Bålerud er en matrikkelgård på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Tidligere navn er Bardarud fra Middelalderen og seinere Baardrud. Bålerud er en av de 17 middelaldergårdene i Oppegård. Den ble ryddet ca 1200 og er første gang nevnt i 1279 som jarlesete. Den opprinnelige gården strakte seg i sin tid helt ned til Bunnefjorden, men rundt 1900 ble det parsellert ut mer enn 50 tomter. Bålerud tilhørte kirken i 1398.
Øvre Bålerud
 Bålerud gård, Roald Amundsens vei 130A på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2014 Gnr 35/12. I 1898 tilhørte gården Julius Fougner og Ida Fougner. I 1914 var den bortleid. I 1916 ble den overtatt på odel av eldste datter gift med Axel Bretteville. I 1950 ble jorden forpaktet bort til nabogården. Fra 1958 overtatt av to døtre og i 1975 av Per Bretteville. Gården prydes av en rekke store eiketrær hvorav et regnes som Follos største med en stammediameter på 5,6 m. Hovedbygning fra 1807. Stabbur og bestyrerbolig fra 1750.
Nedre Bålerud
 Nedre Bålerud, Roald Amundsens vei 145 på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2020
Gnr 35/1. Bygget før 1900. Driftsbygning fra 1825-50. Her ble det i 1911 drevet pensjonat av familien Keitel hvor Sigrid Undset skrev sin roman «Jenny». Les mer …
 Ringnes rundt år 1900 Foto: Ukjent , Ringnes under Nøstvedt, finner man på et nes i sørenden av Gjersjøen, Ås kommune.
I 1860 ble den nye hovedveien fra Oslo (Christiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen ferdigbygget. Det var Norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.Ringnes lå i passe avstand, ca. 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo etter at Ljan skysstasjon ble nedlagt i 1869. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon en av landets største. Nøstvedt gård, ved Halvor Altenborg eide først, senere det mektige Ingier-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, som var eier via trelastfirmaet M. & H. Ingier. Les mer …
 Landsteilene kystkultursenter Foto: Nesodden kystlag Steilene kystkultursenter ligger på Steilene, ei øygruppe utenfor Nesoddens vestkyst som i dag er et populært sted for bading og båtliv for mange. Fra 1800 og til slutten av 1960-tallet var øyene forbudt område for allmennheten. Da var det oljevirksomhet på øyene, først med lampeolje som ble tappet på kanner før frakt til byen, siden petroleum og bensin. Da Esso la ned virksomheten, overdro de øyene til Nesodden kommune, og på Landsteila (den av de fem øyene som ligger nærmest land) gikk en gjeng ildsjeler i gang med å ta vare på kaiområder og bebyggelse som sto igjen.
Nesodden kommune eier området, men frivillige organisasjoner har fått avtaler med kommunen for å drifte stedet, deriblant Nesodden Kystlag som de siste 25 årene har lagt ned utallige dugnadstimer for å holde Landsteila ved like. Dypvannsbrygga på Landsteila er i tre og er ganske unik i sitt slag i Oslofjorden, og denne er fremdeles i bruk takket være innsatsen til Nesodden Kystlag. I tillegg har flere brygger gjenoppbygget på dugnad. Les mer …
 Kråkstad stasjon med kornmagasinet fra 1918 i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2015)  Kråkstad stasjon, 1922. (1922) Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
| 
