Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Etterstadleiren, Lager Etterstad på Etterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303.
(1949)
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer …
Strandgata 19, Harstad - «Apotekergården» - ble bygd i 1894 av apoteker Harald Dahl
Foto: Gunnar Reppen 2009.

Harald Dahl, født 7. februar 1856 i Trondheim, tok farmasieksamen i 1877, ble apoteker i Harstad 1892-1905, ugift, død i Harstad 11. januar 1905, gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Han tok eksamen i farmasi i 1877 og kom til Harstad i 1891. Her var han apoteker, overformynder og styremedlem i Harstad Sparebank. I 1894 bygde han den kjente Apotekergården i Strandgata 19, Harstad.I Harstad Tidende 12. januar 1905 framgår det at han døde av tyfoidfeber, og hadde vært syk i en måned. Dahl ble framhevet som en nobel, rettsindig mann med mange venner - fjernt og nært, som også var en samfunns-bevisst og tjenende mann.

Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver.   Les mer …
Andreas Wincent Jenssen Stoltenberg (født 11. september 1815 på Årnes, død (druknet under bading) 1. juli 1877 i Lødingen) var stortingsmann, ordfører i Trondenes, gårdbruker, fisker og fyrvokter. Han må ikke forveksles med sin bestefar Andreas Stoltenberg (1751-1814). Han var sønn av Jens Andreas Stoltenberg og Birgitte Marie Holmboe (datter av fogd Jens Holmboe og Anna Margrethe Irgens Holmboe). Han fikk en sønn utenom ekteskap med Kirsten Maria Tomasdatter (Andreas Lauritz Stoltenberg, (1837-1869). I 1840 ble han gift med Olina Marie Iversdatter, datter av Iver Olsen og Karen Kirstina Larsdatter, Kilhus. De fikk to døtre (Amalia Margrete Paus Stoltenberg (1841-1915) og Vilhelmine Birgitte Stoltenberg (1846-1874.) Andreas Stoltenberg var eldst av seks søsken og drev farsgården på Årnes til han i 1862 ble fyrvokter på Lødingen fyrstasjon (Hjertholmen), som ble etablert det året. Fyret ble nedlagt og erstattet av en fyrlykt i 1914, da Rotvær fyr ble opprettet.   Les mer …
Prost Ole K. Steinholt.

Ole Konrad Steinholt (født 8. desember 1888 i Sjøvegan, Salangen, død 21. april 1955) var prost i Trondenes prosti i 20 år. Steinholt var gift med Helga (f. Gjølberg) Steinholt, fra Onsøy i Østfold.

Steinholt var nest eldst av de ni barna til kjøpmann Markus Benjamin Olsen (1848-1931) og Kirsten Elvevold (1863-1946). Han tok examen artium i 1909 ved Trondhjems katedralskole og teologisk embetseksamen ved Universitetets teologiske fakultet,Oslo i 1914. I studetiden arbeidet han også en tid som kullarbeider på Svalbard. Rett etter utdannelsen ble han ansatt som sokneprest i Lebesby i Hammerfest prosti. Her var en del av befolkningen samisktalende, og Steinholdt tok eksamen i samisk i 1917.   Les mer …
Skolestua til Trondenes Seminar var svært gammel. Den var på 62 kvm grunnflate, hadde kjøkken og et klasserom på 23 kvm og leilighet for andrelæreren. Takhøyden var 2 m og på kvisten var det soveplass for inntil 20 seminarister. Bygningen ble i 1848 kjøpt av Simon Christensen, Årbogen og ført opp som våningshus.
Trondenes Seminar var forløperen for Tromsø lærerskole og ble drevet på Trondenes fra 1826 til 1848 da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble Tromsø lærerhøgskole omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, som ble fusjonert med Universitetet i Tromsø 2009. En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av Peter Vogelius Deinboll, representant for Finmarkens amt, og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av Universitetet i Tromsø. Opprettelsen av seminaret hadde et klart samisk formål, da det primært var beregnet for samefolket. Dette skjedde 15 år etter at landets første universitet ble opprettet i Kristiania. Myndighetenes kompromissløse fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra midten av 1800-tallet førte til at samisktalende lærere ble uønsket i samisk distrikter. I 1904 ble friplassordningen for elever som forpliktet seg til å undervise i samiske områder, opphevet av Stortinget. Noe som første til at all undervisning i samisk og kvensk opphørte. Denne undervisningen ble tatt opp igjen etter 1945. Men det var først ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1972 at samisk ble et sentralt tema for høyere utdannelse.   Les mer …
Nicolai Saxegaard, sjef for Vegvesenet i Troms og ordfører i Harstad 1906.
Nicolai Olaf Saxegaard (født 27. august 1870 i Flatanger, Nord-Trøndelag, død 1. desember 1933 i Oslo) var veiingeniør og lokalpolitiker. Han var gift med Signe Johanne Hansdatter, født 1. september 1871 i Tromsø, død 29. juni 1961. Saxegaard var ordfører i Harstad 1906, innvalgt i bystyret for Borgerpartiet. Han var amtets og statens mann ved Vegkontoret i Harstad hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år. Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da Harstad Elektrisitetsverk ble stiftet i 1909, var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med Th. Smith Sunde og Nicolai Bardal da aksjeselskapet Harstad Oppland Rutebil ble stiftet i 1922. - Han var en av de aller første som fikk førerkort for bil i Harstad.   Les mer …
  


 
Kategorier for Sør-Troms
Sør-Troms
Harstad kommune
Sør-Troms Museum
 
Andre artikler
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Sør-Troms&oldid=173628»