Forside:Drangedal kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Drangedal kommune Drangedal kommune er en kommune i Telemark. Den ligger omkring innsjøen Toke, og grenser mot Gjerstad, Nissedal, Kviteseid, Nome, Skien, Bamble og Kragerø. Navnet kommer av norrønt drangr-, «spisst fjell». Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Siljan, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Kommunesenteret er Prestestranda, mens andre større steder er Tørdal og Kroken. Vest i kommunen finner man vintersportstedet Gautefall. Bygdeborgen Gråtoppfestningen ved gården Holte to kilometer vest for Prestestranda ble antagelig brukt av bondeføreren Hallvard Gråtopp under Gråtopp-reisningen i 1438. Gråtoppfestningen ligger omtrent 15 kilometer sør for gården Vrålstad i Tørdal, hvor Hallvard Gråtopp kan ha kommet fra. Drangedal kirke er en laftet korskirke fra 1775, påbygd 1840. Drangedal tilhørte tidligere Bamble fogderi i Bratsberg amt.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Vestmar Folkehøgskule i Drangedal. Foto: Ukjend fotograf. Vestmar Folkehøgskule vart starta i 1909. Skulen låg i Drangedal kommune i Telemark.Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde Viggo Ullmann vitja bygda og heldt høgskule på garden Fosstveit. Med seg som lærarar hadde han Oddmund Vik og Nils Skaar. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal. Vestmar Folkehøgskule vart starta av Jens Dagestad hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdene i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset Vonheim i Drangedal.   Les mer … Interiør frå Jansens Bakeri og Konditori, ca. 1942. Foto: Ukjend fotograf / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Magnus Jansens Bakeri og Konditori blei starta av Magnus Jansen i 1919. Bedrifta låg i Drangedal i Telemark.Magnus Jansen leigde frå byrjinga lokalar for å drive bakeriet. I 1921 kjøpte han nytt lokale og innreidde dette med to bakarovnar. I 1939 bygde han eit nytt bygg attmed det gamle der det vart baka kjeks og hardt brød. Grunnflata vart no 184 kvadratmeter. Seinare vart det installert elektrisk ovn for brødbaking i det nye bygget. Bedrifta leverte varer til kjøpmenn i heile kommunen. I tillegg vart det solgt bakevarer i detalj frå eige utsal. Kjeksa vart levert til grossistar. Produksjonen var på om lag 900 brød og 100-150 kilo kjeks per dag på 1940-talet. Bakeriet sysselsatte fire bakersvenner og seks damer.   Les mer … Skoleinspektør Abraham Aakre. Foto: Halden kommune Abraham Aakre (født 11. oktober 1874 i Drangedal, død 6. oktober 1948) var skolemann og Ap-politiker. Aakre arbeidde i Halden-skolen fra 1902, og var ordfører i byen 1919-20 og 1925-31. Han var også stortingsrepresentant (Ap) for Østfoldbyene. Han var sønn av bonde Gunder Gundersen (1841-1897) og Karen Jensine Aakre (1844-1886). Etter at han ble konfirmert, deltok han noen år i gardsarbeidet hjemme. Abraham Aakre tok den høyere lærerprøva ved Seljord lærerskole i 1895. Han tok seinere to sløydkurs, og i 1912 gikk han på Grundtvigs folkehøyskole i Lyngby, Danmark.   Les mer … Drangedal kirke. Foto: Hallvard Straume. Drangedal kirke slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Drangedal kommune Arbeidsoppgaver   Kategoriar for Drangedal kommune Drangedal kommune Herrevassdraget ingen underkategorier Kragerøvassdraget ingen underkategorier Tørdal ingen underkategorier   Andre artiklar Olav Ettestad (1915–2020) Karine Tremyr Gudbrandsveien (Drangedal) Nordbø gjestheim Holtefjella (vei i Drangedal) Lundeheia (vei i Drangedal) Glitsjøveien Solbergveien (Drangedal) Smibekkveien (Drangedal) Solheim (vei i Drangedal) Kjørkeflata (vei i Drangedal) Snøåsveien Moen (vei i Drangedal) Vanntårnbakken Harkjæråsen (vei i Drangedal) Brødsjøveien Skartveitveien Gustulveien Torstølveien (Drangedal) Tunveien (Drangedal) Rådyrspranget (vei i Drangedal) Fiskvannsveien Askveien (Drangedal) Bjønndalsåsen (vei i Drangedal) Langmyrveien (Drangedal) Vestre Blekapynten (vei i Drangedal) Brattsbergveien (Drangedal) Drangedal måteholdsforening Hallvard Gråtopp Dalsfos kraftverk