Forside:Bydel Ullern

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE KOMMUNE: Aker KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Bydel Ullern Bydel Ullern (bydel 6) er en av de administrative bydelene i Oslo. Den er identisk med den tidligere bydel Ullern (bydel 25), da grensene ble videreført uendret ved bydelsreformen i 2004. I den eldste bydelsinndelingen 1973-1988 utgjorde området bydel 37 Ullern og bydel 38 Skøyen-Smestad. Bydelen ligger i ytre by vest, og grenser mot bydelene Vestre Aker og Frogner, samt mot Bærum kommune. Navnet er hentet fra gården Ullern. Ullern var opprinnelig et av de fire sognene i Aker herred fram til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948. Det ble utskilt fra Vestre Aker i 1906 og omfattet området f.o.m. Bygdøy t.o.m. Sørkedalen. Ullern har mye småhusbebyggelse, og noe tettere befolkningssentra rundt Skøyen og noen andre steder. Ved Lysakerfjorden og E18, og spesielt ved Skøyen og Lilleaker, er det mye næringsvirksomhet. Radiumhospitalet, Skandinavias største kreftsenter og et av verdens ledende sykehus på området, har adresse Ullernchausséen 70. Bydelen har et godt tilbud til kollektivtrafikantene. Både Lilleakerbanen til Jar og Kolsåsbanen linje til Kolsås går gjennom bydel Ullern, og det er stasjon for jernbanen på Drammenbanen. I tillegg trafikeres Vækerøveien, Ullernchausséen, Lilleakerveien og Drammensveien (E18) av tallrike busslinjer.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Mathias Topp Foto: Mustad Autoline Mathias Topp (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.   Les mer … Blomsterdekorasjon ved Vestre gravlund (adkomsten ved Borgen stasjon); "Vestre" skrevet med blomster. Foto: Stig Rune Pedersen (2021) Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Vestre gravlund er en av Oslos gravlunder, adresse Sørkedalsveien 66, nær Frognerparken i Bydel Ullern. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra Tuengen (74 dekar), Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen Volvat opprinnelig fra Store Frøen som ble kjøpt inn i 1897 av Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av Odmund Kristiansen ble installert i 1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.   Les mer … Ullern, Røa og Bygdøy Historielag er et historielag i Oslo. Laget arbeider med lokalhistorien i det Ullern kirkesogn og kommunale sogn som ble utskilt fra Vestre Aker sogn i Aker herred 1. juli 1906 og som omfatter Bygdøy, Ullern og Røa med Sørkedalen. Historielaget, som opprinnelig het Ullern Historielag, ble stiftet 14. mars 1994 og er tilsluttet Fellesrådet for Historielagene i Oslo og Landslaget for lokalhistorie. 15. september 2016 skiftet historielaget navn til Ullern, Røa og Bygdøy Historielag. Historielaget utgir medlemsbladet Langt vest i Aker fire ganger i året. Årboka Fra bygd til by kommer omtrent annethvert år.   Les mer … Reklame for Mustad margarin på Kaffistovagården i Gjøvik ca. 1950. Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. O. Mustad & Søn er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.   Les mer … Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass. Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.   Les mer … Ullern kirkegård er en gravlund på Ullern i Oslo. Den ligger på eiendommen Holgerslyst og 28 dekar av eiendommen til gården Ullern som ble donert av eieren av Ullern, oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold. Kirkegården ble innviet samtidig som Ullern kirke i 1903. Den ble senere utvidet flere ganger, men ble så i 1960 redusert av Ullernchauséen og Ullernveien. I 2000-årene ble den igjen utvidet, og er pr. 2022 på omkring 70 dekar. Den eneste menigheten som er tilknyttet kirkegården er Ullern menighet. Gravkapellet ved kirkegården var inntil 1937 kirkens dåpssakristi.   Les mer …

Bibliografi: Bydel Ullern     Kategorier for Bydel Ullern Bydel Ullern Frognerparken ingen underkategorier Jubileumsutstillingen 1914 ingen underkategorier Lilleaker O. Mustad & Søn Ullern kirkegård ingen underkategorier Vestre gravlund (Oslo) ingen underkategorier   Mest lest Ullern kirkegård Bydel Ullern Konventveien (Oslo) Abbedisvingen Doktor Baches vei Prinsessealléen Jernbanen Grefsen - Bestum Guldbergs vei (Oslo) Katy Dues vei Montebelloveien (Oslo) Hoff terrasse Bestum skolevei Jonas Dahls vei Elmholt allé Cathinka Elisabeth Eie Bjørnerabben (Oslo) Myntfunnveien Bakkeveien (Oslo) C. A. Torstensens vei Messeveien (Oslo) Lysaker Kemiske Fabrik Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) Lysakerfjorden Dyrafjeld Sollerudstranda Radiumhospitalet Sjølyst (strøk) Jubileumsutstillingens landbruksavdeling Kjos under Ullern Karenslyst