Harstadutstillingen 1911
Harstadutstillingen 1911 ble avviklet på Hamnneset i Harstad fra 8. til 24. juli 1911. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da..
Under Tromsø amts landhusholdningsselskaps årsmøte i 1909 foreslo ordføreren i Trondenes, høyesterettsadvokat Karl Andreas Hanssen, «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for Nord-Norge. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. Hurtigruta brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i Kristiania og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!
Planen tar form
Advokat Hanssens forslag gjorde at landhusholdningsselskapets formann, meierimester Ole Nilsen Nordmo fra Målselv i Indre Troms, satte seg i forbindelse med «landhusdirektøren og andre autoriteter». I mars 1910 fikk Nordmo sammenkalt et møte «på Harstad» av representative og «interesserte mænd fra amtet». Dette møtet laget en foreløpig plan for utstillingen, organisert i 7 avdelinger: Avd. 1: Meieriprodukter. Avd. 2: Produkter av og for landbruk. Avd. 3: Skogbruk. Avd. 4: Husflid. Avd. 5: Redskaper og maskiner. Avd. 6: Fiskeriprodukter. Avd. 7: Fiskeriredskaper etc. Til formann og nestformann i utstillingens hovedstyre ble valgt høyesterettsadvokat Hanssen og grosserer Bertheus J. Nilsen. Som sekretær ansatte man etter en tid kaptein Frisvold. Harstad håndverk- og industriforening valgte seg et styre på tre medlemmer med malermester Bernhard Gaarde som formann til avdelingen for håndverk og industri.
Med Nord-Norge inn i sin tid
«Utstillingen i 1911 var på mange måter et forspill til den store nasjonale utstillingen i 1914», skriver historikeren Kjetil Kvist i Norsk Numismatisk Forenings medlemsblad. Advokat Karl Hanssen var åpenbart en pådriver for det nye som banet seg veg. Så hadde han da også de beste forutsetninger for å se at utviklingen var på veg. Han var sønn av den erfarne skipsbyggmester Carl Andreas Hansen som i 1906 kom til Harstad og startet med konstruksjon og bygging av fiskebåter i tre med bedriften Harstad Skibsverft. På landhusholdningsselskapets generalforsamling i 1910 foreslo Hanssen at det ble dannet en husflidsforening i amtet. Hanssen ble valgt til formann i utstillingsavdelingen for husflid. Dette var en mann som forsto nødvendigheten av å ta med seg fortida inn i framtida. Slike utstillinger slo for alvor igjennom med den store utstillingen i London midt på 1800-tallet og Paris-utstillingene i 1880-åra og 1900. I Norge kom nasjonsjubileumsarrangementet i Kristiania i 1914. Harstadutstillingen la etter hvert større og større vekt på de teknologiske, kulturelle og sosiale framskritt i landsdelen. Utstillinga ble slik et ledd i det store nasjonsbyggingsprosjektet med fokus på Nord-Norge. I Tromsø hadde man hatt en rimelig stor utstilling i det tre etasjers Grand hotell i 1870 og i forbindelse med Tromsø bys 100-års-jubileum i 1894, men ingen av dem kan måles mot det man nå la opp til i Harstad. Harstadutstillingen siktet mot å vise landsdelens utvikling og potensiale. Ei ny tid var i emning.
Imponerende forarbeid
I utstillingskatalogen finner vi navna på alle prisdommerne og nær 750 utstillere. Dertil vet vi at et ukjent antall kom så sent at de ikke fikk plass i katalogen. Vi aner at dette ga om lag 830 utstillere som stilte i den alminnelige konkurransen om å få respektive gull-, sølv-, eller bronsemedalje; eventuelt «hæderlig omtale» for sine produkter. Firmaene som forhandlet båtmotorer; tidens nyvinning innen det som skulle minke slitet for fiskerne, er ikke med her. Vi vet ikke hvor mange de var, og slett ikke hvor mange båtmotorer de stilte opp med, men i henhold til utstillingskomiteens opptegnelser og avisenes beskrivelser, var utvalget enormt. Større og mindre eksplosjonsmotorer var utstilt i den 250 kvm store motorhallen som ble satt opp kun for det formål å få plass til «ekstra-motorene». I tillegg kom de mange større og mindre dampmaskiner fra lokale produsenter, og ikke å forglemme den snertne motoren som en av Olsvikbrødrene fra Grytøya hadde funnet opp.
Hamnneset ble valgt som utstillingsområde. I slutten av november ble materialene til utstillingens hovedbygning, lagret her. De var innkjøpt fra Bergensutstillingen 1910. Anbud på oppføring av bygget måtte innleveres innen 10. mars 1911. Det kom stadig vekk nye innspill om hva som burde bli gitt plass i utstillingen. Harstad Tidende fortalte at det var kommet henvendelser om å gi plass til eldre møbler og husgeråd. Styret lot seg ikke be to ganger. Antikviteter; møbler så vel som redskaper til husbruk, på marka og i båten, ville gi et godt bilde av fedrenes liv og levnet. Først kom en kunngjøring om at utstillingen ville gå fra 8. juli i ca. 14 dager. Den var nå utvidet til å omfatte hele «Tromsø stift» - Nord-Norge. Andre som hadde ønske om å delta, måtte henvende seg til arbeidskomiteen. De ville da delta utenfor konkurranse, og for øvrig stille ut på de betingelser komiteen fastsatte. Påmelding måtte inneholde opplysning om gjenstanden kunne stilles ut ute, eller i hus. Videre om hvor stor plass som trengtes på fri mark, gulv, vegg eller bord, og måtte være på plass innen 5. juli. Dette gjaldt også fartøy og båter som skulle ligge på havna.
Påmeldingsfristen var satt til 31. mai 1911, som ble forlenget til 7. juni, og 12. juni kunne de som enda ikke har fått meldt seg på, «ikke komme med i utstillingskatalogen», men i en tilleggskatalog. Innkvarteringskomiteen gikk ut og ba folk stille ledige rom til disposisjon for tilreisende. Hoteller, pensjonat og annet ble snart fulle. De ba folk om å holde rimelige leiepriser, «opptrekkeri ville ikke tjene byens renommé».
Utstillingen måtte ha vaktmannskaper, og damer til å binde forskjellige kranser. Dette ga muligheter både for kvinner og menn til å tjene seg en ekstra-skilling. Fest- og arrangementskomité var valgt, og hovedstyret appellerte til byens huseiere om å sørge for å ha det rent og pent foran boligene. De som hadde flaggstang ble bedt om å heise flagget både under åpningshøytidelighetene mellom kl. 1130 og 1330, på søndagene og til andre spesielle anledninger.
Det ble laget tre avdelinger der Landbruksavdelingen var inndelt i fem underavdelinger: 1: Maskiner og redskaper for landbruket og dets binæringer. 2: Produkter av og for landbruket. 3: Skogbruk, 4: Meieri og 5: Husdyr. Industri-, håndverks- og husflidsavdelingen hadde to underavdelinger: Industri og håndverk og Husflid. Fiskeriavdelingen, fikk også to underavdelinger: Fiskeredskaper og Fiskeriprodukter.
For å få gjennomført utstillingen i alle nødvendige ledd ble i alt 40 personer utvalgt som prisdommere.
Økonomiske sikkerhetsventiler
I oktober 1910 var det bevilget 5000 statlige kroner til utstillingen. Det var gitt på betingelse av at tilsvarende bidrag ble stilt av distriktets kommuner eller private. Ved inngangen til november 1910 var det kommet tilsagn fra følgende lokale bidragsytere: Tromsø amtskommune, Harstad kommune, Trondenes kommune, Ibestad kommune, Salangen kommune, Dyrøy kommune, Berg kommune, Haalogalands ds selskab og Kvæfjord Sparebank med beløp varierende fra kr 50 til 1500, til sammen kr 3675.
