Lars Andreas Oftedahl, posthumt portrett av Hedevig Lund.
Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.
I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.
Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde. Les mer …
Kristian Stensmyren (født 26/9 1892, død 21/12 1978) var en kurvmaker fra Ytterkollen på Nedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud.
Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921.
Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i « De Sandvigske samlinger» på Maihaugen. Les mer …
Steinberg hengsle. Foto: Eiker Arkiv
Steinberg hengsle var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i Nedre Eiker. Antagelig har stedet Steinberg fått sitt navn etter det som foregikk ved hengslet, nemlig at tømmeret ble stemmet (stembet) mot Steinbergfjellet. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene Stember og Stemberlandet bli brukt.
Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet 1746, som er blitt funnet ved utløpet av Loeselva, mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen. Les mer …
Noratels lokaler på Prestaker industriområde ved Hokksund.
Noratel er et norsk konsern innen strømforsyninger, batteriladere og trafo, med hovedsete på Prestaker ved Hokksund i Øvre Eiker kommune.
Firmaet ble opprinnelig etablert som Norsk Radio Telefon og Telegraf A/S, 11. desember 1925. Det overtok seinere firmaet G. Magnus Radioavdeling i Oslo.
Firmaet ble etablert på initiativ fra marinekaptein F.M. Bugge, som var leder av Marinens radio- og signalavdeling. Produksjonen startet på Lysaker, med produksjon av skipsradio, sendere, amatørradio og peileutstyr. Firmaet var først i Norge med to høyttalere på ett radioapparat. På 1930-tallet ble det laget mange høyttaleranlegg, blant annet til store idrettsarenaer.
Les mer …
|