Forside:Solør og Odal

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger Om Solør og Odal Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området. Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Minnestøtte reist på stedet over den norske øverstkommanderende oberstløytnant Andreas Samuel Krebs hundre år etter. Foto: Ole Skarbø/Nasjonalbiblioteket (19145-1920) Slaget ved Matrand var et slag under det norske felttoget mellom svenske og norske styrker 5. august 1814. Krigen ble utløst 26. juli etter at forhandlinger om vilkårene for å godkjenne Kieltraktaten gikk i stå da Christian Frederik ikke kunne godta at de norske grensefestningene skulle overgis til svenske styrker. Slaget fant sted ved tettstedene Matrand og Skotterud i Eidskog og ble det blodigste under krigen i 1814 med rundt 100 drepte. Det endte med norsk seier under ledelse av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs.   Les mer … Gudrun Haug Hovden f. Haug (født 22. april 1919 i Mo i Nord-Odal, død 25. august 2016) arbeidde i 39 år som lærer ved Grorud skole i Oslo. Hun var datter av kusk Ole Bernhard Børresen Haug (f. 1878) og husmor Lina Gudbrandsen Haug (f. 1876). Hun jobba noen år som hushjelp i Oslo og Asker, og begynte deretter å studere. Gudrun Haug Hovden gikk på Ringsaker fylkesskole og tok deretter eksamen ved Elverum lærerskole (1946). Etter å tatt tilleggsutdanning ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo begynte hun i 1947 som lærer ved Grorud skole, der hun arbeidde til hun gikk av med pensjon i 1986. Året etter ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer … Anne Johanne Olstad. Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863 på Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer … Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Banken har sia 1988 vært en del av Sparebanken Hedmark. Foto: Cato Edvardsen (2009) Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark   Les mer … Arstun Hval i Fet på Romerike. Foto: Akershusbasen (ca. 1930) Arstun er eit bruksnamn og appellativ som har vori brukt på Romerike, i Sør-Hedmark, østfoldbygda Rømskauen og den nordvestre delen av Värmland. Arstun er framleis levande som appellativ på Romerike, og brukast oftast i tydinga nabogarden eller nabohuset. Ordet er ei samansetning av andre stova, der fyrste leddet er rekkjetalet andre, og der hovudleddet er ordet stove (f.). Tydinga kan samanliknas med det peikande pronomenet hin, som òg kan tyde den andre av to. Med ei slik tyding blir ordet òg gjensidig, alt etter kor ein sit eller står. Fra gammalt av ser det ut til at der ein gard har vori delt i to eller fleire bruk, har ein brukt Arstun om einannan, ofte med utmerkingsledd som Oppi eller Neri. Framleis finn ein den appellative bruken om gardsbruk på Romerike, men i dei fleste høva har Arstun stivna.   Les mer … Tjura spikerbruk i Grue i Solør ble etablert i 1798 ved elva Tjura eller Tjuråa, nær utløpet i Gardsjøen. Det var et hammerverk som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900. Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra.   Les mer …		Bibliografi: Solør og Odal   Kategorier for Solør og Odal Solør og Odal Eidskog kommune Finnskogen Grue kommune Kongsvinger kommune Nord-Odal kommune Sør-Odal kommune Våler kommune (Hedmark) Åsnes kommune   Andre artikler Jørgen Martin Meldal Johnsen Henrik Bauer Moses Skotterud Trøsberget (Kongsvinger gnr. 114/39) Mengeberget (Brandval Finnskog) Jammerdal mellom (Kongsvinger gnr. 149/11) Eiksetra søndre (Kongsvinger gnr. 147/3) Øyermoen (Kongsvinger gnr. 148/18) Mosevatn østre (Kongsvinger gnr. 148/88) Eriksbråten (Kongsvinger gnr. 148/96) Lunderseter (Koien) (Kongsvinger gnr. 141/146) Kjølen (Brandval Finnskog) Vestbergersetra (Brandval Finnskog) Halvor Arntzen Kirkenær stasjon Haakon Waadeland Peter Høegh (1806–1852) Martinius Foseid Ester Kjærrstrøm Austmarka Samvirkelag Villmyra under Rustad nordre Bråten under Gjøsegården Solbakken (Kongsvinger gnr. 6/4) Bendikstorpet under Skansgården Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8) Rudsbakken under Nesteby Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17) Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18) Badstuen nedre (Kongsvinger gnr. 31/14) Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)