Harstad Handelsstands Forening stilte et foreløpig beløp på kr 100 til de første løpende utgifter, som de bebudet ville bli økt. Man ventet seg større bidragsytere; blant andre Trondenes og Ibestad Sparebanker. Hans Methi forteller i boka om Trondenes Sparebank fra 1938 at banken bevilget 500 kroner. Men næringskomite nr.1 avslo søknaden om å bevilge 2500 til konkurransen man ville arrangere for å utvirke best mulig hygiene og arbeidsforhold om bord i motoriserte fartøy.
Bygningsmasse
Lokalavisene visste å fortelle at utstillingens hovedbygning var bygd i italiensk renessanse og skulle huse skogbruk og landbruk, husflid, kunstflid og håndverk og fiskeri. Motorhallen ble plassert litt tilbaketrukket i forhold til hovedbygget, som vi forstår må ha vært omtrent der Sivert Eidnes seinere bygde sine forretningslokaler i Havnegata 14-16. Musikkpaviljong og danseplatt må ha vært ved siden av hovedbygget, mens restaurantbygningen ble plassert på Hamnneshågen – der Nord-Norges Salgslag bygde etter at haugen var sprengt vekk, altså der Høgskolen i Harstad / Universitetet langt seinere fikk tilhold.
Stort program
26. juni sto programmet for utstillingsdagene fra og med 8. til og med 17. juli på trykk i Harstad Tidende. Her ble det også gjort rede for åpningstidene som på hverdager var fra kl. 1000 til 2200, og søndager fra 1200 til 2200. Restauranten skulle ha åpent hele dagen til kl. 2400. Videre ble det reklamert med militærmusikk og dans hver aften. Inngangspengene på åpningsdagen var satt til 50 øre, og mens det på de øvrige dager kostet 25 øre var prisen 2 kroner for et partoutkort. Men 6. juli kom det en korreksjon, programmet for åpningsdagen; 8. juli var endret: Først ville det bli musikk gjennom gatene, og kl.1200 presis ville «Brigademusiken» spille «Festmarsj», komponert av løytnant Jøsvold, så skulle det framføres en sang, før «stiftsamtmand» Boye Strøm ville åpne utstillingen. Høytideligheten ville så avsluttes med sang og musikk. Etter det seremonielle var det igjen Brigademusikkens tur, nå fra utstillingens egen musikkpaviljong. Kl. 1800 ville det bli duket til festmiddag i underoffisersskolens gymnastikksal. I annonsen for dette ble det opplyst å være plass til 120 personer, til en pris av 15 kroner per par, eller kr 10 for herrer og kr 5 for damer. Tegningslisten var utlagt i butikken til Harstad øl- og vinsamlag. Og også her ville Brigademusikken spille, før de kl. 2100 skulle avslutte dagen med dansemusikk på utstillingens danseplatter. Inngangsbilletter var «tilkjøps» i frk. Bakkes bokhandel og Harstad papirhandel, men også ved inngangens billettkontor, hvor det og ble tildelt pressebilletter.
Noen dager seinere annonserte Harstad kommune om middag under utstillingen. Kommunen skulle ha festmiddag i gymnastikksalen for et begrenset antall deltagere onsdag 12. juli kl. 1800 til en pris av 10 kroner per par, og mens en enkel dame fikk servering for 4 kroner måtte enkle herrer ut med 6 kroner for det samme. Tegningslistene til dette arrangementet var utlagt i frk. Bakkes butikk og Harstad Øl- og Vinsamlags utsalg.
Omfattende
Dagen før utstillingen var det kommet mer enn 250 påmeldinger bare til landbruksavdelingen, og husdyrutstillingen meldte om mer enn 500 dyr. Til industri-, håndverk- og husflidsavdelingen var innmeldt flere hundre gjenstander. Men det lå an til at fiskeriavdelingen ville bli den største. Motor-utstillingen var den til da den største i Norge. Det ble bygd egen motorhall. De større fartøyene som var ankommet, med og eller uten motor, skulle fortøyes langs Hamnneset. Først og fremst var dette en utstilling å bli stolt av; den ville fremme interessen for Nord-Norge. «Alle maa møde op. Dette gjælder gaardbrugere som haandverkere, og ikke mindst fiskere.», sa Harstad Tidende. På underholdningssiden merker vi oss at Cirkus Varieté var det store trekkplaster. De var også plassert inne på utstillingsområdet; ved restaurantbygningen, oppe på Hamnneshågen og kunne by på «Stor Gala-Præmiere-forestilling» på åpningsdagen, samt to forestillinger den påfølgende søndag. Prisene varierte mellom kr. 1,50; 1,00 og 50 øre med halv pris for barn.
Avholdsfolket mobiliserte
Da arbeidskomiteens søknad om bevilling til å skjenke øl og vin i utstillingsrestauranten ble innvilget, kom det en skarp reaksjon fra «avholdsfolkets fællesutvalg». Åpent brev ble sendt bystyret der de innstendig ba om ikke å gi en slik bevilling. Avholdsfolket foreslo heller å stenge alle skjenkesteder i byen under utstillingen. Brevet var signert av utvalgets formann, Jonas Sæbø. For losje «Asbjørn Selsbane» signerte Ole Eriksen og Jentoft Ness, for losje «Forposten» signerte Adolf Holm og Gønner Berg, for Harstad Totalavholdslag signerte fungerende formann P. Gyth-Dahl. I tillegg finner vi disse signaturene under brevet: N. Bjørhovde (skolestyrer), E. Stangeland, kaptein i Frelsesarmeen, baker Hans T. Johnsen og Josefine Istad fra Det Hvite Bånd.
Søndag 16. juli arrangerte avholdsorganisasjonene et demonstrasjonstog som samlet godt 2000 mennesker. De gikk ut fra Torvet gjennom Fjordgata, Verftsgata, Storgata, Eriks gate, Asbjørn Selsbanes gate, Erlings gate, Haakons gate, Strandgata, Tore Hunds gate, Tordenskiolds gate og Havnegata til Olavs plass, som seinere ble til Rikard Kaarbøs plass. Her holdt generalsekretær Markhus «en glimrende tale» der han tok utgangspunkt i Osvalds skjebne i Ibsens «Gjengangerne». Kl. 2000 ble det stevne i Arbeidersamfundet med foredrag av redaktør T. Davidson med tema avholdsvitenskap og major Kvam tok opp avholdssakens stilling i vår tid.
Selskapet for Norges Vel
Det kgl. selskab for Norges Vel, som ble landhusholdningsselskapenes sentralorganisasjon fra 1809 hadde mottatt utstillingskomiteens invitasjon med den største glede, og la årsmøte og den obligatoriske foredragsserie til Harstad under utstillingen. I mai 1911 ble selskapets program trykt på første-sida i Harstad Tidende, mens Haalogaland laget en redaksjonell betraktning. Her skulle bli foredrag om melkefeets foring av overlærer Isaachsen ved landbrukshøgskolen, vandrelærer L. Bjerkeng fra Tana ville innlede til debatt om storfe-driften i nord med vekt på forholdene i Finnmark, mens skoginspektør Nilsen fra Helgeland ville tale om skogbruket i nord. Husflid og problematikken rundt dette ville direktør Henrik Grosch fra kunstindustrimuseet ta seg av. Et annet særs aktuelt tema var mer generelt omkring landbruket i Troms, noe Harstad-mannen fylkesagronom Harald Giæver ville belyse. Småbrukere ville også få sitt gjennom en agronom fra Helgeland, mens «sauens ernæring vinter og sommer» ville bli tatt hand om av landbruksskolebestyrer Sæland fra Alvdal. Gjennom referater fra utstillingen i nær alle landets aviser må hele Norges befolkning ha blitt kjent med de gode og matnyttige foredragene som ble holdt på Bethel i Harstad den sommeren.
