Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bergljot Trolie.

Bergljot (f. Hansen) Trolie (født i Harstad 4. desember 1887, død 26. juli 1970) var en fremstånde forretningskvinne, politiker og hotelleier. Hun var datter av telegrafbud Reinholt Kristian Hansen (1840-1914) og gift med Birger Trolie, født 8. juni 1884, død 5. juli 1969. Bergljot Trolie var ekte harstadjente, født på «Hansenhaugen» midt nede på strandstedet, og kunne i sin barndom og oppvekst følge utviklingen fra et lite strandsted til det ble by. Eldre fotografier viser barndomshjemmet hennes som står langt ut i gata på tomta der hennes forretning senere kom. Huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 15.

Bergljot Trolie var kjent som forretningskvinne og politisk aktiv i en viktig periode av byens tilblivelse. Allerede i 1913, etter å ha tatt handelsutdannelse, startet hun Harstad Drogeriforretning i leide lokaler i Torvet 1. Året etter kjøpte hun forretningsgården i Strandgata 5 og drev forretningen derfra. Etter hvert omfattet forretningen også malervarer, og det ble foretatt utvidelse og modernisering. (Sønnen Per Trolie overtok senere forretningen som fikk navnet Petro.) Hun ble tidlig med i Harstad Handelsstands Forening og var en av de fremste som gikk inn for å skaffe foreningen eget hus. Da dette var brakt i orden, var hun en av initiativtakerne til en støtteforening som skulle arbeide for utstyr til huset.   Les mer …

Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland.
Foto: Ukjent fotograf.
Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.

Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.

Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.

26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau».   Les mer …

Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker
Foto: Ukjent
Karl Ingvald Storø, født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen (Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant. Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene.   Les mer …

Huset til Karl Kaspersen var et tre etasjes murhus som lå i Fjordgata, tett inntil Kaarbøverkstedet. Bak huset ser vi sildoljefabrikken Mercur på Gangsås i full produksjon, som betyr at bildet er tatt etter 1919.
Foto: Ukjent.
Karl Edvard Kaspersen (født 16. juli 1871 på gården Moan i Hadsel, død 4. januar 1947 i Harstad) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen (1869-1947). Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for Fjordgata 19, der hvor det senere ble bygd en stor, gråmalt verkstedhall tilhørende Kaarbøverkstedet. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av, for eksempel garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på Grytøy.   Les mer …

Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.
Nicolai Bardal (født i Bardal i Leirfjord i 1879, død 1940) var redaktør av Harstad Tidende, premierløytnant, kemner og ordfører i Harstad.

Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I 1902 ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til 1930 i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.

I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av Harstad Sparebank. I noen år fra 1905 finner vi ham som revisor og styremedlem i Harstad Arbeidersamfund. I 1908 bygde han hus i Halvdans gate. Og i 1922 var han sammen med Th. Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard initiativtaker til opprettelsen av Harstad Oppland Rutebil A/S. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.   Les mer …

Oluf Galschiødt.
Foto: Bildet er utlånt fra familien.
Oluf Galschiødts kone: Ellen Rustad Galschiødt (1896-1981) var fra Drammen, datter av grosserer Anton Rustad og hustru Ragna. Ellen tok examen artium ved Latinskolen i Drammen. Etter noen års studier, reiste hun til Sjøvegan i Troms og tok jobb som guvernante hos apotekeren der. Her møtte hun Oluf Galschiødt fra Tromsø og de giftet seg i 1920. En tid bodde de i Marburg i Tyskland, hvor Oluf studerte sosialøkonomi. I 1935 flyttet de til Harstad med sine fire barn: Bredo, Odd, Beate og Merete. I 1944 kom yngstemann Stein Ivar. Ellen Galschhiødt var i foreningslivet, både mens de bodde i Tromsø og i Harstad – blant annet i Røde Kors og særlig i Harstad barnehjemsforening. Hun skrev alltid dagbøker, hvor særlig livet i Harstad under okkupasjonstida i Harstad er av lokalhistorisk verdi.
Foto: Bildet er utlånt fra familien.

Oluf Galschiødt (født 27. desember 1893 i Tromsø, død 7. april 1961 i Harstad) var dampskipsekspeditør, forsikringsagent, konsul og styreformann i Harstad Tidende. Han var gift med Ellen Galschiødt, f. Rustad (1896-1981). Etter at de var gift i 1920, bodde de en tid i Marburg i Tyskland mens Oluf studerte sosioaløkonomi. Deretter bosatte de seg først i Tromsø og fra 1935 i Harstad.

Etter endt utdannelse ble han ansatt i Finnmark Fylkesrederi og deretter i Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab. I 1918 ble han ansatt som kontorsjef i Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS), og var styremedlem i dette selskapet i 1928, fra 1944 til 1948 og fra 1950 til 1961. Han ble valgt inn i bystyret i Tromsø og var varaordfører i 1931. I 1935 overtok han som ansvarlig for selskapets ekspedisjon i Harstad. Ved siden av å betjene TFDS’ båter utvidet Galschiødt virksomheten til å ekspedere flere fraktrederier og i tillegg drev han assuranseforretning med tilknytning til flere av de mest kjente assuranseselskapene. For Lloyds var han agent fra 1936. Firmaet hans het D/S Ekspeditør O. Galschiødt og holdt til i ekspedisjonsbygningen på Rikard Kaarbøs kai (også kalt Dampskipskaia).   Les mer …
 


 
Kategorier for Sør-Troms
 
Andre artikler