Forside:Tromsø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvensk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.

Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.

  Les mer …

Johan Nicolai Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Johan Nicolai Støren (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895.   Les mer …

Kanapathipillai Sivarajah (født 6. september 1944) er tidligere fiskerirettleder ved Fiskeridirektoratets kontor i Tromsø og kommunepolitiker for partiet Rød Valgallianse (Rødt). Sivarajah er norsk-tamil og ble født på Sri Lanka der han også tilbrakte barndoms- og oppveksttiden. Etter å ha utdannet seg ved en fiskerifagskole i hjemlandet, investerte han i eget fiskefartøy og begynte som aktiv fisker. I forbindelse med denne virksomheten kom han i 1968 i kontakt med Cey-Nor Development Foundation i Thoppukadu nær Jaffna. Denne organisasjonen var en del av utviklingsprosjektet Cey-Nor Development Project, som var startet på midten av 1960-årene og ble drevet av Norges Godtemplar Ungdomsforbund. Kringkastingsmannen og politikeren Arne Fjørtoft var initiativtaker og leder for prosjektet, som blant annet omfattet bygging av fiskebåter, fryseri, garnfabrikker, helsesenter og landsbyutvikling. Kanapathipillai fikk mulighet til å arbeide for Cey-Nor Development Foundation i 1968, og allerede året etter ble han tildelt et stipend for å studere fiskerifag i Japan. Da stipendietiden var over, vendte han tilbake til Sri Lanka. I 1972 fikk han imidlertid tilbud om arbeid ved næringsmiddelselskapet Findus i Hammerfest og flyttet dit.   Les mer …

Johannes Irgens Holmboe er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Johannes Irgens Holmboe (født 11. januar 1838 i Tromsø, død 31. juli 1919) var næringsdrivende i Tromsø, bankkasserer og konsul. Han drev virksomhet først som bestyrer av farens firma i Sjøgata 35 i Tromsø, senere drev han egen forretning i Storgata 76. Han var også kasserer ved Norges Banks kontor i Tromsø. Det er denne tittelen han er oppført med i folketellingen for Tromsø for 1885.   Les mer …

Halvdan Koht 1937.
Foto: Harris & Ewing
Halvdan Koht (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940.   Les mer …

Apoteker J.A. Koht, Tromsø (Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946)
Apoteket Renen ble grunnlagt i 1825. Dette var det første apoteket i Tromsø, og i over 60 år var det også byens eneste. Først i 1889 fikk det følge av Svaneapoteket. Det var viktig at apoteket kom i drift. Et slags sykehus var opprettet i 1815, men det fantes ingen utdannet lege i byen. Apotekeren var derfor den eneste med medisinsk kunnskap.Apotekeren het Johannes Christensen Mørk (1797-1828). Han var opprinnelig fra Bergen, men etablerte seg 1825 i Storgata 52 med «Tromsø Apothek» og praktiserte også som lege. Det var et stort tap for befolkningen da han døde allerede i 1828, bare 31 år gammel, for han var «blid i omgang, rettsindig i sin ferd, avholdende i gledens nytelse».Han ble etterfulgt av Joachim Andreas Koht (1805-84), overmåte avholdt og respektert i byen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990