Utstillingen fikk overført to sølvmedaljer og en bronsemedalje fra Det kgl. selskap for Norges Vel til husflidsavdelingen. Dessuten ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvkrus som ærespremie for sin utmerkede samling av sidet nordlandsfe.
Marinen
Tromsø Stifts Distriktskommando ble flyttet fra Tromsø til Harstad i 1899 og 6. Brigade ble til 6. Distriktskommando fra 1. januar 1911. Nå ville man også markere sjøstridskreftenes tilstedeværelse i nord. I mai 1911 fikk Harstad Tidendes lesere vite at to panserskip og en del torpedobåter ville besøke utstillingen i juli. Fram gjennom hele juni og ut i juli blir det reklamert for «orlogsfartøi-besøket». 14. juli kom panserskipene «Eidsvold» og «Harald Haarfagre» med respektive 270 og 249 manns besetning. Dertil kom torpedojageren «Valkyrien» med 59 mann og åtte torpedobåter, som hver hadde mellom 18 og 20 mann om bord. Skipene ble selvsagt gjenstand for adskillig oppmerksomhet. Lørdag og søndag var det adgang til besøk om bord, noe mange benyttet anledningen til. Søndags kveld ville skipene vise fram sine lyskastere, men da nattemørket ikke senker seg i denne landsdelen på denne årstida, virket ikke seansen som man hadde håpet. Det ble kun et blekt kunstig lys å se. Natt til mandag forlot panserskipene, men torpedobåtene ble liggende en tid lenger i forbindelse med øvelser i «Harstad-avsnittet og rekognoscering av Vesteraalen» i følge Tromsø Stiftstidende av 18. juli 1911.
Norigs ungdomslag
14., 15. og 16. juli skulle Norigs ungdomslag ha årsmøte i Harstad. Det var første gang stevnet var lagt så langt nord. Årsmøtet var lagt til ungdomslokalet (som seinere ble Sangens Hus) i Strandgata 36. Stevnet var lagt til Bethel der direktør Grosch skulle snakke om husfliden. Kl. 2100 ville det bli utflukt til Bjarkøy for Harstad ungdomslag og de delegerte til landsmøtet. Lørdag 15. juli ble det årsmøte for fylkeslaget i ungdomslokalet. Søndag skulle Hognestad preke i Trondenes kirke der det ble ofring til kirkas restaurering. Etter avslutningsfesten i Bethel gikk delegatene om bord i D/S «Heimdal». På reden møtte de orlogsflåten som var på vei inn. «Det var eit stolt syn, daa herskipi kom dampande. Først kom «Eidsvold» like etter kom «Harald Haarfagre». Så fulgte fire torpedobåter, og etter dem kom «Valkyrien» og til slutt ytterligere fire torpedobåter, i alt 11 skip. «Dei vart mottekne med hurrarop og vifting». «Daa herskipi hadde ankra paa hamni, gjekk «Heimdal» ein tur rundt deim medan stemnelyden song «Ja vi elsker dette landet». Senere ble det fest for utsendingene i ungdomslokalet. Redaktør i Tidens Tegn, Ola Thommessen, takka for han hadde fått lov til å være til stede. I sin tale sa han blant annet: «ungdomssaki var ei av dei beste og største saker som var uppe i tidi». Han hadde knapt hørt så gode og vel berådde innlegg i dagens debatt av bøndene, og uttrykte stor glede over å ha lært litt av denne landsdelen å kjenne. «Nord-Norge hadde fyrr vore lite paa-akta, men heretter skulde det bli andreleis, for her var arbeidsjord, her var so mykje rikt, stort og gildt, at det var hugnad for aa gjera noko for denne landsdelen.»
Skytterstevne
Senja skyttersamlag brukte også utstillingen som arena. De arrangerte samlagsskytterstevne på Heggenkollen 16. og 17. juli. Hit kom skyttere fra Gausvik, Troms Innland, Senja, Dyrøy og Salangen for å nevne noen. Kjøpmann Andreas Fuhr fra Trondenes Skytterlag ble gjenvalgt som formann etter stevnet og fikk blant andre Hans Alstad; ihuga korsanger og fanejunker med seg i «bestyrelsen».
Kampen om nyhetene
I 1911 kom ikke lokalavisene ut hver dag i uka. Men de konkurrerte. 13. mai 1911 hadde Haalogaland ei hel avisside om utstillinga, der halve sida var kopiert fra forsida på den 280 sider store utstillingskatalogen. Her fikk leserne med seg hele utstillingens omfang, sammen med utstillingens egen logo: Et innrammet maleri med et tannhjul lent opp mot ei sildenot og ei sildetønne, men også en plog oppstilt under et stilisert bilde av Trondenes kirke. Ei stor furu står til høyre bildet og til venstre har kunstneren også fått plass til ingeniørenes konstruksjonsredskaper. Harstad Tidende hadde ingen slike store oppslag, men de meldte at det var valgt en pressekomité for utstillingen bestående av adjunkt Marstrander, redaktør Moe (HT) og bladstyrar Eide (Haalogaland).
Harstad Tidende kom ut mandag og torsdag, og Haalogaland kom onsdag og lørdag. Derfor fikk avisa Haalogaland presentere sin reportasje fra utstillingen samme dag den åpnet, mens Harstad Tidendes lesere ikke fikk referatet før mandag den 10. Det er i grunnen ikke mye som skiller de to avisene. De rapporterte rimelig likt fra åpningsseremonien hvor utstillingskomiteens formann, advokat Hanssen gis full honnør for engasjement og iver etter å få vist hva landsdelen er kapabel til. Både brigademusikkens framføring av løytnant Jøsvolds «Festmarsj» og oberstløytnant C. Møllers kantate, framført av Harstad Mandssangforening fikk gode omtaler, men Harstad Tidende vektla at det var brigademusikken som fikk publikums største oppmerksomhet. Da så stiftsamtmann Boye Strøm besørget den offisielle åpning av utstillingen gjennom å konstatere at senteret i «Nordlands folkerikeste bygder» var Harstad, ser vi stoltheten velte mot oss fra begge avisenes spalter.
Begge avisene vektla hva folk kunne vente seg på utstillingen, de nevner i fleng Kristoffersens verksteds monter, Lars Kinsarviks møbler, smørfabrikken Nora og Fram-fabrikken på Melbu, som produserte oljeklær til fiskere, sammen med glimt inn i husflids- og fiskeriavdelingen med alskens produkter.
En distinkt forskjell var det dog: Haalogaland fant at lokalitetene var for trange, mens Harstad Tidende valgte å ha fokus på hvor vakker hovedbygningen var, samt at Harstad var Nord-Norges vakreste by. Begge påpekte at landbruksavdelingen var noe «avkortet», både med hensyn til produkter og landbruksmaskiner. Husdyrutstillingen fikk skryt i Harstad Tidende, men ble ikke omtalt av Haalogaland, antakelig av den enkle grunn at avisa skulle komme ut samme dag. Derimot ser vi at Haalogalands reporter har latt seg imponere av de mange motorene som sto utstilt i hallen et stykke unna hovedbygningen. Men det var den lokalproduserte motoren som Olsvik hadde funnet opp som fikk Haalogalands største oppmerksomhet: Motoren var av en ny type. Den gikk godt og brukte en bagatell av petroleum. Olsvik hadde laget denne ene motoren som han brukte selv, og den var ikke større enn at den lett kunne bæres av en mann. (Olsvik må være en av tre brødre som i folketellinga fra 1900 står oppført som instrumentmakere. De er best kjent for sine harmoniumer, laga i Olsvika på Grytøya). Litt pussig, men Harstad Tidende nevner bare motorene «i forbifarten», og har heller ikke fått med seg sensasjonen fra Grytøya.
