. (født ca. 1673 i Trondheim, død på skafottet 8. mars 1723 i København) var gårdsbestyrer og prokurator i Harstad, byfogd i Bergen, amtmann i Lister og Mandals amt, prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård Nedre Harstad ( Seljestad). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. Les mer …
 Olav Engelbrektssons segl. Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil. Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.
I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson. Les mer … | 
