 Glasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass. Foto: Sindre Skrede (13. juli 2005) ( Blaafarveværket) – egentlig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk – er en tidligere norsk gruvebedrift ved Åmot i Modum kommune i Buskerud. Det var Norges største industribedrift på 1800-tallet, og utviklet blåfarve fra koboltmalm, som ble benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien. Det norske Blaafarveværket dekket på det meste 80 % av verdensmarkedet for blåfarve, og ble grunnlagt av den dansk-norske kongen i 1770-årene. Allerede i 1788 eksporterte verket blåfarve til Kina og Japan. Under Napoleonskrigene ble verket i 1813 pantsatt av kongen til den svenske kjøpmannen Peter Wilhelm Berg, og ettersom den norske staten ikke kunne løse inn pantet etter krigen ble verket i 1822 solgt på auksjon til den da 27 år gamle forretningsmannen Benjamin Wegner på vegne av et konsortium som til slutt bare inkluderte ham selv og bankieren Wilhelm Christian Benecke. Benjamin Wegner bosatte seg i Norge og ble generaldirektør for bedriften. Les mer …
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever. Les mer …
 Svarvestolen. Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv Svarvestolen (433 meter over havet) er en nedlagt gard i Finnemarka i Modum kommune, som i dag brukes som turisthytte.
Den ble bygget opp av Peder Olsen (født i Värmland i 1625), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra 1648. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie husgeråd i tre som han solgte til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra Finland til Sverige i siste halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom Drammenselva og Lierdalen. Nordvest for Glitre fant han en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. Les mer …
 Postkort som viser Katfos. Originalen tilhører Otto Fotland. Foto: Ukjent var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved Kattfoss i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Bedriften ble etablert i 1898 som Katfos Cellulosefabrik og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av 1890-årene og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til Follum Fabrikker i 1970, og papirproduksjonen ble avviklet i 1983. Les mer …
 Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890.
Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet. Kongssagene Brug var det første tresliperiet i Modum og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene Johan Gregersen og Otto Mørch. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av Myrens verksted ved Akerselva i Kristiania. Bruket ble bygd i 1870 ved Kongsfossen, nær elva Simoas utløp i Drammenselva. Produksjonen var i gang i 1871 og opphørte i 1937/38.
Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva (Åmodt bro), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i Kongssagene til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.
De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av 1870-årene til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn. Les mer … | 