Haalogaland forteller om alle pressefolkene som var møtt fram til åpningen av utstillingen: redaktøren av Tidens Tegn, O. Thommesen, Øksnevad fra Bergens Tidende, Edv. Welle Strand i Bergens Aftenblad og pastor Christensen for Tromsø Stiftstidende. I Harstad Tidende kunne man lese at det ble holdt godt og vel 30 taler under festmiddagen, og at en representativ forsamling var til stede: «Utstillingens præces, stiftamtmann Strøm, direktør for den alm. brandforsikringsindrætning i Kristiania Karl Olsen, redaktør O. Thommessen Kristiania, fiskerikonsulent Dahl Bergen og grosserer Frederiksen Melbo.»
Onsdag 19. juli hadde Haalogaland en lengre reportasje fra utstillingens skogavdeling, som blant annet forteller om Maalselvens planteskoles kasser med gran, furu og lerketre-planter, men også Helgelands skogselskaps pene utstilling og skogplanter Helgesen fra Målselv sine nåletrær på kartong. Alle disse tre ble da også sølvmedaljer til del. Konklusjonen ble at «utstillingen på flere områder viser at Nord-Norge er lenger fremme enn de langt fleste aner». 22. juli rapporterte signaturen I.L. i Haalogaland fra utstillingen. Han betegnet utstillingen som et betydelig framskritt for Nord-Norge, især når man målte den etter framgangen fra Tromsø-utstillingen 1894. Den store tilstrømningen fra bygdene var et tegn på at folk ville se og lære; ta inntrykkene med hjem, som igjen ville gi impulser og virke til tiltak på så mange områder. I forhold til skogbruk sa han seg helt enig med forstmann Helgesen om at Nord-Norge og ikke minst Tromsø amt igjen kunne bli et skogland, om folk tok til vett og startet skogplanting i stor skala. Han viste til distriktslege Borchgrevink, som for 25 år siden hadde begynt å plante i hagen på Ibestad og vist at det går an å få gran, furu, lerk, lønn og mange andre slag til å vokse og trives her. Så sammenlignet han husflidsutstillingen med hva han hadde sett på andre kanter av landet der husfliden har dype røtter. Her i nord var man for lærlinger å regne. Men at det var mye pent å se på, benektet han slett ikke, i det han trakk fram den vakre samlingen av vevnad gjort av Pernilla Vik, Kvæfjord og det åklevevde veggteppet som frk Saugestad, lærerinna fra Ibestad stilte ut. Imidlertid savnet han mer husflid gjort av menn, hvorpå han nevner Lars Kinsarviks vakre og rikholdige samlinger.
Haalogaland gjorde bruk av mer «profesjonelle» folk til å lage reportasjer fra utstillingen enn det Harstad Tidende gjorde. 26. juli var det en vektig betraktning om landbrukets stilling i regionen, skrevet av landbrukseksperten Olav Kokk, som antagelig var her i følget med Selskapet for Norges Vel. Kokk visste å fortelle at ved neste korsvei så ville nok alle forstå stiftsamtmandens ord i åpningstalen om at landbruket var stiftets viktigste næringsvei. Avisas egen reporter berømmet brigademusikken, som tross at de var få, klarte å holde musikken i gang hele dagene. Det holdt humøret oppe hos folk, som ellers slet med gråvær og regn.
29. juli fortalte Haalogaland at tilstrømningen hadde vært mye større enn forventet, og at det lå an til ikke å bli underskudd, som var det vanlige ved slike utstillinger. Avisa konkluderte med suksess, som også ble understreket av at den trykket nær hele intervjuet som Aftenposten hadde hatt med landbruksdirektør Tandberg om utstillingen.
Fe-sjået
Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten. Husdyrutstillingen hadde fått plass på området hvor Esso-stasjonen under posthuset langt seinere kom i Storgata 22-24, og som Forsvaret den gang benyttet til oppstillingsplass. Det ble ikke tildelt noen 1. premier, men oksene «Valdemar», «Thor», «Odin» og «Thor» henholdsvis fra Kasfjord, Vaagen, Utstrand og Sørdalen kvegavlsforening i Bardu fikk 2.-premie. For grupper av kyr fikk både Elias Olsen, Vika, Elias Weltzien-Holst, Sama, Ole Kristiansen, Kaltdalen, Joakim Pedersen, Kaltdalen, Mads Johansen, Kasfjord og Søren Normann, Røkenes 2. premier à kr. 25,-. Vaagen og Kvæfjord kvegavlsforeninger sine samlinger fikk også 2. premie, som var på hele 50 kroner (pr. 2018 tilsvarte det i overkant av kr 3100). L.M. Hansen, Kulseng og fru Rikard Kaarbø fikk 3. premie, pålydende 25 kroner. Svine-avlen må ha stått svakt. Det var kun Esaias M. Gamnes som fikk en 10-krones 3.-premie for ei purke i tillegg til at P. Vold, Hemmestad i Kvæfjord, fikk en oppmuntringspremie på 8 kroner for si sugge. Blant de 56 hoppene som stilte til bedømming ble 21 premiert med 15 kroner. Samtidig utløste premien to bedekningssedler til en samlet verdi av 16 kroner til hver av de 21.
Medaljører
Medaljene ble ikke delt ut med en gang. De premierte ble tildelt diplomer for gull-, sølv- eller bronsemedalje, og formodentlig fikk de tilsendt medaljene når de var preget, etter utstillingen. Selve medaljen krever noen ekstra kommentarer. På samme måte som utstillingen ville framheve det moderne og utviklede næringslivet i landsdelen, bærer medaljen fram datidens moderne stilretninger. Den er ikke et vanlig produkt fra samtidens medaljegravører. Forsiden av medaljen har et forenklet vikingskip med «FREMGANG» preget langs skipet, midt i feltet, og store massive bokstaver i teksten rundt. Baksiden ligner nærmest et vikingskjold, med tydelige ornamenter. Det er ikke helt klarlagt hvor medaljen er preget. I protokollene etter firmaet H. Rui i Trondheim finnes en medalje oppført under 1912, som passer til belønningsmedaljen fra Harstad. Josef Smedja står det i margen, og det virker sannsynlig at det er han som er kunstneren bak medaljen.
Fra premielistene finner vi at bare fem ble tildelt gullmedalje. Hele 50 ble tildelt sølvmedalje og 79 bronsemedalje. Medaljen er sjelden, men prisvinnerne var nok mer glad for å eie medaljen, enn dagens medaljesamlere. De første bedømmelsene ble gjort i meieriavdelingen. Her ble det utdelt fem sølvmedaljer hvorav meieriene i Harstad, Kvæfjord og Vefsn fikk hver sin for smør sammen med Bendiks Vik i Kvæfjord og «Det lappiske barnehjem» i Rotsundelv i Nordreisa kommune. Ni smørprodusenter og 15 osteprodusenter fikk bronsemedaljer.
Kontorsjef Simon Moe, Harstad hadde levert inn objekt nr. 52 i kategorien Redskaper, maskiner, fartøier og utstyr; «Modell og bilder av patentert skipsdaviter», og ble med det den eneste fra Sør-Troms som fikk tildelt utstillingens gullmedalje. Men i tillegg til de tre forannevnte fikk utstillere fra Harstad-regionen sølvmedaljer innenfor følgende kategorier:
- Produkter av og for landbruget.
- Brødrene Heide, Fuhr, Trondenes for bygkorn
- Jakob Johansen Vaskin, Trondenes for korn fra 1909
- Nils Kristoffersen Akerøy, Trondenes for bygkorn
- Maskiner og redskaper for landbruget og dets binæringer.
- Ole Pedersen, Gamnes for plog og spisslede
- Hans Andreassen, Tennvassåsen for handvognhjul
- Peder Olsen, Tømmeråsen for styrslede (spisslede)
- Aron Arnesen, Gamnes for høyvogn med grind og 1 trillebår
Havebrug, herunder bærvine og safter.
