 Oppstilling i leiren ved frigjøringen 7. mai 1945, med heising av det norske flagget. Litt av kjøkkenbygningen i venstre bildekant, av badstua og revierbygningen, samt arresten. Foto: fra Griniboka, bind II, side 599 var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta, og ingenting av den er bevart. Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.
Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte.
Les mer …
 Alunbruddet i Ekebergskrenten, før tomten ble bebygget med boliger. (2007) ved foten av Ekeberg ved Christiania («Christian og Sophia Magdalenas Alunverk») ble opprettet i 1737 og fikk navn etter daværende konge og dronning. Det var to av Christianias ledende kjøpmenn, Peter Collett og Peder Leuch, som satte i gang. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og under merkantilismen ville en erstatte importerte varer med norskproduserte produkter.
På denne bakgrunn fikk en støtte i form av privilegier, blant annet ved tollfrihet ved eksport og «Indførsel af Alun og rød Farve skulde blive forbudt i begge Riger». I henhold til bevilgning av 3. mai 1737 fikk verket fritt ta alunskifer på Hospitalets grunn og i dets «Fehage». Økonomien ble aldri helt bra og verket måtte stoppe produksjonen i perioder. En ser fremdeles den sorte alunskiferen i Ekebergåsen like ovenfor der Kongsveien kommer ned til Konows gate. I 1815 var lageret av alun så stort at en fant ikke å kunne fortsette driften. Les mer …
Familen Abrahamson var en virkelig – og med rette – kjent famile på Simensbråten (i nåværende Oslo kommune) og i mange andre sammenhenger. Enok Abrahamsen levde fra 1877 til 1935. På denne tiden var en ikke på fornavn med folk på samme måte som i våre dager. En kalte ikke den litt høytidelige mann, Enok Abrahamson for Enok, men ved fullt navn og tok av seg hatten og spurte hvorledes det sto til med herr Abrahamson, når en møtte han.
Enok Abrahamson bygget sitt hus på Simensbråten i 1909, da området lå i Aker herred. Fra første stund var han aktiv i Simensbråten Vel som var stiftet i 1907. Det var mange og store uløste oppgaver på stedet, og med sin dyktighet og erfaring er det forstålig at han gjorde en verdifull innsats. Han var formann i Vellet fra 1911 til 1913 og fra 1924 til 1929, i andre perioder som sekretær. Han var med i Aker Herredsstyre og i Akers Jordbruksutvalg under første verdenskrig. I en periode var han forsorgsverge for området.
I 1914 foreslo han at Nordre Skøyen hovedgård skulle bli «kulturhus», som kunne bli benyttet av for eksempel foreninger. 39 år senere ble dette vedtatt av formannskapet.
Simensbråten Vel søkte i 1948 om å få oppkalt en vei etter Abrahamson. Skuffelsen var stor i familien da det ble Enoks vei, og ikke Enok Abrahamsons vei. Begrunnelsen skulle være at det ble for langt navn med både for- og etternavn. Les mer …
 Bekkelagsveien 2 i Oslo, fra 1902 til 1931 kjent som Frk. Thilesens skole. var en privatskole som lå nederst i Bekkelagsveien i Oslo (daværende Aker herred). Fra 1890-årene gikk de fleste barna på Nedre Bekkelaget på privatskole. Den ble først drevet av Fransiska Dorff og søsteren Karen i Mosseveien 149. Hun overdro skolen i 1896 til en av sine lærerinner, frøken Sofie Thilesen. Etter kort tid flyttet frk. Thilesen skolen til landhandler Stenhammers hus i Mosseveien 146 og i 1902 til eget hus i Bekkelagsveien 2. Her ble skolen værende til den ble nedlagt i 1931. På folkemunne het skolen bare ”Tilla”. Fra 1905 til 1916 førte skolen elevene fram til middelskoleeksamen, men hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. Tilla ble en veldig populær skole, og elevtallet steg etter hvert til ca. 100. Fra 1916 til 1931 ble den drevet som forskole som forberedelse til opptak på middelskole. Etter at skolen ble nedlagt, var det en tid postkontor i huset. Blant elevene ved skolen kan nevnes fly- og polarpioneren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965).Ungene kunne begynne på skolen når de var 5 år gamle. På skolen gikk to og to klasser sammen. Men første klasse gikk for seg, og så var andre og tredje klasse sammen og fjerde og femte klasse gikk sammen mens sjetteklasse gikk også for seg. Guttene og jentene hadde gymnastikk sammen. Jentene puttet foldeskjørtene ned i sine store bukser, sånne som var lodne på innsiden. Når jentene skulle turne, da gjaldt det å ha skjørtet skikkelig ned i buksene. Les mer … | 
