<onlyinclude>  Vinterparti fra Karl Johans gate med Slottet. Postkort, ukjent år. Foto: Nasjonalbiblioteket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Oslo. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Oslo Museum for utstillings og forskingsprosjektet Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen i samband med Mangfaldsåret 2008.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Denne spørrelisten er kommet til i et samarbeid med Oslo Museum, som starter opp et utstillings- og forskningsprosjekt i forbindelse med Mangfoldsåret 2008. Prosjektet har de kalt Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen. Prosjekttittelen gjenspeiles i noen grad i spørrelistens avsnitt: Storbyen Oslo. Det vi liker og det vi ikke liker. Byens mennesker og byens steder.
Oslo Museum ønsker i første rekke at NEGs bidrag skal være ”blikket utenfra” på Norges hovedstad. Men NEG har også medarbeidere som bor i Oslo, og vi vil svært gjerne ha fete og fine svar fra dere også! Det har ikke vært så enkelt å lage en ryddig spørreliste som skal passe for alle. Vi ber derfor om at dere ser på spørsmålene som en ”smørbrødliste”, der dere kan forsyne dere med det som passer av spørsmål, og hoppe over de andre.
Det siste avsnittet i listen handler om Drabantbyen. Hvis noen av dere bor i – eller har spesiell kjennskap til – Oslos drabantbyer, kan vi sende dere en mer detaljert liste om dette temaet. Si fra til oss! Som vanlig er det klokt å lese gjennom hele spørrelisten før dere begynner å skrive. Lykke til – og på forhånd takk! Både NEG og Oslo Museum ser frem til svarene.
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
 Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763). For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.
Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram. Les mer …
 Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956. (1956) Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.
Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etter hvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov. Les mer …
|
.JPG)