- Fru Marie Mikkelsen for hermetiske grønnsaker, bær og syltetøy
- Fru Wibe Bjørnsen, Gausvik for rabarbravin fra 1908, 1909 og 1911
- Fru Emilie Lund, Bjarkøy for stikkelsbærvin
- Fru Haslerud, Harstad for rød ripsvin fra 1909
Industri ble det og en sølvmedalje,
- Nordlands forenede uldvarefabriker for tøy, tepper og garn
Håndverksfag
- Ole Tømmerås, Trondenes for en utskåret stol
- Blikkenslager Kristoffersen, Harstad for blikkenslagerarbeider
- Fotograf Rasmussen, Ibestad for fotografier
- Wikens garveri, Trondenes for lær
- P. Sumstad, Harstad for bakervarer
Redskaper, maskiner, fartøier og udstyr ble det altså gull til
- Kontorsjef Simon Moe, Harstad for modeller og bilder av skipsdaviter
Sølvmedaljer ble tildelt
- Hans M. Jenssen, Gangsås for fangstbåt
- Harstad Mek. Verksted for motorbåt
- Harstad skipsverft, Harstadhamn for skipsmodeller og fotografier
- Johan Markussen, Seljestad fikk bronse for klaverbygd spissbåt (omtalt i HT 18/3 2016)
Som forventet ble det og en del sølv i kategorien Fiskeprodukter
- Bertheus J. Nilsen, Harstad for sild.
- P. E. Pedersen, Kilbotn for tørrfisk.
- A/S Senjens olje- og kraftfoderfabrik, Harstad for sildemel og sildolje.
- Lorentz L. Heløe, Bjarkøy for klippfisk.
28. mars 1912 startet bakermester Sumstad med å benytte seg av sin sølvmedalje fra Harstadutstillingen 1911 – ved å nevne medaljen i annonsene sine i Haalogaland. P. Aas's redskapsverksted gjorde bruk av same taktikk i sin annonse i Haalogaland fra 25. mai 1912. Der gjaldt det å vise at deres harver og ploger var gode, ja, så bra var de at de ble belønnet med sølvmedalje på Harstadutstillingen 1911. Blikkenslager Kristoffersen, gjorde også bruk av sin sølvmedalje, visstnok til opp under 1960-åra.
Fiskeskøytekonkurransen
kl. 1900 torsdag 13. juli sto folk som «sild i tønne» på Hamnneset, kaiene og hustak for å få med seg den bebudede «armadaen» som skulle komme inn på Harstads indre havn. I følge Harstad Tidende kom mellom 70 og 90 skøyter fra Andøya «koglende og pustende» i god orden; tre og tre i bredden, pyntet med lauv på rekker og rigg. De ble hilst med dynamitt-salutt fra utstillingsplassen. De var modeller på den nye tid og ble hyllet som helter. Selskapet for Norges Vel hadde møte om landbruket ved amtsagronom Harald Giæver på Bethel den kvelden, men da Andøy-flåten stevnet inn på havna strømmet møtedeltakerne ut for å bivåne det særegne skuespillet.
Lørdag 15. juli var det duket for «Skøite-konkurrance». Her gjaldt det tidsmessig og renslig stell ombord i motoriserte fiskebåter. De ble bedømt av fiskeriinspektør Johnsen, disponent Helge Hallesen, motorprodusent Isidor Nilsen, Trondheim og ingeniør Mellbach. Fiskeridepartementet sviktet utstillingen ved at det ikke ble gitt tilskudd til denne delen av arrangementet, men utstillingskomiteen organiserte det til alles tilfredshet:
1. «Jæv» tilhørende Georg Lorntzen, Andenæs fikk utstillingens premie; et gullur verd kr 100,-. 2. «Demokraten» tilhørende Hillmar Sellevold, Dverberg fikk Nora smørfabriks premie; et veggur verd kr 50,-. 3. «Von» tilhørende Enok Lorntzen, Fiskenes fikk Haalogaland dampskibsselskabs premie; et servise verd kr 20,-.
Det var «Høvedsmandslaget» på Andenes som hadde invitert seg selv til utstillingen og slik tatt initiativet til at konkurransen kunne avholdes. Laget sendte en stor takk til utstillingskomiteen for «den staselige oppmerksomhet» de var blitt til del under utstillingen.
Større og mindre begivenheter
En lærer i «Grøsnes kreds i Ibbestad herred» fikk skyss med en av bygdas fiskere for å frakte seg og elevene til Harstadutstillingen, slik at de kunne få sett alt som interesserte dem. «(…) til glæde og gavn for de smaa, og følgeværdigt exempel for andre», fortalte Harstad Tidendes reporter. Et par dager senere fortalte Haalogaland at torsdag og fredag fikk alle skolebarn fra distriktet gratis adgang til utstillingen når de kom sammen med læreren.
Til og med lørdag 15. juli var det solgt ca. 30 000 billetter, inkludert partoutkortene. Den helga ble besøket ekstraordinært stort. Det kom «ekstraskip» fra Bodø, Narvik, Svolvær, Tromsø og Vesterålen. «Saamange folk som igaar, har der vist aldrig været i Harstad før, og der var ogsaa rigtig feststemning i byen.» Indre del av havna lignet en skog; det var mast i rigg og omvendt, hvor man så, meldte Harstad Tidende 17. juli.
Cirkus Varietè annonserte med stor galla-premiereforestilling 8. juli. Seinere kom Cirkus Stjernen med sin «store forestilling med Optræden av alle Artister samt Cyklekamp.»
En av flere ringvirkninger av utstillingen ble noen ekstra-kroner til folk, ved at man trengte vaktmannskaper til utstillingen, kransebindere ble engasjert og etter at utstillingen lukket ble det annonsert etter damer til å reparere flaggene.
Det kom mange flotte fartøy til utstillingen. «Bolinder VIII» var vel den av de motoriserte fartøyene som gjorde størst furore. Båten var et gedigent reklamestunt for Bolinderfabrikkene. Den hvitmalte 66 fot lange stålbåten var en lystyacht, bygd i Kiel i 1909. Båtens motor var på 80 hk., men som kunne yte opp til 130 hk. Vanlig marsjfart var 11 mil, som kunne økes til 13. Den vakte berettiget oppsikt der den «pilte» inn og ut av havna. Hvorvidt dette fartøyet med sin motorkapasitet påvirket lokale forhandlere som Hans M. Jenssen eller Tangens mek.'s omsetning fra båtbyggeriene hhv på Gangsås og Harstadhamn, vet vi i dag intet om.
Utenbys reklame og omtale
Aviser «fra hele landet» skrev om Harstad og utstillingen. «Et heldigere Sted for en udstilling hernord tør vanskelig være at finde. Harstad ligger som bekjendt centralt til, og er med sine naturskjønne Omgivelser et av de Skjønneste steder.» Og; de vakre bygningene i italiensk renessanse ligger som hvite slott på det maleriske Hamnneset, sa Tromsøposten. Adresseavisen fortalte om advokat Hanssen og meieribestyrer Nordmo som fikk til en utstilling for hele Tromsø stift / Nord-Norge, med bidrag fra landsomfattende organisasjoner og offentlige organer. Især advokat Hanssens innsats betones for sin kontakt med fremtredende organer. Utstillingen ville bli et talende vitnesbyrd om de framskritt Nord-Norge har gjort, og den formidable foretaksomhet som landets yngste by har påtatt seg for å få det hele i stand. Etter åpninga 8. juli lot avisa trykke et førstesideoppslag over 5 spalter der det gis begeistrede uttrykk for gode objekt og utstillere. Fiskeriavdelingen er stor og imponerende: «Ishavsfartøier, almindleige fiskeskøiter, skyssbaater, fiskebaater, doryer, osv». Alle med motorer, i tillegg de mange motorene som ellers var å se på utstillingen, sammen med alle mulige slag «fiskefortrindligheder». Avisa gjenga og to omfattende telegram fra Harstad, avsendt henholdsvis kl. 1000 og 1400: Om skodde og regn, og usikkerhet om forberedelsene ville bli ferdig til kl. 1200, samt store deler av stiftsamtmann Strøms åpningstale og oberstløytnant C. Møllers hyldningssang framført av Harstad Mandssangforening. Telegram to avsluttet med «Harstad præsenterer sig i dag i sin fordelaktigste skikkelse. Borgerne har stelt og malt sine huse og alle flag er gaat til tops». Avisa forteller og om at Nordland forenede ullvarefabriks, og smørfabrikken Noras montre var malt av Henrik Backer, og vi kan tilføye at logoen for utstillingen (plakaten) var lagt av samme kunstner. Adresseavisens reporter var i dert hele våken for alle utstilleres objekter, også Trondheimsbaserte firma, så som Isidor Nielsens mek. Verksted sine motorer. Her nevner vi bare at det var Isidor Nielsens Dan-motor som ble montert i Amundsens «Gjøa» før avreisen til Grønland. (Isidor var en eldre bror av Ejnar S. Nielsen, som året etter etablerte verkstedet sitt i Samasjøen, etter først å ha startet opp på Larsneset). Alf Bjerckes monter får også ros, sammen med Norsk husflidsforenings smakfulle og store utstilling, uten at han heller ikke glemmer Bolinders motorer.
