Stigamidjom 24.1.2006. Foto: Aanund Olsnes
Den gamle plassen Stigamidjom ligg ein snau kilometer nordanfor Moen i Trydal i ei kro innunder Tangebakkane. Staden ligg lageleg til, med utsyn over Sakshylen på vestsida, og lognt mellom Bergji i nord og Stigafjødd i sør.
Dei som rudde og fyrst budde her var ekteparet Eivind Ånundsson og Åse Tarjeisdotter og borna deira. Han var gardmannsson frå Utistog Stavenes, son åt Ånund Pålsson, som dei kalla Rike-Ånund, og kona, Ingebjørg Tarjeisdotter, fødd Byklum.
Nett kva år Eivind og Åse sette i gang med å etablere seg i Stigamidjom kan vera litt uvisst. Det me utan vidare kan slå fast er at dei fekk bygselsbrev på plassen hjå Arne Torleivsson i Nordstog Trydal i 1853. Men brevet vart ikkje tinglyst fyrr i 1860, og då kan det vel også godt ha gått nokre år frå plassfolka stakk spaden i jorda fyrste venda og til det vart gjort skriftleg avtale. Plassvilkåra tykkjest ha vore rimelege. Dei skulle skjera 1 1/2 mål åker i året, det var heile leiga.
Eivind og Åse budde lenge i Stavenes, der Eivind var eigar av bnr 5 (halve Utistog). Tydelegvis gjekk det ut med han, slik at han i 1847 laut selje til Olav Såvesson på Teigen. Han og familien hans mellomlanda då ei tid som busetar i Bjones, fyrr dei vart husmannsfolk i Stigamidjom. Les mer …
Kroné 24.1.2006. Foto: Aanund Olsnes
Kroné, også kalla Skarberg, ligg ved nordaustenden av Motjønni i Bykle kommune. Tek ein innetter gamleveg frå Moen er dette fyrste verestaden ein kjem til. Som namnet tilseier er det ei kro. På nordsida lyfter Den store ufsi seg, austetter har dei Urinn og Krofjødd, sudetter Oppå haugen og Vardebrokke mot Øytjønnsåsen.
Det var brørne Olav og Ånund Knutssøner Skarberg som sette i gang med bureising her i 1917. Desse var søner av Knut Ånundsson Trydal og kona, Torbjørg Halvorsdotter, fødd Uppstad. Det gamle namnet på staden var Kroné, men då skarbergkarane fekk tinglyst eigedomsretten sin, valde dei å kalle den nye heimen Skarberg etter bruket dei kom ifrå (gnr 9, bnr 3). Til dagleg vert vert staden likevel omtala som Kroné.
Då dei sette i gang her, kom skarbergbrørne frå Bjørnarå Der heime, der far deira var brukar for Torgeir Bjørgulvsson. Såvidt me kan oppfatte varde dette til 1920, men då var Torgeir Bjørnarå vaksen, og ville bruke garden sjølv. Etter dette flutte Knut og Torbjørg frå Bjørnarå til sønene på Kroné. Torbjørg døydde her i 1935, Knut tre år seinare. Les mer …
Moen 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Moen er eit bruk på Trydal i Bykle kommune. Det var Hallvard Knutsson frå Der inne som fyrst overtok Moenplassane saman med det gamle Nordstog. Sidan bytte han med broren Tor, slik at Hallvard fekk Der inne, medan Tor tok Moen i bruk. Den formelle frådelinga av bnr 8 fann stad i 1906.
Om det var då Tor flutte hit, eller om han venta til han hadde gift seg i 1908 er uvisst, men iallfall var det omtrent ved dette leitet.
Tor K. Trydal ca 1907. Bilete frå Angerd Mosdøl via Setesdalsmuseet.
|
Torbjørg Jonsdotter Bjones ca 1900. Bilete frå Angerd Mosdøl via Setesdalsmuseet.
|
Moen, Trydal, riving av høystakk ca 1930. Mannen på biletet er ikkje lett å kjenne att, men er truleg Tor Knutsson. Bilete frå Setesdalsmuseet.
|
Moen i Trydal ein gong på 1940-talet. Ho som står til høgre er Torbjørg J. Trydal, fødd Bjones (1883-1945). Torbjørg og Tor dreiv på denne tid og tok imot turistar, og dama til venstre er truleg ein av desse. Bilete frå Setesdalsmuseet.
|
- Tor Knutsson Trydal, f 1885, d 1978
- g 1908 m Torbjørg Jonsdtr. Bjones, f 1883, d 1945. Les mer …
Sanden 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Sanden, også kalla Eidsvollsbakken, låg innunder Sandefjellet, i bakkane ned mot den austre stranda av Bykil i Bykle kommune. Næraste grannen i sør var plassen Stigamidjom under Trydal, men Sanden gjekk ut frå Bjones, og fekk difor bruksnummer under Stavenes.
