Forside:Fredrikstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Navigasjonsmal)
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Fredrikstad}}
{{Kommunemal
 
|Flertall(er/ar)      = er
<!-- Høyre kolonne -->
|Distrikt              =  
<div style="width: 34%; float: right;">
}}
{{Portal fokus|Fredrikstad|bilde=toihuset.jpg}}
{{Portal underside|Om Fredrikstadwikien}}
{{Portal randomquiz|count=2|Fredrikstad}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Fredrikstad}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|F2|count=1|category={{Kommune|Fredrikstad}}}}
{{Portal over|Nedre Glomma}}
{{Portal side|Råde|Sarpsborg|Hvaler}}
{{Portal under|Gamlebyen i Fredrikstad}}
{{Portal oversikter|Fredrikstad kommune}}
{{Portal sisteteaser|F1|count=6|category={{Kommune|Fredrikstad}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Kommuneforsider|Fredrikstad]]
[[kategori:Fredrikstad kommune|  ]]

Nåværende revisjon fra 22. mai 2014 kl. 08:50

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Reversen (baksiden) på et visittkortfoto.
Fra Torfinn Jåsunds samling

Elisabet Charlotte Abel (født 12. august 1860, død 23. januar 1947 i Oregon, USA) var en fotograf fra Fredrikstad som arbeidet der og i Moss. Hun studerte en periode i København, før hun i 1903 reiste til Sør-Afrika. Rundt to år etter dette reiste hun etter forloveden, som hun traff i Johannesburg, til Iowa i USA og de giftet seg i Sioux City da hun kom dit.

Hun var datter av skipsfører Paul Severin Abel (f. 8. mars 1834 i Borge, d. 1906) og Arentine Augusta Elise Kathrine Barth (f. 25. mars 1825 i Drangedal, d. etter folketellingen 1891), som da Charlotte ble født bodde på Nygaards grund (ved fergestedet på Cicignon) i Forstaden. Etter at de giftet seg i Fredrikstad 29. desember 1856 fikk de fire barn, Mathias Cornelius (1858–1880), Elisabeth Charlotte, Anne Marie (1863–1885) og Johanne i 1865. Hun ble knapt seks måneder gammel.

Faren var fra slekten Abel, mens moren var fra slekten Barth. Hun var søster av forstmester og forfatter Jacob Bøckmann Barth. Dermed var de fire fotografene Inger Barth (1858–1952), Charlotte Barth (f. 1862), Jacob Bøckmann Barth (f. 1863) og Adelaide Barth (f. 1865), fotograf på Hamar søskenbarn av Charlotte Abel. Også på farens side var det en kjent fotograf, for Hans Holterman Abel var fetter av Paul Severin Abel.   Les mer …

Kart over Kongsten fort tegnet en gang mellom 1692 og 1734, altså på den tiden Arved Christian Storm var pådriver for arbeidet der.
Arved Christian Storm (født ca 1640 i Sverige, død 27. mars 1713 i Fredrikstad) var en svenskfødt generalmajor. 1694-1712 var han kommandant på Fredrikstad festning.

Storm var svensk ingeniørkaptein. I sin tid i Sverige hadde han 2. august 1674 stukket ned og drept den berømte dikteren Lucidor (Lars Johansson) under en krangel på et vertshus i Stockholm. Han ble satt i fengsel, men flyktet den 7. november samme år til Norge.

Våren 1675 ble han sendt til København av Gyldenløve, men han kom snart tilbake igjen og ble kaptein ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1. mai 1675. Han ble flyttet til Bergenhus nasjonale infanteriregiments reserve i 1676, og var generalkvartermesterløytnant fra 1. juni i 1678 til 30. september 1679. Fra 1. januar 1680 var han stadsmajor i Bergen, og fra 12. mars 1681 major ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment og sjef for Nordre Søndhordlenske kompani. Den 21. november 1682 ble han oberstløytnant der, og 4. august 1685 ble han forflyttet til Akershusiske regiment og sjef for Ullensakerske kompani.   Les mer …

Bernhardus Cramerius (død 1693) var den første og eneste president i Fredrikstad. Han var øverste leder for byens sivile administrasjon fra 1669 til 1693 og stod over borgermesteren i rang. Egentlig het han Bernhard Kramer og hadde tidligere arbeidet i det militære regnskapsvesenet og vært oppvarter ved hoffet.

Cramerius gjorde tjeneste ved hoffet i fjorten år, og var så fra 1668 til omkring 1673 zahlkommissær.

President-embedet hadde blitt opprettet i noen norske byer i 1666 og var et ledd i eneveldets kontroll med byadministrasjonen. Med stillingen fulgte høy status og en rikelig lønn. Cramerus tjente 300 riksdaler, det samme som byskatten gav årlig.   Les mer …

Raadhusgaten 20.
Foto: Siri Johannessen
(2016)
Tolvte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Kirkegaten i vest, Færgeportgaten i nord, Raadhusgaten i øst og Voldportgaten i sør. Her finner vi flere bygninger oppført etter bybrannen i 1830 og noen oppført ettere senere mindre branner.   Les mer …

Salamandergaarden i Færgeportgaten 79 i Gamlebyen er oppført like etter bybrannen i 1764 og ble, som det var pålagt av kongen, bygget i tegl for brannsikkerhetens skyld. Funn på loftet forteller at gården har inneholdt salmakerverksted og skredderverksted.   Les mer …

Brudevold på sine litt eldre dager.
Foto: Ukjent
Peder (Amalius) Brudevold (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad, død 1972 på Gjøvik) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes. Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, det lokale lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler