Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
 Tettstedet Halmstad i 1989. Halmstad er et av fire tettsteder i Rygge i Østfold. Stedet oppfattes av mange som kommunens sentrum, selv om ikke rådhuset eller andre offentlige bygg ligger her. Årsaken til dette er at Halmstad var det første stedet i kommunen som ble tett bebygd, i siste halvdel av 1800-tallet. Åreåsen og Ekholt var landlige områder helt til 1970-tallet.
Tettstedet Halmstad ligger i dag på grunnen til de gamle gårdene Rør, Gate, Vold, Gipsen, Huggenes, Utne , Eskelund og Gon. Stedet var opprinnelig langt mindre. De første byggetomtene ble utskilt fra gården Halmstad, som derfor ga tettstedet navn. Denne gården er ikke så gammel at den ansees som en -stad(ir) gård. Plassen ble trolig oppkalt etter den svenske byen med samme navn. Navneforskeren Tom Schmidt mener at stedsnavnet ble gitt kort tid etter slaget ved Halmstad i 1676. Les mer …
 Lillestrøm bygningskommunes representantskap etter at de hadde vedtatt å bygge vannverk i 1892. Sittende fra venstre Johan Thoresen, Carl A. Bjurstedt. Stående fra venstre: Brodshaug, Strand, Edvard Paulsen, Petter Harstad. Foto: Akershusbasen, 1892. Carl August Bjurstedt (født 1849 i Moss, død 1928) var lege. Han tok medisinsk embetseksamen i 1876, og kom som lege til Lillestrøm i 1878. Senere var han samtidig kommunelege i Fet og Lørenskog og bedriftslege for arbeiderne ved sagbrukene og de ansatte ved Hovedbanen og Kongsvingerbanen i Lillestrøm. Bjurstedt var formann i Sundhetskommisjonen i Skedsmo fra 1889 til 1924. I perioder var han i tillegg formann i sunnhetskommisjonene i Fet, Lillestrøm og Lørenskog. I 1919 ble han distriktslege i Skedsmo kommune.
Bjurstedt var i flere år formann i Lillestrøm bygningskommune, og fram til kommunedelingen i 1908 satt han i Skedsmo kommunestyre. I 1897 gjenopprettet han Lillestrøm konservative Arbeiderforening, og var formann der i flere år. Les mer …
 Vansjø strekker seg østover fra Moss. Den røde streken er E6, den tykke og rette grå streken er Moss Lufthavn Rygge.  Deler av Vannsjø strekker seg inn i forstadsbebyggelsen rundt Moss. (2020) er en innsjø i kommunene Moss, Råde og Våler i Østfold. Den har et areal på 36,9 km², og er med dette den største innsjøen i fylket. Med samla strandlinje på rundt 250 km, muligheter for overnatting på en rekke øyer og nærheten til Moss og veinettet i Østfold er Vansjø et viktig friluftsområde for regionen. Navnet antas å komme fra varna sjor, etter det gamle navnet på Rygge sogn. En annen mulighet er at det kommer fra norrønt vorn, «vern», men denne muligheten er det vanskelig å finne bakgrunnen for. Vannsjø ble dannet av at landheving etter siste istid kombinert med raet stengte havet ute slik at ferskvann samlet seg i området. Folk bosatte seg der i løpet av yngre steinalder, antagelig før innsjøen var ferdig dannet. Havet sto dengang rundt 25 meter høyere enn i dag, det vil si på høyde med dagens normalvannstand i Vansjø. Les mer …
Møllebyen er et område i Moss. Det ligger ved Mossefossen, med det meste av bebyggelsen langs Henrik Gerners gate. Mye av bebyggelsen er møller og fabrikklokaler fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Vannkraften fra Mossefossen har blitt utnyttet siden middelalderen, og området har vært det naturlige sentrum for industri. En kunstig gren av Mossefossen, Lilleelv, renner mellom bygningene og til og med under noen av dem. Les mer …
 Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta. Foto: Chris Nyborg Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss, som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.
I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.
Produksjonen av sulfatcellulose begynte i 1883, omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i Bamble og på Ranheim. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt Størmerlukta, da produksjonen var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Les mer … | 
