Engebrigt Michelsen Broen (f. 1863 i Tufsingdalen, d. 1938 på Moss), mest kjent som E.M. Broen, var ein prest, professor og forfattar frå Tufsingdalen i Nord-Østerdalen. Han utvandra til USA. I 1893–1897 var han prest i Forenede kirke i Radcliffe i Hamilton County i Iowa. Fra 1901 til 1903 var han prest for Brodersamfundet i Little Sauk i Todd County i Minnesota. Han var president ved Lutheran Bible School frå han vart oppretta i North Dakota i 1903 og fram til 1926 med unntak av ein periode i åra 1911–1914, og igjen frå 1930 gjennom flyttinga av skulen til Fergus Falls, Minnesota i 1935 og vidare fram til sin død i februar 1938.
Engebrigt Michelsen Broen vart fødd onsdagen den 7. oktober 1863 på Brua i Tufsingdalen i Nord-Østerdalen av foreldra Mikkel Ingebritsen Broen (1838–1907) og Ingeborg Olsdt. (1835–1909).
Engebrigt Broen gifta seg første gong torsdagen den 29. juni 1893 med Juliana Hanson (f. 24. november 1872, d. 11. juli 1933). Dei hadde dottera Marguerite Broen (f. 17. februar 1905 i Wahpeton, North Dakota, d. ?). Engebrigt gifta seg andre gongen i august 1934 med Elizabeth Roton (f. 17. april 1892, d. 24. november 1972). Engebrigt Michelsen Broen døydde på Moss fredagen den 25. februar 1938. Han ligg gravlagt ved Tufsingdalen kyrkje i Os i Østerdalen. Les mer …
 Seminarlærer og ordfører Jens Jenssen. Jens Jenssen (født 27. mars 1833 i Os, død 1885) var seminarlærer og ordfører i Hamar 1883-85. I enkelte kilder er etternavnet skrevet Jensen.
Jenssen var bondesønn fra Høsøien i Os i Nord-Østerdalen. Han tok lærerskoleeksamen i Klæbu i 1854 og begynte deretter som folkeskolelærer. Midt på 1860-tallet var han bestyrer for lærerseminaret på Tynset før det ble nedlagt. I 1868 ble Jenssen ansatt som tredjelærer ved det nyoppretta Hamar seminar, den seinere Hamar lærerskole. Han satt i stillinga til sin død i 1885. Les mer …
 Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke. Foto: Olve Utne (2009) var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen med Tylldal som hovedsokn. Fra 1586 var Tynset hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune samt hele eller deler av Tolga, Os, Folldal, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var Tynset kirke.
I 1735 ble Innset og Kvikne sokn utskilt som Kvikne prestegjeld, mens Tolga, Vingelen og Dalsbygda sokn ble utskilt som Tolga prestegjeld. I 1747 ble det så bestemt av Folldal sokn skulle betjenes i fellesskap av Tynset og Lesja prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da Sollia prestegjeld ble utskilt fra Ringebu prestegjeld. Samme år ble også Lille-Elvedalen sokn og Nedre Folldal kapelldistrikt utskilt som Lille-Elvedalen prestegjeld, og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til Rennebu prestegjeld, og dette området tilhører derfor fortsatt Sør-Trøndelag. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens. Les mer …
 Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841. (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.
Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard. Les mer …
 Hansstua. Fra venstre Hans Hummelvoll, Kåre Bakos og Dorte Berg. , også skrevet Hummelvoll, er et gårdsnavn, og ei lita grend helt sør i Os kommune, på grensa til Tolga kommune. På sørsida av der gården først lå var det et høl i elvebunnen som kaltes Håmmålhølen, og det er sannsynligvis dette som er opphavet til navnet på gården. Sør for Håmålhølen kommer dessuten elva Håmmåla ut i Glomma. Grenda ligger ned mot Glomma, øst for elva. Den første gården her ble bygd like ved der det nå er bro, på en pynt ut sør for de to holmene i elva. Det var ikke ualminnelig å bygge så tett på Glomma, siden elva var den beste ferdselsveien vinterstid. Her gikk det både kull og malm om vinteren. Men under Storflommen i 1867 gikk det galt: da gikk Glomma så stor at den kom inn på tunet, mellom og under husene. En stue ble stående igjen, og ble en del av den nye hovedbygningen som ble satt opp lenger inn og opp. Les mer …
| 
