Forside:Stavanger kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland KOMMUNE: Bjerkreim • Bokn • Eigersund • Gjesdal • Haugesund • Hjelmeland • Hå • Karmøy • Klepp • Kvitsøy • Lund • Randaberg • Sandnes • Sauda • Sokndal • Sola • Stavanger • Strand • Suldal • Time • Tysvær • Vindafjord • Utsira TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Rennesøy Om Stavanger kommune Stavanger er en by og en kommune på Nord-Jæren i Rogaland. Byen er Norges fjerde største med 144 699 (2022) innbyggere, men om man regner med den sammenhengende tettstedsbebyggelsen som går på tvers av kommunegrensen, som omfatter bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, er Stavanger/Sandnes det tredje største tettsted med 228 287 innbyggere (2020). Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er (per 1. januar 2018?) på 34 049, fra folketallet på 78 356 i 1965. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Finnøy og Rennesøy kommuner innlemmet i Stavanger, med virkning fra 1. januar 2020. Etter reformen grenser Stavanger kommune i nord til Bokn, i sør til Sandnes og i vest til Sola. Da formannskapslovene trådte i kraft i 1838 var Stavanger, som de fleste andre byer i Norge, nokså liten. Utover på 1800-tallet vokste det urbane området, og det var naturlig å innlemme deler av omlandet. Deler av Hetland herad ble innlemma gjennom byutvidelser i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953. I 1965, i forbindelse med Schei-komiteens arbeid, ble både Hetland og Madla kommuner innlemma i Stavanger kommune. En del av Hetland, Riska, gikk til Sandnes kommune. Siste større endring kom i 2020, da Finnøy og Rennesøy kommuner ble del av nye Stavanger kommune. Da ble også grensene på øya Ombo endra; den hadde tidligere vært delt mellom Finnøy og Hjelmeland, og ble så lagt i sin helhet under Stavanger.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fartein Valen ved skrivebordet. Foto: Fred Monclair/Nasjonalbiblioteket Fartein Olav Valen (født 25. august 1887 i Stavanger, død 14. desember 1952 i Haugesund) var komponist. Han var en av landets fremste komponister, som står i en kontrast mye av den norske musikken som har sine røtter i folkemusikken og et nasjonalt tonespråk som for eksempel Edvard Grieg. Valens særpregede atonale musikk gjør ham spesiell i norsk sammenheng og han står som en tydelig del av en internasjonal stilutvikling. Hans mest kjente komposisjon er orkesterstykket «Kirkegården ved havet» fra 1933–1934 og som henter sitt navn fra Leirvågen kolerakirkegård ved hans hjem i Valevåg.   Les mer … Rebekka Marie Normann Sareussen. Foto: Ukjent fotograf Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen ble født den 7. oktober 1881 på øya Rogla i det som da var Trondenes kommune i Tromsø amt. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.   Les mer … Maran Ata-tempelet i Møllergata 28 i Oslo. Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum (1982–1983) Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge. Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen.   Les mer … Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: Jo Visdal. Foto: Rune Sattler/Wikimedia Commons. Ole Nielsen (fødd i Hjelmeland 12. januar 1827, død i Sandnes 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han grunnla mellom anna Aalgaards Uldvarefabrik. Nielsen var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert protoindustriell verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånda som prega det haugianske miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt Oscar IIs fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i.   Les mer … Lise Stauri. Foto: Ukjent. Lise Karine Stauri (fødd i Stavanger 6. januar 1882, død i Sør-Fron 14. februar 1949) var lærar, folkehøgskulestyrar og organisasjonsmenneske. Namnet hennar er sterkt knytta til Gudbrandsdalens folkehøgskule på Hundorp i Sør-Fron. Ho dreiv fyrst saman med mannen sin, Rasmus Stauri, som var grunnleggjar og styrar av skulen. Da han gjekk bort i 1932, tok ho over som styrar og var det i mange år etter det, nesten heilt fram til ho døydde. Lise Stauri var den fyrste, og i si tid den einaste, kvinnelege folkhøgskulestyraren i landet. Ho var internasjonalt orientert, noko som gav seg konkrete utslag i verksemda ved skulen på Hundorp.   Les mer … Biskop Eivind Berggrav Foto: Ukjent Eivind Josef Berggrav (født 25. oktober 1884 i Stavanger, død 14. januar 1959 i Oslo) var teolog og skolemann. Han var biskop i Hålogaland og i Oslo. Under andre verdenskrig var han en av lederne for kirkens motstand mot nazismen. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. I foredrag han holdt vinteren 1941 tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og NS-myndighetene etter opplesning av et hyrdebrev. I februar 1942 kom en ytterligere tilspissing, og den 24. februar la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og Quisling rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i Indremisjonen og Ludvig Hope i Kinamisjonsforbundet, og de tre ble sentrale i opprettelsen av Den midlertidige kirkeledelse.   Les mer …		Se også Bibliografi: Stavanger kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Stavanger kommune Stavanger kommune Avisklipp fra Stavangeren ingen underkategorier Eiganes og Våland bydel ingen underkategorier Finnøy ingen underkategorier Hetland Hundvåg bydel Underkategorisering - Hetland Hillevåg bydel ingen underkategorier Hinna bydel ingen underkategorier Hundvåg bydel Husabø (Stavanger) Madla ingen underkategorier Museum Stavanger ingen underkategorier Rennesøy ingen underkategorier Avisklipp fra Rogaland (avis) ingen underkategorier Storhaug bydel ingen underkategorier Tasta bydel ingen underkategorier   Andre artikler Anne Grimdalens vei 3E (Stavanger) Vestbøtunet 41A (Stavanger) Våland (Stavanger) Gerhard Munthes vei 7 (Stavanger) Adolph Tidemands vei 3 (Stavanger) August Jacobsens vei 12 (Stavanger) Berberisveien 19 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 65 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 68 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 76 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 75 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 82 (Stavanger) Christian Skredsvigs vei 23 (Stavanger) Eføysvingen 30 (Stavanger) Erik Werenskiolds vei 6A (Stavanger) Gustav Vigelands vei 36C (Stavanger) Gustav Vigelands vei 41 (Stavanger) Gustav Vigelands vei 46D (Stavanger) Gustav Vigelands vei 52B (Stavanger) Gustav Vigelands vei 92 (Stavanger) Halfdan Egedius' vei 5 (Stavanger) Hans Gudes vei 32 (Stavanger) Hans Gudes vei 9 (Stavanger) Harriet Backers vei 22B (Stavanger) Harriet Backers vei 30B (Stavanger) Harriet Backers vei 5 (Stavanger) Konvallstien 22 (Stavanger) Konvallstien 25 (Stavanger) Konvallstien 27 (Stavanger) Konvallstien 3 (Stavanger)