| Smakebiter fra artikler
|
Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Bærum) var historiker. Knut Kjeldstadli har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker». Dahl jobba særlig med historieforskningens historie (historiografi) og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for kritisk empirisme, med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer. Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. Ottar Dahl ble født i Nannestad, men vokste opp i Vardal nord for Gjøvik. Han var sønn av Alfred Dahl (1894–1968) og Karen Teoline Koll (1899–1973), begge fra jevne bondekår. Faren var nest eldste sønn på garden Dal. Les mer …
Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var jagerflyger og sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.
I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt. Les mer …
 Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler). Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver.
Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes. Les mer …
 Foto: Art Institute of Chicago Løkke bro er ei støpejernsbro i Sandvika; åpnet 19. desember 1829. Den var Norges første støpejernsbro, 5,20 meter bred med et spenn på 22,8 m.
Broen ble støpt på Dikemark Jernverk i 1829 og var lenge en del av Drammensveien, senere av Ringeriksveien. I 1977 ble broen erstattet av en ny, moderne bro, og den gamle ble flyttet ca. 100 meter oppover langs Sandvikselva. Her tjener den som gangforbindelse mellom Løkkeparken og Sandvika videregående skole, tidligere Bedriftsøkonomisk Institutt. Nye Løkke bro er 13,5 meter bred og 40,5 meter lang, og mer tilpasset moderne trafikk enn den gamle.
Les mer …
 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
 Svein Erik Sogge og Nils Aanes, begge eliteløpere på skøter fra Harstad Skøyteklubb. Foto: John H. Berthung Svein Erik Sogge (født 3. august 1938 i Harstad) er tidligere skøyteløper, idrettsorganisator og korpsmusiker. Han er sønn av verkstedeier og divisjonsmusiker Søren Sogge (1911-1983) og Anny Sogge (1913-1988). Svein Erik har fire søsken, og familien bodde på Sama.
Faren drev Sogges Mek. Verksted i Fjordgata 1 fra 1949.Sogge viste tidlig sitt talent som skøyteløper og var norsk representasjonsløper 1957-1964. Han var medlem av Harstad Skøyteklubb (1959 og 1962-1964), Oslo Skøyteklubb (1960-1961) og Tromsø Skøyteklubb (1965). Hans beste plassering i NM var i Harstad 1962 der han kom på femteplass. I NM-mesterskapet på Hamar 1963 oppnådde han 42,9 på 500-meteren og 2.17,7 på 1500-meteren, men falt på 10.000-meteren og spolerte dermed en fjerde- eller femteplass i mesterskapet. I dette mesterskapet fikk Nils Aaness, Harstad skøyteklubb, sølvmedaljen, mens Knut Johannessen tok gull. Harstad skøyteklubb hadde beste tremannslag med Aaness, Sogge og Håkon Svendsen.
Sogges personlige rekorder: 500 m; 42,2, 1500 m; 2,13,2, 3.000 m; 4,41,0, 5.000 m; 8,04,2,10.000 m; 17,28,0. Disse resultatene brakte ham foran Hjallis på verdensstatistikken. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Asker og Bærum
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
.jpg)
