Smakebitar fra artiklar
|
<onlyinclude> Åmotsdalsvegen med Dyrlandsdalen bru og den gamle skulen. (2021)
Åmotsdalsvegen i Seljord kommune går vestover frå Flatdalsvegen, gjennom Dyrlandsdalen og Åmotsdal til kommunegrensa mot Vinje der han møter vegen Drivarbekkdalen. Han er 22,3 kilometer lang.
Vegen har namn etter Åmotsdal og vart offisielt namnsett i 2005. Åmotsdalsvegen er ein del av fylkesveg 3422, tidlegare fv. 503.<onlyinclude>
Dyrlandsdalen bru
Åmotsdalsvegen i Åmotsdal sentrum. (2021)
Den gamle Dyrland bru, steinkvelvsbrua frå 1921 over Åmotsdalsåi, var blitt for smal etter dagens krav og hadde behov for utbetring eller utskifting. Det vart beslutta å byggje ny bru med endra vegkurvatur sør for den gamle. 3. oktober 2018 opna den nye, 42 meter lange Dyrlandsdalen bru for trafikk. Ansvaret for den gamle steinbrua vart overført til Seljord kommune.
Galleri
Gamle Dyrland bru frå 1921. Foto: Roy Olsen (2021).
Nr. 741, «Nystad», tidl. Dyrlandsdalen skule, så grendehus til 2016. Tilbakeført til garden Landsverk. Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1211, Åmotsdal kyrkje. Tømra korskyrkje frå 1792 Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1252, «Åheim». Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1254, «Bui», Snarkjøp Åmotsdal. Foto: Roy Olsen (2021).
Åmotsdalsvegen 1257, «Steinstad», Pinsemenigheten Betel. Foto: Roy Olsen (2021).
Kjelder
- Kartverket, norgeskart.no
- Statens vegvesen: Detaljregulering for nye Dyrland bru - Planomtale Utg.3 2016
- Norske gardsbruk, Telemark III, Foyn forlag 2002.
Koordinater: 59.57025° N 8.54672° Ø Les mer …
Frå fesjået på Mogen truleg kring 1890.
Fesjået på Mogen blei arrangert i Høydalsmo i Tokke kommune frå 1876. Fesjået blei avvikla på midten av 1950-talet, medan handelsmøtet heldt fram til omlag 1966. Dei som skulle handle med kyr, kom frå Dalen på sundagen, og overnatta i Høydalsmo til måndagen. Måndagskvelden reiste dei vidare til Seljord. Domarane hadde vindjakker og hatt eller luve med blank skjerm og høge støvlar. Det blei også heldt foredrag om avl og stell for å få fram dei beste dyra. Spenninga var alltid stor då "bolagoksen" kom for å bli stilt ut. Langs vegane blei det sett opp sjapper. Stokkar blei slått ned i jorda og tekt med sinktak og honveggar. Kokomnar blei fyra opp for å halde varme i kjøtsuppa som kjeringane hadde med seg. Suppa blei solgt for ei krone tallerken, medan kaffen kosta 25 øre. Mange av dei som budde i sentrum, solgte også mat og drikke heime i husa. Les mer …
Ketil Skogen (født 26. august 1884 i Sauherad, død 21. mars 1970) var overrettssakfører i Nedre Telemark herredsrett og sorenskriver i Vest-Telemark. Han var stortingsrepresentant for Venstre fra 1925-1927. Ketil Skogen ble født i Sauherad i Telemark. I 1909 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Kristiania. Han var overrettssakfører i Sauherad fra 1910 til 1914 og fra 1916 til 1936. Fra 1917 var han fast forsvarer ved Nedre Telemark herredsrett. I 1936 ble han utnevnt til sorenskriver i Vest-Telemark. Dette embetet holdt han fram til han ble pensjonist i 1954.
Skogen var medlem av Sauherad kommunestyre fra 1911 til 1913. Han var varaordfører i Sauherad fra 1920-1922. Fra 1925 til 1927 var han stortingsrepresentant for Venstre for Telemark fylke, og satt ellers som vararepresentant i flere perioder Les mer …
John og Torbjørg Lie med born Foto: ukjent fotograf
Torbjørg Lie, fødd i Fyresdal i 1855 og død 1924 i Kviteseid. Torbjørg var frå garden Rinden, gnr. 57 i Åslandsgrend. Foreldra var Jørund Bjørguvson Breiland (1802-1876) og Gunhild Olavsdtr. Øvretveit (1814-1881). Torbjørg var den yngste i ein syskenflokk på 7.
I 1882 vart Torbjørg gift med John Pederson N. Lie (1846-1916) frå Lie nedre, gnr 88/1 i Liegrend i Fyresdal og dei vart buande på Lie. Jon var lærar, diktar og gardmann. Eldste son deira var Håkon Lie (1884-1970) som vart skogforvaltar og forfattar, busett på Lillehammer. Les mer …
Kviteseiding, ordfører og stortingsmann
Tormod Knutsen Borgejordet (født 8. februar 1799, død 12. september 1868) ble født på gården Hosleberg i Brunkeberg, et anneks til Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Faren døde tidlig og det var trange kår i barndomshjemmet. Tormod måtte klare seg selv fra tidlig alder som gjeter og arbeidskar. Presten i Kviteseid, Jens Zetlitz, så at gutten hadde evner, og sendte ham til prosten i Seljord med anbefaling om at han måtte bli lærer. Tormod var da 17 år gammel.
25 år gammel begynte han i tjeneste som skriver hos fogden Florentz i Kviteseid, hvor han ble værende i ti år. Deretter arbeidet han tre år ved Vest- Telemark skriverkontor. Da han sluttet her kjøpte han gården Borgejordet, og ble boende der resten av livet.
På den tiden han flyttet til Borgejordet, ble det kommunale selvstyret iverksatt. Tormod Borgejordet med sin bakgrunn i juss og administrative oppgaver, i tillegg til sundt bondevett og intellekt, ble snart innvalgt på Stortinget for Bratsberg Amt i 1845. Han ble sittende på Stortinget i tre påfølgende perioder. Les mer …
|
|
|
|
|
Kategoriar for Vest-Telemark
|
|
|
Andre artiklar
|
|
|