 Bråten på Grua var Borchgrevinks sommersted. Fotografiet er fra cirka 1940. I dag finner du Hadeland Bergverksmuseum her. (født 5. november 1865 på Hamar, død 1939 i Oslo) var bergverksdirektør på Grua på Hadeland. Faren var Hamars første ordfører, Henrik Christian Borchgrevink (1822–1893), og moren het Christine Gjestvang. Moren var lensmannsdatter, og Henrik Kristian var yngst i søskenflokken på sju. Hele søskenflokken fikk gode utdannelser og hadde høyt respekterte jobber. Henrik Kristian tok artium ved Hamar skole i 1884, og deretter gjennomførte han Krigsskolens nedre avdeling og ble vernepliktig offiser og senere major. Det var likevel ikke en militær karriere Henrik Kristian skulle få, og kanskje lå bergverksdriften latent til hos den senere bergverksdirektøren. En av hans forfedre, Leonard Christian Borchgrevink (1698-1772) hadde i sin tid vært direktør ved Røros Kobberverk. Henrik Kristian tok Bergeksamen (Cand. Min.) i 1890, og arbeidet som bergingeniør ved Vigsnes verk på Karmøy fra 1890-92. Vigsnes var et kobberverk, og kobberet i Frihetsstatuen i New York skal etter sigende komme herfra. Les mer …
 Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger. (1924) (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere i en internasjonal målstokk, omtalt av Encyclopædia Britannica som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne. Les mer …
 Rikka Deinboll fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum - egentlig Fredrikke Johanne - født Bjølgerud 15. mars 1897 på Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo - var bibliotekar, i 45 år ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo, mesteparten av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling. Hun var også daglig leder for Norsk bibliotekskole fra 1939- 1952, og hun oversatte en rekke utenlandske barne- og ungdomsbøker til norsk. Les mer …
 Opptog i Strandgata i anledning hundreårsjubileet for Hamar i 1949. Foto: Håkon Prestkværn (1949). Eier: Hedmarksmuseet. er ei gate på Hamar. Gata går fra Stangevegen (ved Jernbanestasjonen) til Storhamargata (ved Stortorget), og har fått navnet sitt fordi den følger Mjøsstranda. Før Dovrebana ble lagt utenfor, var Strandgata den nærmeste gata til stranda. Strandgata har hovedsakelig husnumre med oddetall, og disse ligger på nordsida av gata. På sørsida av gata ligger Strandgateparken, som blant annet har byens minnesmerke over de falne under andre verdenskrig.
Historikk
Ifølge Per-Øivind Sandberg er Strandgata Hamars eldste gate. Hamar har, i motsetning til de fleste andre byer i Norge, ikke noen gate som heter «Storgata», og en årsak til det er at Strandgata har vært byens «paradegate». Les mer …
 Hedmark krets av Røde Kors har møte på Høyvang. ( Høyvangvegen 95) er et forsamlinghus på Vang i Hamar kommune. Det ble bygd i 1884 og har fram til våre dager vært et sosialt møtested og tyngdepunkt for organisasjonslivet på Vang, hovedsakelig det borgerlig orienterte organisasjonslivet. Fra byggingen til 1923 var det den lokale grunnlovsforeninga som eide huset, og etter det tok bondelaget i bygda over. Disse rådde over huset fram til 1980-tallet, da Vang kommune overtok eierskapet. Høyvang het til å begynne med Vangs Grundlovsforenings Forsamlingshus paa Nashoug, etter garden Nashaug, som tomta ble skilt ut fra. På folkemunne ble det kalt Nasuhuset/ Nashaughuset. Huset ble bygd i 1884 av Vangs Grundlovsforening, og grunnen ble formelt avstått av gardbrukerne på Nashaug den 31. januar 1887. Formålet med huset var å skulle «... tjene som Forsamlingslokale for Grundlovsforeningen, men ved siden deraf også til religiøse Foredrag og til veldedige øyemed efter Bestyrelsens nærmere Bestemmelse». En av initiativtakerne var oppsitteren på Ålstad gard. Vangs Grundlovsforening var ei av de 174 grunnlovsforeningene som samme år gikk sammen om å danne Høyre. Les mer …
Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand.philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.
I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i Hamar. Les mer …
| 
