Teglverk i Oslo kommune

Teglverk i Oslo kommune er en oversikt over teglverk som gjennom tiden har ligget innenfor dagens kommunegrenser i Oslo. Svært mange lå i daværende Aker kommune.

Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være barnearbeid. Her barn i den første rekken, tilknyttet teglverk på Kampen, sannsynligvis Jordal teglverk.
Foto: Norsk Folkemuseum (1888).
Arbeidsstokken ved Svendengen teglverk.
Foto: Oslo museum (1890–1900).

Bakgrunn

Kunnskapen om å produsere tegl er svært gammel, men ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På grunn av metallinnholdet i leiren gir norsk leire røde teglstein. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. Håkon V Magnusson skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av Alna ved Geitabru i 1290, og tegl ble benyttet både til Mariakirken, Olavsklosteret og utvikling av kongsgården. Dette verket kan imidlertid ha blitt etablert tidligere. Fra rundt 1690 produserte Gerhard Treschow tegl på Bjølsen.

Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbunn, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen store avsetninger. Leiren i jordsmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange steder i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var større leireavsetninger for uttak.

 
Arbeidsstokken på Lilleberg teglverk, også kalt Lenschows teglverk.
Foto: Oslo byarkiv (ca 1900).

Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som Jordal Amfi, Valle Hovin og Bislett, eller blitt parkmessig opparbeidet, som Myraløkka. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.

Både murtvang og ikke minst den store byggevirksomheten i landets hovedstad fra 1814, skapte en stor og økende etterspørsel etter blant annet byggematerialer i Kristiania utover 1800-tallet. Dette var både byggingen av de store, nasjonale institusjonene, men også utviklingen og ekspansjonen av selve byen.

Mange verk ble lagt ned i årene rundt 1900, dels skyltes dette nedgang i byggeaktivitetene i byen etter Kristianiakrakket, og dels at leiereuttakene ble tømt.

Sesongdrift

Teglverkene kunne ikke drive i vinterkulda, da leiren måtte være myk og kunne ikke brytes når det var tele i bakken. Teglverksarbeid var derfor sesongarbeid og sesongen startet tidlig i mai og varte til midten av september. De fleste teglverksarbeidere var enten løsarbeidere, særlig på teglverkene i byen, mens utover i Aker kunne det være småbrukere som drev brukene og som vekslet mellom teglverksarbeid om sommeren og skogsarbeid om vinteren.

Mens teglverksarbeiderne i byen som regel bodde hjemme, kunne småbrukerne komme langt utefra og disse kunne da ukependle til verket og måtte ta utestående arbeid hjemme på småbruket i helgene.

Teglverksarbeiderne

Det forbigående sesongarbeidet gjorde forbindelsen og kontrakten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker enda svakere enn ellers i arbeidslivet. Hvert år kunne det bli en kamp om arbeidsvilkårene som skulle gjelde for den sesongen. Arbeidsgiversiden samarbeidet om lønnsbetingelser m.m., slik at deres rammebetingelser skulle være like, særlig innenfor enten Kristiania eller Aker. Dette kunne medføre at de verkseierne med lavest betalingsevne eller -vilje ble bestemmende for hvilke arbeidsvilkår som ble gjeldende. Dette ble tydelig i 1880, noe som ledet opp til det såkalte Schibbyeslaget som fant sted 19. til 21. mai dette året. Utfallet av dette viste tydelig at makten fortsatt lå hos verkseierne.

Schibbyeslaget 1880

Utdypende artikkel: Schibbyeslaget

Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på Ensjø i Aker/Kampen i Kristiania for høyere lønninger ved teglverkene i Aker. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene i Aker slik at de fikk de samme rammebetingelsene.

En slik lønnsøkning gikk eieren av av Ensjø teglverk, Lauritz Benedictus Schibbye sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.