Staden vart busett kring 1875, og matrikulert som eige bruk i 1878. Landskylda vart i 1878 sett til 2 øre. Så vidt me kan sjå var Tarjei og Arne Tarjeissøner Bjones og huslydane deira dei fyrste som budde i Sanden. Me har plassert den nærare omtalen av Tarjei i bolken om Bjones, men Arne set me opp her:
- Arne Tarjeisson Bjones, f 1841, til Amerika med heile huslyden
- g 1871 m Eli Olavsdtr. Nesland, f 1833. Les mer …
Denne teikninga av Assor Hansen frå 1916 viser noko av tunet i Jåro, slik det såg ut på den tida. Stoga i midten og loptet til høgre er dei same husa som står i Attistog idag. Det næraste loptet på teikninga er «Margitsloptet», dvs loptet i Der inne, som nå står i Huldreheimen.
Attistog er eitt av bruka på Gjerden i Bykle. Dei tre gamle gardsbruka i Gjerden ligg tun i tun, og som namnet tilseier, ligg tunet her like attanfor dei hine.
Etter det me kom til i bolken om den udela garden, vart denne halvparten av garden kløyvd ifrå kring 1650, og den fyrste kjende oppsitjaren her var ein Augund, som me trur heitte Augund Jonsson. Me meiner helst at han var son åt Tore Kjetilsdotter Byklum og fyrste mannen, Jon Augundsson Homme. Augund er nemnd som oppsitjar her i 1647 og 1649.
Men 2 år seinare, i 1651, ser ein at det er Knut [Olsson] Åmli og Jon [Torleivsson ] Rygnestad som brukar denne halvparten av garden saman. Som me har fortalt i bolken om den udela garden, hadde Knut Åmli ervt ein part her etter Åsmund Rygnestad. Det same hadde Torleiv Åsmundsson, far åt Jon Torleivsson gjort, les me i Vallesoga (VI, 362), og det må vera parten hans Jon hadde overteke.
Etter dette tykkjest tilhøva noko uklåre ei tid frametter, men ein ser likevel at det har ymsa, både med omsyn til kven som åtte bruket, og kven som bruka det. I 1659 er det nemnt ein Sigurd, som skal eige og bruke 3 geiteskinn. Den einaste kjende Sigurd-en det kan vera tale om, er Sigurd frå Mosdøl, som hadde sete på den garden frå eit stykke attende på 1640-talet, men korleis han eventuelt kan ha hamna her, veit me ikkje. Me ser heller ikkje meir til han nokon stad etter 1659, så kanskje han har døytt ved dette leitet? Iallfall tykkjest han sidan å kverve sporlaust or kjeldene våre. Les mer …
Jeiskeli 5.8.2005. Foto: Aanund Olsnes
Jeiskeli ligg på ein sete under lia eit par kilometer austanfor riksvegen ved Hegni i Bykle kommune. Vidare mod aust er der hei og høgfjell, og både nordom og sørom den dyrka jorda er der mest myr. Men der sjølve garden ligg er faste og fine vollar.
Jeiskeli er omtala som øydegard i ei skatteliste frå 1607, og i 1624 ser ein at garden hadde eiga landskyld, og sto i 3 kalveskinn, men det var ingen som budde her på den tida. Dette tyder på at her har vore busetnad i mellomalderen. Men sidan, og truleg heilt frå Svartedauden, var staden støyl for berdalsbøndene i langsameleg tid, inntil han vart selt ifrå til eit sjølvstendig bruk i 1890, og vart bnr 7 under Berdalen. Bruket gjekk då ut med 4 øre frå Der nede, 4 øre frå Hagen, og 4 øre frå Der uppe, slik at det fekk ei samla skyld på 12 øre.
Tarald Nomeland har tvillaust rett, når han seier at namnet Jeiskeli «må koma av geitskor, ei urt som veks i lier og åkrar» ( Bykle kultursoge 1993, 368). I tillegg kan ein godt spandere den vanlegaste nemninga på planta, som er «geiterams», og det botanikkfaglege namnet epilobium augustofolium. Sjølve ordet, geiske, f, er etter Ivar Aasen ein dialektvariant av geitskor. Dermed torer me rekne namnet for tydd, men endå kan det vera gaman å få med seg den folketymologiske tydinga, som er attgjeve hjå Johannes Skar ( Gamalt or Sætesdal II, 8): «I Geiskelidi sat Geiska. Geiska var rik og svær. Ho sat med tolv kyr. Brunnane syner enno, og dei er mura; so kann han sjå for svær ho var.» Les mer …
|