Om festmiddagen med belevne taler av ordførere, hovedstadsredaktører og andre selebriteter som var servert god mat, vin og kaffe avec heter det: «Man hadde følelsen av å ha vært med på en mer enn alminnelig vellykket fest, som nok lenge ville bli husket i Harstads historie».
Adresseavisen presenterte flere femspalters oppslag på første-sida, i ett av dem skrev de om Richard With, Christen Frederiksen, Ellingsen, samt Rikard Kaarbø og «den lille by» Harstad og stiftsutstillingen som kom som et stort pluss til den generelle popularitet det var å reise til «Nordland». Hver eneste hurtigrute fra Bergen var så overfylt at folk sov i røkesalongen. Det å bli tilvist et par kvadratmeters gulvplass i salongen med et pledd over seg ble som en ren luksus.
11. juli fikk Adresseavisens lesere se resultatet fra bedømmelsen av meieriavdelinga: De fem sølvmedaljer for smør samt at Tromsøsundets meieri fikk sølv for sin goudaost mens Inger Nilsdtr. Hoset, Skjærstad og Ole Steirud i Bardu fikk sølv for sine mysoster av geitemelk. I tillegg opplyses at det ble delt ut flere bronsemedaljer og det som omtales som «hæderlig omtale». Tre dager seinere kom meldinga om at utstillingen hadde delt ut fem gullmedaljer, og at Norges Vels sølvmedalje for husflid var tildelt Peder Olsen, Tømmerås mens Henny Wulff i Kasfjord fikk Selskapets bronsemedalje for sine håndarbeider.
17. juli fortalte den om Sulitjelma gruver sin store og flotte utstilling med tegninger, modeller og kobberkis. Men også detaljerte innblikk i stordriften ved jernfeltet i Salangen, og fra øvrige gruver i Nordland og Troms; Skår-gruva på Kveøya i Kvæfjord, Meløy-gruvene og Birtavarre gruver. Fokus var på gruvedriftens betydning for økonomien i landet som helhet. I 1909 var over 6000 personer beskjeftiget i gruvene som da ga en produksjonsverdi på 12 millioner kroner, tilsvarende mer enn 66 millioner 2017-kroner. Jordbruksutstillingen fikk og god omtale. Kvæfjord-bygdene ble framhevet for «så å si alene å skaffe nok poteter til alle de distrikter i nord-Norge hvor potetesavl er umulig eller saa litet lønnende at man ikke orker at eksperimentere med det.» For øvrig gjøres et poeng av fine rotfrukter utstilt sammen med «frugtviner og safter». Ja, han vil også ha det til at etter hvert som fiskerne innser at jorda vil kaste mer av seg enn fiskeriene vil nydyrkingen anta større og større dimensjoner «og den dag vil komme da jordbruget blir den viktigste næringsvei for de to sydligste amter i Tromsø stift», slik også stiftsamtmannen påsto i sin åpningstale. Skogbrukets vekst i Nordland og Troms ble også omtalt, men ikke uten en viss malurt, gjennom de skader de svenske flyttsamenes rein påførte skogen, «uten at de svenske lapper har betalt en øre i erstatning». Det ble vist bilder, plansjer og tømmer fra Helgeland i sør til Alta i nord, slik at en fikk et overblikk over utviklingsbetingelsene fra de forskjellige breddegrader. Skogforvaltningen i Finnmark viste fram fotografier av tømmerdrift med rein i Pasvikdalen. Det norske Myrselskab viste en kollektivutstilling, som ga god innsikt i hvordan myrkulturen litt etter litt har erobret terreng i landet.
«Harstadutstillingen har slaat fast at Tromsø stift staar fult paa høide med de øvrige landsdeler paa næringslivets omraader, specielt er der en blomstrende industri, og efterhvert som jordbruket og bergverksdriften arbeider sig frem, vil nord-Norge utvilsomt bli ikke bare den utviklingsdyktigste del av vort land, men ogsaa den landsdel som vil komme til at gjøre den største indsats i vort lands næringsliv».
Dagen etter rapporter avisa at «folkehavet» hadde avtatt en del, noe som blant annet kunne skyldes at orlogsfartøyene hadde forlatt. Panserskipene «Harald Haarfagre» og «Eidsvold» hadde hatt stort besøk. Det var avholdt fest for matrosene mens offiserene var blitt en frokost til del, mens skipene lå i havna. Det ble tilmed avviklet et større skytterstevne i byen mandag den 17. juli, samt at det hadde vært et stort avholdsdemonstrasjonstog søndag.
25. juli skrev «Adressa» at utstillingen stengte 23. juli. Besøket hadde oversteget alle forventninger: «Mindst 40 000 mennesker antages at ha besøkt utstillingen».
Nordre Bergenhus Amtstidende lovpriste Harstad kommune for å ha «overlat et rummeligt bekvemt og særdeles heldig beliggende omraade til utstillingsterræn.» Flere av landets aviser fokuserte også på at Norigs Ungdomslag skulle ha sitt årsmøte under utstillinga i Harstad. Vi festa oss ved avisene Den 17de Mai, Fædrelandsvennen, Adresseavisen og Steinkjer-avisa Indtrøndelagen, som i tilllegg hadde sett, at fisket hadde overtaket. «Her er saa megen deilig tørfisk, at en bataljon kunde ha lutefisk i 3 julekvelder, og klipfisk og røket hyse og laks og sild med og uten ben og hermetiske fiskeboller og andre boller – og ja kort sagt alt hvad sjøen kan yde av spiselige saker». Det var reist 17 telt til å betjene med kaffe og brus, samt en større restaurant som serverte både biff og bayer. Trondenes kirke skulle beses, «den er en av de ældste i Norges land og rike».
Dagens Nyt som var Morgenpostens utenbys dagsavis, skrev om «Landsudstillingen i Harstad», med vekt på festmiddagen som ble holdt i underoffisersskolens gymnastiksal, der Brigademusikken musiserte og et telegram fra kongen ble lest: «Jeg takker for den tilsendte hilsen, samt udtaler mine bedste Ønsker for Udstillingen». Norges Sjøfartstidende hadde tilnærmet samme vinkling og tekst som Dagens Nyt.
Fredrikstad Tilskuer, Hedemarkens Amtstidende og Nedenes Amtstidende konstaterte at utstillingen i Harstad var den største som noensinne var arrangert nord for Trondheim.