Til slutt ble teglverkseierne enige om å sette hard mot hardt og ville heller legge ned enn å gå med på kravene. Den følgende dagen, mandag 22. mai begynte arbeiderne å komme tilbake og på onsdag 24. mai var 400 kommet tilbake og i løpet av uka var det meste tilbake til det normale.

Teglverk

Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe som Håkon Vs teglverk, en benevnelse ettertiden har gitt.

Noen kunne gå under ulike navn, som Lilleberg teglverk som også omtalt som Lenschows reglverk og Grønvold teglverk; Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk; og Økernlund teglverk har gått under navnene Økerenlund teglverk, Økerenlundens teglverk, teglverket på Risløkka og Økern teglverk. Dette skal nevnes i artiklene om det enkelte verket.

Teglverk Opprettet Lagt ned Beliggenhet Merknader Bilde
Akers teglverk 1860 1974 Østre Aker vei 18–22 I dag Statens lånekasse på tomta. Tok ut leire helt opp til nr. 50  
Akershus festnings teglverk 1559 1600-tallet Akershus festning Lå ved bryggen sør for festningen. Leverte til utbyggingen av renessanseslottet.
Alna teglverk 1896 1966 Strømsveien 249 Flyttet til Nes  
Bentse teglverk 1813 1900 Bentsebakken Myraløkka er dannet av leireuttaket.  
Bislet teglverk 1846 1898 Bislett stadion Leireuttak fra faret til Bisletbekken. Vestre Aker kirke, Gaustad sykehus og St. Olavs domkirke ble bygget samtidig. 71 ansatte i 1875. Kjøpt av Kristiania kommune i 1898, revet 6. juni 1899 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908  
Bjølsen teglverk 1800-tallet 1800-tallet Håkonsjøen i Akerselva Senere overtatt av Christiania Spigerverk.
Bredtvedt teglverk 1883 før 1900 Nord for Bredtveit fengsel Skal ha blitt etablert av Christen Dahler på Bredtvet
Bryn teglverk 1874 1960-årene Tvetenveien 54 Overtok i 1930 Høyenhall teglverk fra 1892  
Dæhleneng teglverk 1800-tallet 1800-tallet Freiaparken Det nedlagte verket kjøpt av Freia i 1919. Gitt navn til Teglverksgata (1864) og Verksgata (1879
Ensjø teglverk 1811 1914 Dagens Rolf Hofmos gate 20 Åsted for det såkalte Schibbyeslaget
Hasle teglverk 1802 rundt 1900 Hasle t-banestasjon Hadde 28 arbeidere, og produserte 700 000 murstein og 150 000 takstein i perioden 1861-1864.
Haugens teglverk 1800-tallet 1800-tallet Waldemar Thranes gate 98 Navnet kan være en forkortelse for Schultzehaugen
Haugerud teglverk 1813 1800-tallet Vestre Haugerud gårdKringsjå Samme eier som Bislet teglverk og Risverket. Leverte bl a til Gaustad asyl og Vestre Aker kirke.
Havnen teglverk 1800-tallet 1920 Vestbredden av Akerselva mellom Treschows bru og Gullhaug bru Navn etter Nygårds havnehage  
Holmboes teglverk 1757 1848 Tjuvholmen Pottemakeri og teglverk anlagt av stiftsprost Otto Holmboe
Hovin teglverk 1893 1967 Grenseveien 58 Blant byens største, eid av kommunen fra 1916. Valle Hovin stadion ble anlagt i leireuttaket.  
Høyenhall teglverk 1892 1960-årene Brynsenteret, langs Østensjøbekken, Østensjøveien 79 1930: solgt til Bryn teglverk. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år  
Jordal teglverk 1848 1914 Jordalgata Leireuttak Jordal Amfi. Området ble i 1930-årene utbygget som nødsarbeid til Jordal idrettsanlegg, bygningene sanert og opparbeidet som park.  
