Forside:Løten kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal_new|
{{Kommunemal
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Hedmarken
|Distrikt              = Hedmarken
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:22

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Løten kommune
0415 Loten komm.png
Løten er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest. Kommunen ble opprettet ut fra Løten prestegjeld i 1838 i forbindelse med formannskapslovene, og har som eneste kommune på Hedmarken beholdt de opprinnelige grensene til i dag.

Navnet kommer fra gammelnorsk Lautin. Ordet er en kombinasjon av laut og vin, hvor laut betyr en fordypning i bakken og vin betyr eng. Navnet ble skrevet Løten fra begynnelsen av 1800-tallet. Kommunevåpenet viser et gullfarget drikkehorn mot rød bakgrunn, og symboliserer jordbrukskultur.

Administrasjonssenteret Løten var det østligste av de opprinnelige tettstedene på Hedmarken, og har vært en gjennomfartsåre for trafikk mellom øst og vest i uminnelige tider. På Rokoberget ligger ruinene av St. Michaels kirke fra middelalderen. Fra middelalderen er også Løten kirke, som er fra det 13. århundre, og det gamle kommunesenteret lå her. Da jernbanen ble åpnet i 1862 ble Løten stasjon det nye senteret for handel og administrasjon, og her ligger stadig tettstedet Løten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Flyfoto av Morthov.
Foto: Widerøes Flyveselskap
(1951)
Morthov er en gard i Løten kommuneHedmarken. Den ligger sør i Bergfjerdingen, og ser ut til å ha vært del av en eldre gard med navnet Hov. Den ble på et tidspunkt delt, og den nordre delen ble Halsteinshov mens den søndre ble Morthov.

Oluf Rygh klarte ikke å forklare førsteleddet i navnet. Han mente det var rimelig at mort- burde komme fra et personnavn. Det eneste navnet han finner som likner noe er Marteinn, men lydovergang fra Marteinshov til Morthov stemmer ikke med språkutviklinga på Hedmarken. En mulighet er at det kommer fra murti, som er kjent fra Island som et tilnavn på en kortvokst person. Bygdebokforfatter Jørgen Barthold Morthoff, som sjøl kom fra garden, mente at forklaringen murti er den mest sannsynlige.

Morthov var en tid i adelseie, og ble i 1609 makeskifta med kronen. Den ble registrert som ødegard i 1612, og var så halvgard i 1616. Det året sies det også at den var bondegods, så kronen må allerede ha kvitta seg med den. Garden har siden vært i bondesjøleie.   Les mer …

«Selvportrett med sigarett» (1895)
Edvard Munch (født 12. desember 1863Engelaug Østre i Løten, død 23. januar 1944 i Oslo) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i 1900-tallets kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.   Les mer …

Løten kirke sett fra sør med kirkeporten i front.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Løten kirke er ei langkirke i Løten kommuneHedmarken. Byggverket er i stein og har 400 plasser. Den ble trolig bygd rundt 1200, er nevnt første gang i 1323, og var opprinnelig viet til apostlene St. Peter og St. Paulus. Den var hovedkirke for Løten prestegjeld, og var i 1814 valgkirke for prestegjeldet. Løten kirkegård ligger på øst- og sørsida av kirken.

Kirken ble sterkt ombygd på 1800-tallet. Den ble omkring 1827 gjort en del større. I 1873 ble vesttårnet og sakristiet bygd, og det ble satt inn vinduer på nordsida. Takrytteren med høyt spir som hadde stått på kirken ble fjerna da tårnet ble bygd. Kirken ble med dette omkring dobbelt så stor som middelalderkirken hadde vært. Samtidig leverte totningen Anders Olsen Holte ei ny kirkeklokke. Det er tydelige spor på ytterveggen etter hvor middelalderkirken stoppa, spesielt på nordveggen der man ser en utbuktning der middelalderdelen og 1800-tallsdelen er skjøta sammen. På spiret står i dag årstallet 1873 til minne om den siste store ombygginga.   Les mer …

St.Michaels kirkeruin på Rokoberget i 2008.
Foto: Merete Trettebergstuen
St. Michaels kirkeruin ligger på Rokoberget i Løten kommuneHedmarken. Kirken på Rokoberget var en Michaelskirke viet til erkeengelen St. Michael. Byggeåret er ukjent, men den er nevnt i et pavebrev fra 1254. I pavebrevet skrev pave Innocentius til biskop Laurentius av Skara at Roko kirke på Hedmarken måtte overdras til Cannichen Thord (Theodorus) som erstatning for at han ikke fikk bispestolen i Hamar.   Les mer …

Skrankeområdet på Løten folkebibliotek.
Foto: T.R.Helgesen
Løten folkebibliotek i Løten kommune i Innlandet fylke er første gang nevnt i 1834. Utgangspunktet var 48 bøker som tilhørte Sogneselskabet. Dette var en lokalavdeling av Selskabet for Norges Vel. Kommunebestyrelsen tok over etter 1886 med nye statlige regler for bibliotekvesenet og økonomisk støtte til biblioteket. Etter 1887 hadde biblioteket tilhold på Lund gamle skole. Gamle Tingberg sto ferdig i 1898, og biblioteket flyttet dit. Her var det ikke eget rom for biblioteket. I 1958 brant kommunehuset Tingberg, og midlertidig lokale ble etablert i Løiten meieri. I 1960 flyttet biblioteket inn egne lokaler i det nye kommunehuset, Nye Tingberg.   Les mer …

Flyfoto av brenneriet.
(1949)
Det tidligere brennerianlegget huser blant annet et utsalg for Løiten Lys.
Foto: Jan-Tore Egge
Løiten Brænderi ble opprettet i 1855 i Løten kommune på Hedmarken. Brenneriet produserte blant annet et utvalg likører, karveakevitter, og andre ferdigvarer. Etter hvert ble konkurransen i brennevinsmarkedet så sterk at man opprettet en egen avdeling i Christiania. I 1874 kjøpte man derfor Karl XIIs gate 7, der Løiten Brænderis Destillasjon ble anlagt. På Løiten Brænderis Destillasjon foregikk det etter hvert krydring, forskning, og distribusjon under Anders Løwlies ledelse, og der ble Løitens akevitter utviklet. Oppskriftene som ble utviklet der, ble senere overtatt av Vinmonopolet i 1927. Vinmonopolets produksjonsselskap Arcus, krydrer etter samme reseptene i dag som den gang.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Løten kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler