Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864.
Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger. Les mer …
Vermunden på Åsnes Finnskog. Foto: Chris Nyborg (2014)
Finnskogen eller Finnskogene er et område i den østlige delen av Solør i Hedmark. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i Torsby kommun. Det kommer fra skogfinnene som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Den norske sida av Finnskogen er delt i Trysil Finnskog, Elverum Finnskog, Våler Finnskog, Åsnes Finnskog, Hof Finnskog, Grue Finnskog, Brandval Finnskog og Vinger Finnskog. Disse områdene tilhører kommunene Trysil, Elverum, Våler, Åsnes, Grue og Kongsvinger. Den gjenværende skogfinske befolkninga i området har i dag status som nasjonal minoritet. På svensk side er det i hovedsak snakk om bygdene Norra Finnskoga, Södra Finnskoga, Nyskoga, Östmark, Lekvattnet og Bogen.
Historie
Finnskogen var i hovedsak finskspråklig fram til 1800-tallet, men i løpet av dette hundreåret ble skogfinnene fornorsket og forsvensket. Dette kartet fra 1894 viser hvilke områder det finske språket holdt seg lengst i. Foto: K. B. Wiklund.
Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som Värmland, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. Les mer …
Stifteren Samson Schjervheim.
Sør-Odal sanitetsforening ble stiftet 30. mars 1913. Det hele startet med kampen mot tuberkulosen som herjet i første halvdel av 1900-tallet. I 1913 tok kommunelege Samson Schjervheim og sogneprest Harald Olstad initiativet til å starte Søndre Odalen tuberkuloseforening med Schjervheim som første formann. Noen måneder etterpå ble foreningen en underavdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening, og altså Sør-Odal sanitetsforening. Schjervheim var foreningens formann fram til sin død, og var en populær lege. Han sparte seg aldri, og bygdefolket sørget dypt da han døde av spanskesyken i 1918. Les mer …
Hovudbygningen på Grinder. Halvor var 13 år gammal da denne bygningen stod ferdig. Foto: Ukjent. Halvor Arntzen (fødd i Grue i Solør 27. september 1756, død i Christiania 19. oktober 1832) var utdanna teolog. Han var kapellan fleire stader før han vart sokneprest, fyrst i Lårdal så i Lom.
Foreldra var proprietær og krigsråd Ole Arntzen (1731-1811) på storgarden Grinder i Grue og hans fyrste kone Karen Pedersdotter Vøyen (1733-1769). Båe foreldra kom frå bondefamiliar, men Ole Arntzens krigsrådstittel vitnar om at dei sjølve hadde avansert sosialt til kondisjonert stand.
Halvor hadde 11 sysken som voks opp, og fem halvsysken frå farens andre ekteskap med Marthe Hansdotter Gjerdrum. Syskenflokken, iallfall gutane, fekk uvanleg god utdanning. Foreldra heldt huslærarar som gav dei grunnutdanninga. To av brørne/halvbrørne til Halvor vart teologar som han sjølv, fem vart juristar, ein filolog og tre offiserar. Ein av halvbrørne var høgsterettsassesor, stortingsmann og statsråd Andreas Gjerdrum Arntzen. Les mer …
Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. Martinius Foseid (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer …
Odalslaget er et av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1926. Foreningen ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Kontaktperson pr. 2014 er Svein Kristoffersen.
Margit Bjørnstad, en av stifterne, så laget som «et sted hvor vi kunne treffe odølinger, høre odalsprat, føle oss hjemme blant sambygdinger, ha det 'hugalt' på odalsvis». I likhet med de fleste andre innflytterne fra breibygdene på Østlandet sto odølingene utafor Noregs Ungdomslag, som hadde mål- og edruskapspolitikk som fanesaker. Til Odalslagets første sankthansfest ble det kjøpt inn øl, og medlemmene dansa på ei bordtomt i Sorgenfrigata til langt ut på morrakvisten! Les mer …
|