Kasa teglverk 1800-tallet? 1800-tallet Lautabekken i Maridalen Gårdsteglverk ved Kasa gård
Kristiania teglverk 1897 1960-årene Nils Hansens vei 18 Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager.
Lilleberg teglverk 1872 1930-åra Gladengveien 4 idag Også kalt Lenschow teglverk, eid av murmester Asmus Lenschow og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra.  
Lillo teglverk 1880-årene 1920-årene Grefsen
Mellomverket 1800-årene? 1800-tallet Schultzehaugen
Waldemars hage / Darres gate 6
Bgningene gikk inn i O. Jakobsons Maskinverksted fra 1894.
Munkehagen teglverk 1878 1898 Kværnerdalen
Konows gate 70
Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920.  
Nes teglverk før 1769 1880 Nesbukta nord i Maridalsvannet Tegl brent på stedet rundt 1250, sannsynligvis til Margaretakirken
Normannsløkken teglverk 1864 slutten av 1800-tallet Vest for Hovinbekken, dagens Ensjøveien 17 Produserte 750 000 stein i åra 1861-1865.
Nygaard teglverk 1890 1969 Etterstadsletta 124-128 Produserte mot slutten av 1960-tallet tre-fire millioner teglsten, sysselsatte 32 mann. Brant ned i desember 1969, ikke bygget opp igjen.  
Regineborg teglverk og potteri 1840/1850-åra 1800-tallet Maridalsveien 64 Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)
Ris teglverk 1811 1920-årene Ved krysset Gaustadalléen / Rasmus Winderens vei Levert tegl til Gaustad sykehus. Arbeiderboligen med samme navn revet rundt 1932.  
Schjerdens teglverk 1800-tallet 1800-tallet Pilestredet 38 Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.
Schultzehaugen teglverk 1800-tallet 1910 Schultzehaugen
Maridalsveien 29
Revet 1930-åra for oppføring av bygning for Oslo Lysverker fra 1938, i dag Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo  
Smalvolden teglverk 1813 1800-tallet Tveten gård Gårdsteglverk
Sollerud teglverk 1750
1876
1775
1902
Lysaker Kemiske Fabrik
Sollerudstranda
Første plassering antakelig erstattet av fabrikken, senere anlagt lenger ned mot sjøen.
Svendengen teglverk 1840 1907 Like nedenfor Kværnerfossene Leverte til Universitetsbygningene ved Karl Johans gate, Botsfengselet og Rikshospitalet. Overtatt av Oluf Onsum i 1862 som drev det sammen med Kværner Brug.  
Sørenga 1290 1300-tallet Bjørvika, på østsiden av Alna Brukt til Håkon Vs byggevirksomhet, Mariakirken, Akershus festning
Teisen teglverk 1800-tallet 1883 Ukjent
Tobiassens teglverk ca 1855 1900? Vulkan Drevet i forb. med Bagaas Brug  
Ulsholt teglverk 1800-tallet 1860 Ulsholt gårdFuruset
Valle teglverk 1800-tallet 1900-tallet Helsfyr Ved Helsfyr gård
Voksen teglverk 1814 1800-tallet Voksen gård, ved Ankerveien sørvest for Grindbakken. Sysselsatte seks mann i 1865.
Økernlund teglverk 1899 1922 Lundliveien 20 Pipa ikke revet før i 1985
Øvre Foss teglverk 1844 1880-årene Området mellom Ringnes bryggeri og Akerselva, Mølleparken 6 Leireuttak på stedet. Landets største i 1844 med rundt 60 ansatte, fem ovner og årsproduksjon på inntil 1,75 millioner teglstein  

Kilder

Oslo
Bydeler · Strøk · Gårder · Husmannsplasser · Teglverk
 
Bruer · Elver og bekker · Innsjøer og vann · Gater og veier · Torg og plasser
Hagebyer · Byløkker · Kolonihager · Parsellhager · Parker
Uoffisielle stedsnavn