Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene. Foto: Ukjent / Oslo museum (1914)
Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiske på Skarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget. Les mer …
Mathias Topp Foto: Mustad Autoline
Mathias Topp (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Les mer …
De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa». Les mer …
|