Forside:Drammen kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{subst:forsideoppstart}} Drammen Drammen Forside)
 
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal underside|Om forsiden|tittel=Om forsiden|bilde=BILDENAVN}}
{{Kommunemal
<!-- Høyre kolonne -->
|Flertall(er/ar)      = er
<div style="width: 34%; float: right;">
|Distrikt              = Ringerike
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
|By                    = ja
{{Forside kategoritre|HOVEDKATEGORI}}
}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for FORSIDENAVN}}}}
 
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside liste|Liste over artikler om FORSIDENAVN}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for FORSIDENAVN}}}}
{{Forside sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for FORSIDENAVN}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
 
[[Kategori:Kommuneforsider|Drammen]]
[[Kategori:Byforsider|Drammen]]
[[Kategori:Drammen kommune|  Forside]]

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:15

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Drammen kommune
Drammenselva sett fra Bragernes.
Foto: Rune A. Karlsen

Drammen kommune ligger i Buskerud fylke, og grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør og Øvre Eiker i vest.

I 1964 ble Skoger kommune innlemma i Drammen. Som følge av Kommunereformen 2014–2018 bestemte kommunestyret i Svelvik og bystyret i Drammen i juni 2016 at de to kommunene skal slås sammen under navnet Drammen kommune med virkning fra 1. januar 2020. Også Nedre Eiker bestemte seg for å gå inn i Drammen fra samme dato.

Drammen kommune hadde før sammenslåinga i 2020 åtte bydeler:

  • Austad/Fjell
  • Bragernes
  • Gulskogen
  • Konnerud
  • Skoger
  • Strømsø/Danvik
  • Tangen/Åskollen
  • Åssiden.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier og Asker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Steinberg hengsle.
Foto: Eiker Arkiv

Steinberg hengsle var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i Nedre Eiker. Antagelig har stedet Steinberg fått sitt navn etter det som foregikk ved hengslet, nemlig at tømmeret ble stemmet (stembet) mot Steinbergfjellet. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene Stember og Stemberlandet bli brukt.

Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet 1746, som er blitt funnet ved utløpet av Loeselva, mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.   Les mer …

Solberg Spinderis bruksskole.
Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv
Solberg Spinderis bruksskole ble opprettet i 1868, og var en av flere bruksskoler i Nedre Eiker og lå i Solbergelva i Nedre Eiker. Første tilholdssted var i en av bedriftens arbeiderboliger, men skolen ble flyttet til nye lokaler i 1874. Skolen var fra starten todelt. De som arbeidet ved bruket betalte ikke skolepenger.   Les mer …

Junger
Foto: Per Ivar Søbstad
Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet.   Les mer …

Hokksund stasjon i 2006.
Foto: Bent Ek

Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet.

Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895.

Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen».

En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002.

Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund.   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923.
Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Drammen kommune
 
Andre artikler