 Hans H. Rogstad, «Kassereren». Foto: Gjerdrum bygdebok IV Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i over 40 år, fra 1900 til 1943. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936. Les mer …
 Elever og lærere ved Vestby skole i 1957. Foto: Ukjent (Akershusbasen) , Vestbyskolen, var en folkeskole i Gjerdrum kommune på Romerike. Skolekretsen omfatta Vestbygda. Skolelokalene sto ferdig i 1863, i forbindelse med skoleloven av 1860, som fastslo at bygdene skulle opprette faste skolesteder. I likhet med de andre skolene i bygda var også Vestby utstyrt med bolig, uthus og jordveg til læreren. Skolebygningen på Vestby ble ombygd i 1900 og var i bruk til 1958, da Gjerdrum slo sammen alle kretsene til en felles skole i kommunesenteret Ask. Det gamle skolehuset på Vestby står fortsatt. Les mer …
 Sørgarden Rogstad rundt 1900. Bak til venstre står Hans Sigvart Rogstad. Foran sitter foreldra Hans Sigvart Jensen (1841-1927) og Maren Hansdatter (1837-1906). (født 22. desember 1876 i Gjerdrum, død 1946) var bonde på Sørgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas ordfører i tidsrommet 1933-41 og satt som herredsstyremedlem i totalt seks perioder. Til daglig gikk han under navnet Syvartsen på Rogstad. I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans S. Rogstad i Sørgarden satt som ordfører, var Hans H. Rogstad i Nordgarden herredskasserer. De to Hans-ene var søskenbarn. Les mer …
Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.
Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku. Les mer …
Gjerdrum Senterparti ble danna i slutten av januar 1921, som Gjerdrum Bondeparti. Lokallaget i Gjerdrum ble stifta samtidig med ei rekke andre bondepartilag. Det nystifta partiet hadde det travelt med å organisere lokalforeninger før våronna, en forutsetning for å aktivisere bøndene i politisk arbeid. Det gjaldt å mobilisere velgerne før stortingsvalget i 1921. Lokallaget ble organisert gjennom Gjerdrum Bondelag. Først 12. mars 1932 valgte lokallaget sitt eget styre og ble sjølstendig fra bondelaget. Les mer …
| 