Tidens Tegn var helt tydelig til stede, både før under og etter utstillingen. Reporteren forteller fra utstillingsbyen dagen før åpninga om griseværet som ødela både veier og humør. Hele byen arbeidet med å få alt i stand til utstillingsåpningen. Dette var datidens nest største avis, som trykket to-spalters oppslag over flere dager: Fra åpningen der både militærmusikken og Mandssangforeningens framførelser ble rost. Fra stiftamtmann Strøms åpningstale får vi en detalj ingen av lokalavisene synes å ha festet seg ved, det at landsdelens befolkning utviste så stor velvilje overfor utstillingen. Folket ga talen sterkt bifall «før musiken utførte fædrelandssangen», deretter oppfordret amtmannen til et trefoldig hurra for fedrelandet. Det kom rapport fra fiskeriavdelingen, der fiskeriinspektør Johnsen fikk uforbeholden skryt av hvordan utstillingen var utformet. Så kom en gnistrende god reportasje fra husdyrutstillingen, hvor det blant annet fortelles at Det kgl. Selskap for Norges Vel tildelte Vaagens kvægavlsforening et sølvbeger for sin samling av svartsidet kveg. Avisa refererte selvsagt også fra da 80-90 fiskefartøy fra Andenes kom inn på havna. De kom i god orden; tre og tre i bredden, «i munter motorlarm» og ble hilst med dynamitt-salutt fra utstillingsplassen. Da Peder Olsen Tømmeraas fikk Norges vels sølvmedalje for sine trearbeider av direktør Grosch forteller avisa at han ble rørt til tårer. Frøken Henny Wulff fra Kasfjord fikk ved samme anledning tildelt bronsemedalje for sine håndarbeider. Disse medaljene ble utdelt etter at direktør Grosch hadde stiftet Troms amts husflidsforening. Og da «Krigsskibene kom blev de modtat med stor begeistring heroppe, der blev skudt salut, fædrelandssangen blev spillet og store menneskemasser iakttog den vakre indseiling.» Begeistringen var ikke mindre for nordlendingens store begeistring for båtmotorer, om hvordan alle kom for å se, prate om og undre seg over hvilken som ville passe dem best osv. Men heller ikke ungdomslaga ble glemt; det hadde vært både opplesning og felespill som gjorde stor lykke. Avisas redaktør; Thommessen hadde hilst til «Nordlands ungdom» som var blitt sterkt bifalt.
Adresseavisen fortalte også at Harstad var Norges yngste by, og at Harstad var knutepunktet for de største og mest utviklingsdyktige distrikter i Nord-Norge; jordbruksdistriktet Trondenes, og fiskeridistriktet Ibestad, der det i løpet av et par år var anskaffet motorer for over en kvart million kroner, (som per 2017 tilsvarte mer enn 15 millioner 700 tusen). Her var et mekanisk verksted med ca. 150 arbeidere, en sildoljefabrikk, et skipsverft og to mindre mekaniske verksteder pluss en ullvarefabrikk, og tobakksfabrikk. Så var Harstad «ogsaa militærbyen framfor nogen anden by i nord-Norge. 6te brigade har nemlig sit standkvarter der, og Harstad kan gjøre sine nabobyer baade gul og grøn med en general med guldrender og brigademusik tre ganger i uken!» Nåvel, Adresseavisen ville ikke vært «Adressa» om ikke en advarsel gikk til byens borgere om at de menn som har «bukten og begge ender» for all del ikke må innlate seg på «gold socialistisk eksperimentpolitik». I pakt med tidens sjargong blir det og harselert med «lapper» som snakker merkelig, men avisa ser også de «kraftige farver» som preger håndverksutstillingen, hvor han plutselig oppdager at det står utstilt et orgel «mellom smørdunker, messingsaker og lappesko». Og, dette er den eneste avisa som forteller om det håndmalte kaffeserviset til 12 personer og øvrig porselen som Ragnhild Kaarbø stilte ut.
Begge Tromsø-avisene skrev begeistret fra utstillingen, der får vi også vite at landbruksdepartementet hadde gitt «reisebidrag» på 481 kroner til 14 skogvoktere i Nordland, Troms og Finnmark som skulle på utstillingen. Utstillingsområdet, beliggenheten på «den store flate slette» med bygningen som var kjøpt inn fra Bergen og «restaurationsbygningen» som var plassert på høyden som ga utsikt over fjorden og «den hvite sand inn mot terrenget». Utstillingen ville bidra til å oppfylle de mange ønsker og håp om at næringslivet «i Nordland» ville få et oppsving: «Harstad og dets dygtige mænd, de tilkaldte hjelpere og de mange interesserte besøkende, viser sig ogsaa at møtes i fuld forstaaelse av, at en slik utstillings betydning er av videre udstrækning end for by, amter og stift, den gjælder landet – ”og dette vort land heter Norge”.» I fiskeriavdelingen får nær alt skamros, fra Bertheus J. Nilsens «nedlagte sild» via oljeklærne fra Fram-fabrikken på Melbu til Tromsø tøndefabrik for å nevne noen. Også husflidavdelingen fikk han med seg, dog uten å festes ved noe spesielt. Plansjer, stubber og modeller av flåter, tjæremiler og grupper av plantefelt, blink- og merkeøkser og tjære blir heller ikke glømt. Den rolle Harstadutstillingen spilte for turisttrafikken ble og trukket fram: «Baade hurtigruternes og de øvrige skiber er overfyldt. Harstadutstillingen trækker mange mennesker opover. Og er man først i Harstad, skal man gjærne længere nordover.» I en mindre notis meldte de at Harstadutstillingen visstnok også ville bli en økonomisk suksess. I likhet med Tidens Tegn og Harstad Tidende fortalte også de om møtene mellom landbruksdirektøren og landhusholdningsselskapene i nord, vedrørende problemene med forsendelse av ferskt kjøtt sørover. Landbruksdirektøren lovte å virke for at kostnadene for den foreslåtte reiseinspektør for tre høstmåneder måtte bli dekket av statsmidler.
Både Stavanger Aftenblad og Norges Sjøfartstidende meldte at foredragsserien til Selskapet for Norges Vel, hadde samlet flere «landbruksautoriteter i Harstad». Romsdals Amtstidende fortalte at Molde hadde hatt besøk av motorbåten «Bolinder VIII», som var på vei mot Harstad for å reklamere for Bolinders båtmotorer. Båten lignet på en torpedobåt, med den forskjell at den hadde de beste passasjerbekvemmeligheter. «En større udstilling aabnet i Norges yngste by», sa avisa Øieren i Akershus. En mengde mennesker var til stede på den utmerkede utstillingen som ga et godt bilde på de nordlige landsdelers store utvikling i de siste 10-15 år. Ranens Tidende som kom ut på Hemnesberget, hadde flere notiser om medaljevinnere fra Helgeland på Harstadutstillingen, men også hvor storartet utstillingen ble omtalt i Kristiania-avisene.
Aftenposten fortalte om landbruksdirektør Tandbergs reise til «Nordland». Harstadutstillingen var det bare godt å si om. Det var framgang innen alle grener av næringslivet, og han hadde også fått med seg at den nordnorske fiskarbonden levde som han gjorde fordi han ellers ville gå til grunne. Tandberg var imponert over alt han hadde sett og blitt fortalt, og nevnte spesielt armadaen av motoriserte fiskefartøy fra Andøya som stevnet inn mot utstillingsområdet hvor de ble møtt med stor begeistring.
Utstillingskomiteens formann; advokat Hanssen fikk en meget god attest fra et samlet pressekorps; «utrættelig og elskverdig». Dårlig vær la heller ingen band på publikum, især «søringene» som opplevde å være på grensen av en annen verden, «uten nat og uten mørke». Avisa Den 17de Mai trykte en reportasje om samferdselen i Troms den 25. juli med referanse til at dette også hadde vært et utstillingstema i Harstad. Planen om veg fra Øyjord over Herjangen til Gratangen og videre om Salangsdalen og Bardudalen til Målselvdalen imponerte journalisten, som også roste de sjøverts forbindelseslinjer i Troms-fjordene som «amtets eimskip» sto for.
