Brevik apotek ble opprettet ved Kongelig Resolusjon i 1846. Apoteket skulle betjene Eidanger, Bamble, Stathelle og Langesund i tillegg til Brevik. Fra før var det tre apotek i Telemark fylke; Skiens apotek, Porsgrunn apotek og Kragerø apotek.Byens første apoteker - Peter Heiberg Wirsching - drev apoteket i femti år, frem til 1901. I 1850- årene anla han urtehage, bygde drivhus og dyrket alt fra druer og valnøtter til blomster og en lang rekke medisinske urter. Denne urtehagen var viden kjent, og da kong Oscar II besøkte Brevik under åpningen av Brevikbanen i 1895 ba han om å få en orientering om hagen.Fra gammelt av solgte apotekene langt mer enn bare medisiner. Her fikk snekkerne lim, fotografene fosfor, barbererne sprit og malerne fargepulver. Apotekeren pliktet å føre giftprotokoll for salg av gift til utryddelse av skadedyr. Gårdbrukerne måtte gå til presten for å få bekreftelse på hva giften skulle brukes til. Les mer …
Falkumelvens Iskompani ble startet i 1875. Iskompaniet skar is på Falkumelva og oppbevarte isen i ishus som lå på Myren i Skien. Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875.
Før dette hadde Richard Arnold og Eduard Otto Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av Søndre Falkum i Eilert Sundts gate 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 spesiedaler i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra.
Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på Gråten. Les mer …
 Lars Abraham og Gro Qvisling. Foto: Ukjent (fødd i Nissedal 1816 død i Fyresdal 1876) var lensmann og bonde i Fyresdal. Lauritz Ibsen var ein bondeson frå Kvislemark nær Slagelse på Sjælland som levde i perioden 1634 – 1703. Som ung kom han til Kristiania, tok teologisk embetseksamen og vart slottsprest på Akershus festning. Då han kom til Noreg tok han tilnamnet Quislin som skulle vere ei etterlikning av Kvislemark. To søner og to døtre endra namnet til Qvislin for å gjere det meir norsk. Lars Abraham sette så på ein g i slutten. Seinare vart namnet endra til Quisling. Eine son til Lauritz Ibsen Quislin, Abraham Larsen Quislin, var ei tid kapellan hjå presten Jakob Hansen Morland i Vinje. Han overtok kallet og gifta seg med dottera til Morland, Susanne. Son deira, Lauritz Qvislin, var ei tid kapellan i Fyresdal hjå presten Peder Bloch, og gifta seg med den eldste dottera hans, Anne Jørgine. Han blei sidan sokneprest i Tinn. Les mer …
 Frå informasjonsskriv om Telemarkskyri meieri 2008. i Fyresdal var eit meieri der sjølve tanken bak produksjonen var å vere med på å berge telemarksfe som eigen rase. Telemarkskyri meieri AS var eit småskala meieri på Molandsmoen i Fyresdal som vart opna med stor festivitas og optimisme 19. oktober 2006. Produksjonen skulle vere smør og knaost ( pultost) frå telemarkskua, dette var god utnytting av mjølka, men desse produkta gav ikkje lønsam drift. I slutten av 2007 revurdera meieriet både produkta og distribusjon og kanalar for sal av produkta. Det vart nyteikning av aksjar og meieriet satsa då vidare på fire produkt derav tre var nye. Produktporteføljen vart med dette smør, salatost (basera på skumma mjølk, bare 8% feit), kvitskimmelost (brie) og prim. Les mer …
 En utgave av Kivlemøyane fra 1917. Kivlemøyane er den vanlige betegnelsen på et kjent sagn fra Kivledalen, en sidedal til Seljord i Telemark. Sagnet er første gang referert av Andreas Faye og Magnus Brostrup Landstad. Ivar Aasen har også en tidlig nedtegning.
Kivlemøyane handler om tre unge jenter som etter sagnet skulle holde til i Kivledalen. I denne fjelldalen skal det ha stått en kirke i katolsk tid. Jentene var ute og gjette geiter i graslia ovenfor kirken. De var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyter. Tonene kunne høres av folket i kirken og de lokket dem ut på kirkebakken midt under messa. Den katolske presten blei så opprørt at han gikk ut på kirketrappa i full messeskrud, løftet armene mot Kivlemøyene oppe i fjellet og mana dem i stein. De ble til tre steinblokker som stod på egg oppi Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttesyklusen lever fremdeles.
Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som bygdevise, blant annet sunget av Aslak Brekke. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro. I tillegg er fortellingen knyttet til slåttekrinsen Kivlemøyane. Les mer … | 
