Beskeland Foto: Andreas Wobig)
Beskeland er en gård i Roan kommune ved foten av fjellet Ramnen - et 258 m høgt fjell mellom Hellfjorden og Beskelandsfjorden. Gården ligger på sørsida av Ramnen, på et platå litt opp fra sjøen. Halvøya mellom disse to fjordene er valdet til Beskeland. I tillegg har Beskeland litt utmark på sørsida av Beskelandsfjorden.
Gårdsvaldet kan en rekne til om lag 3.000 mål. Av dette er ikke meir enn omlag 130 mål dyrka. Mye er lettdyrka sandjord. Matrikkelen 1723 forteller at Beskeland er en tungvunnen (tungdrevet) og middelmådig kornviss gård. Seinere matrikler rekner gården for årviss og lettbrukt. Namnet på gården er et land-namn. Det er få gårdsnamn brukt i Fosen som har endinga -land. Etter namnet og dømme, kan gården være fra vikingtida. Første leddet, besk eller beski, forklarer O.R med at det er det opprinnelige namnet på fjorden, som igjen hadde fått namnet fra en elv som hette Beiski. Hvorfor elva eller bekken i fjordbotnen fikk namn før fjorden, kan en spekulere på. Så denne tolkinga er nokså tvilsom. Les mer …
Mary Helland Pedersen (født Mogstad 19. februar 1934 i Bjugn, død 30. juni 2001 i Steinkjer var husmor og barnebokforfatter.
Hun utga bøkene Lisbeth og Arnstein (1978) og En sommer med Merete (1980) på Rune forlag, begge med tegninger av Anders Moe-Rognhaug. I den første boka skildres hverdager på en bondegård med søskenparet Lisbeth og Arnstein. Vennskapet med den gamle nabokona Serine er et tema, men også mer dramatiske hendelser med mobbing og farer i naturen. I En sommer med Merete er Merete, 11 år, jeg-fortelleren. Hun bygger sin egen sommerhytte som blir et fristed med venninner og fine naturopplevelser. Hun forteller om gleder og savn, familieliv med pass av småsøsken og omsorg for dyra. Begge bøkene er preget av landskap og miljø fra forfatterens oppvekst, noe som blir tydelig i prologen i den første boka. Les mer …
Henrik Sødal. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1950)
Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker.
Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929. Les mer …
Hindrem stavkirke og servicebygget Foto: Rolf-Arne Evensen/kilde: Eget foto
Hindrem stavkirke er ei ny stavkirke på Hindrem i Indre Fosen kommune. Den ble reist i årene 2011-2012 med Haltdalen stavkirke som modell, på et kirkested der det sto ei stavkirke i middelalderen.
Det var lenge lekt med tanken om å få bygd en ny kirke på det gamle kirkestedet. Høsten 2003 var det et åpent informasjonsmøte på Revelltun grendehus der det ble orientert om stavkirka på Hindrem og om arbeidet med å reise en ny stavkirke på Kolbrandstad i Melhus. Modell for de nye stavkirkene var Haltdalen stavkirke på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg i Trondheim. På dette møtet ble Hindrem Stavkirkelag SA stiftet, og det valgte styret fikk som mandat å starte arbeidet med å oppføre en stavkirke på det gamle kirkestedet Hindrem. Initiativet ble godt mottatt og støttet av de kirkelige myndigheter, kommunen, fylket og flere betydningsfulle næringslivsbedrifter. Det samme gjorde mange skogeiere og styret for bygdeallmenningen - det måtte mye storvokst furu til. Les mer …
Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954. Foto: Ukjent
Hans Andersen Barlien (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründar, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837. Les mer …
Sildball med kålrabi, gulrot, potet og flatbrød med smör. Ananasbrus attått. Foto: Olve Utne
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme plassar, er ein matrett som hovudsaklig blir bruka kring Ytre Nordmøre og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Noreg. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kuler med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp. Les mer …
|