Stavanger Aftenblad var veldig skuffet over været, men desto mer begeistret over utstillingen i Harstad. Især var skogbruksavdelingen interessant, både om skadedyr og vekstvilkår for skogen. At utstillingen allerede 15. juli hadde hatt 30 000 besøkende virket surrealistisk på avisas medarbeider, som synes å ha blitt lurt for mat på søndag den 16., fordi da var det så mye mennesker i byen at det knep med matreservene for de om lag 15 000 som befant seg i byen, i hvert fall for turister og utstillingspublikum. Fædrelandsvennens var imponert over alle motoriserte fiskefartøyers opptreden på utstillingen, men roste også de kollete sidete «Nordlandskjør» og Målselvkyrne for sin bygning og melkeevne. At Kai Møller, «præces i Norges Vel delte ut sølvkrus til Vaagens kvægavlsforening ble og satt høyt av «Fe-vennen». Han lot seg og imponere av de mange tusen som besøkte byen i helga, og da matrosene gikk i land fra orlogsfartøyene ble livet om mulig «enda mere broget i den lille by». Søringene som hadde vært her hadde fått en del andre tanker om liv og næring nordpå.
I Tromsø Stiftstidende fikk Harstadutstillingen god plass i oppsummering av året 1911: «Harstadutstillingen i sommer gav atter tusener en god leilighet til at gjøre sig bekjendt med og forbauses over Nordlands vækst i de senere aar.» I Aftenposten 31. januar 1912 får vi vite at det var tatt opp film under Harstadutstillingen. Nå skulle den vises på Kosmorama kino. Og Harstad kinematograf averterte i avisa Haalogaland den 14. mars 1912 om at det ble vist «Norgesbilleder, med billeder fra Harstadutstillingen m. m. m» som film nr. 2 henholdsvis torsdag 14., lørdag 16. og søndag 17. mars 1912, etter første-innslaget med «Glimrende slagbilleder fra Napoleons tog til Russland».
15. april 1912 kunngjorde Aftenposten at Harstad øl- og vinsamlags overskudd var økt fra 7 697 kroner i 1910 til 19 000 i 1911. Det ble utdelt 16 000 og satt av 3 000 til nedbetaling på samlagsbygningen. Årsaken til den store økningen skyldtes delvis utstillingen.
I Tromsø Stiftstidende for 8. oktober 1912 ser man at overskuddet fra Harstadutstillingen ble på 3 500 kroner. «Indtægterne og lokalbidragene var langt større end paaregnet». Samme dag har Aftenposten et oppslag om det samme, og der går fram at de 3 500 «gaar atter tilbage til statskassen».
Nedrigging
Søndag 23. juli kl. 2400 holdt advokat Hanssen en kort tale hvor han offisielt erklærte utstillingen for avsluttet, hvorpå man sang «Ja vi elsker» før brigademusikken spilte noen numre – blant annet Jøsvolds «Festmarsj».
14. august ble det annonsert auksjon over utstillingsbygningene; danseplatt, restaurant, motorhall, gjerder, stolper og div. materialer inklusive ei trapp. Alt var til nedrivning. Auksjonen skulle finne sted 4. september kl. 1000, uten at det sies noe om hvem som annonserte. I ny annonse 7. september får vi vite at auksjonen av 4. sept. var innstilt. Lensmann Mikkelsen averterte. Den frivillige auksjonen skulle finne sted i utstillingens lokaler og omfatte: 1: Hovedbygningen med to sidebygg med i alt ca. 740 m2 grunnflate. 2: Motorhallen på ca. 250 m2 grunnflate. 3: Restaurantbygget m/kjøkken på ca. 280 m2 grunnflate. 4: Danseplatten – ca. 200 m2. Dessuten gjerdestolper og gjerdestreng m.m. Bygningene var oppført av bindingsverk med åser og rammeverk av opptil 6 x 8” boks. Alle golvene var pløyd plank. Utstillingskomiteen kunngjorde nå at alle regninger vedkommende utstillingen måtte leveres kaptein Frisvold innen 20. september. Vi legger merke til at musikkpaviljongen som var bygd til utstillingen ikke er nevnt i auksjonsannonsen. En hypotese kan være at den ble revet og bygd opp igjen i det som langt seinere ble kjent som «Generalhagen» i Harstad.
Husflidsforening
Nyvalgt formann i Tromsø amts husflidsforening Aagot Smith, hadde et innlegg i Harstad Tidende 4. sept 1911 der hun fortalte at foreningen hadde konstituert seg 21. oktober. Fru Ellen Gulbrandsen, Sjøvegan ble nestformann mens Elias Weltzien-Holst ble kasserer. Tegningsliste for interesserte var utlagt i frk. Mathilde Bakkes og hr. Weltzien Holsts forretninger.
7. september kunngjorde foreningen at de aktet å arrangere et to måneders vevekurs med plass til 12 deltagere i løpet av september «paa Harstad eller i nærmeste omegn». Undervisningen skulle ledes av «frk. Rotvik fra Den norske husflidsforening i Kristiania». Søknad om opptak måtte sendes «Tromsø amts husflidsforening; fru provstinde Smith, Harstad». Dette kurset startet 2. oktober i Harstad avholdslokale, som mange år seinere ble til Tonehuset. Arbeidene ble utstilt søndag 10. og mandag 11. desember. 11. desember skrev signaturen E.K. i Harstad Tidende at den også ville være åpen 12. desember. Formodentlig på grunn av at «Publikum var igaar naturligvis møtt faatallig op; det er jo det vanlige heri Harstad ved slike anledninger.»
Folketellingen 1910
1. desember 1910 hadde Harstad 2058 innbyggere. I Trondenes var det 8205 innbyggere hvorav 516 bodde i «Botten, Seljestad og Harstad – (i byens utkant), og 471 bodde på Sama, i Hagan og på Trondenes. I Kvæfjord talte de 3032, og i Ibestad, som den gang omfattet Salangen, Lavangen, Gratangen, Grov og store deler av det som langt seinere ble til Skånland kommune, var det 5710 innbyggere, mens Bjarkøy hadde 1910 innbyggere. Med disse tallene i bakhodet ser vi at det var en formidabel tilstrømning av utenbys besøkende til denne utstillinga som solgte billetter til 50. 000.
Kilder
- Samtaler med: Hallvard Tjelmeland, Norges Arktiske universitet/UiTø, Bibliotekar ved Tromsø biblioteks lokalsamling; Einar Dahl, Malvin Karlsen og Historiker og Numismatiker Kjetil Kvist, Oslo.
- Avisene Harstad Tidende og Haalogaland har vært hovedkilder, men i tillegg er de fleste av landets datidens aviser også benyttet.
- Barclay, M.: Norsk Fiskeritidende 1911, Bergen 1911.
- Harstadleksikonet / Lokalhistoriewiki.no: «Carl Andreas Hansen» besøkt 17/4 2018
- Harstadleksikonet / Lokalhistoriewiki.no: «Karl Andreas Hanssen» besøkt 18/4 2018
- Harstadleksikonet / Lokalhistoriewiki.no: «6. Divisjon» besøkt 19/4 2018
- Karlsen, Malvin: Håndverk i Harstad 1902-1977, Harstad U.Å. (1977)
- Kjetil Kvist: «Harstadutstillingen 1911» i NNF-nytt 2/2001 (utgitt av Norsk Numismatisk Forening).
- Lokalhistoriewiki.no: «Grand hotell (Tromsø)», besøkt 18/4 2018
- Store Norske Leksikon: https://snl.no/landbruksselskap, besøkt 21/4 2018
- Tidsskrift for det Norske Landbruk 1911.
- Utstillingen i Harstad 1911 – Katalog, Trykt i «Centraltrykkeriet i Trondhjem».