Forside:Rauma kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Rauma»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Rauma kommune
1539 Rauma komm.png
Rauma er en kommune i Møre og Romsdal. Den ligger lengst sørøst i Romsdal og grenser til kommunene Lesja og Skjåk i Innlandet. I eget fylke til kommunene Fjord, Vestnes og Molde. Åndalsnes er det største tettstedet og kommunesenter, det ligger sentralt plassert omtrent midt i kommunen. Kommunen har flere større bygdesamfunn. På nordsiden av Romsdalsfjorden ligger Isfjorden, Rødven, Eidsbygda, Åfarnes og Mittet. På sørsiden av Romsdalsfjorden ligger Veblungsnes, Innfjorden, Måndalen og Vågstranda. I Romsdalen ligger Marstein og Verma. Kommunen er kjent for sitt typiske fjord og fjellandskap med dype fjorder og høye fjelltopper. Turistnæringen er viktig for kommunen. Åndalsnes er cruisehavn, noe stedet har vært siden 1883. Cruisepassasjerer, sammen med laksefiske i Raumaelv og tindbestigning i de høye fjellene var det som tidligere trakk turister til stedet. Opp gjennom årene har det vært flere overnattingssteder og kjøring av turister har vært en viktig næring i regionen.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i Brøstdalen i nyare tid. Her ser vi Ola K. Brøste sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.
Foto: Odd Sigmund Brøste ca. 1965.

Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen. Ola Brøste (over 80 år) fortalde megVerma i 1962:

Jerven reker langt, - og går store strekninger rett fram uten å stanse. Engang fant han og Paul Stakseng spor etter to jerver ved Kabben. Dyra hadde kommet forbi setrene der, - og på sporsnø fulgte de to etter. Spora gikk rett opover lia og over til Asbjørnsdalen, og dyra hadde ikke stanset en enste gang. Da det led ut på ettermiddagen, kunde de to ikke følge etter lenger, - og måtte snu, - men de så at spora fremdeles fortsatte innover dalen.   Les mer …

Gerson og sonen Samuel under slåttonna sommaren 1939.
Foto: ukjent
Gerson Karpol (f. 27. januar 1865 i noverande Litauen; d. 1947), òg skrive Gerson Karpel og Gernos Karpol, var ein litauisk-fødd, jødisk handelsmann og gardbrukar som kom til Norge i 1890-åra og er nemnt i Den israelitiske menigheds protokoll i 1897. Under anleggstida til Raumabanen frå 1913 av dreiv Gerson ein butikk i Verma øvst i Romsdalen. Frå 1918 til andre verdskrigen dreiv han og familien eit gardsbruk på Harpefoss i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Gerson og kona Jette overlevde krigen, men tre av borna deira vart deporterte og drepne av nazistane vinteren 1942/43. Gerson og Jette døydde i 1947 og vart gravlagde på Helsfyr gravlund i Oslo.   Les mer …

Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om.
Foto: Paweł Kuźniar
Trollstigen, Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder ValldalSunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.

Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.

Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Tverelva.   Les mer …

Våningahuset på Ner-Hole, framsida.
Foto: Arnfinn Kjelland

Ner-Hole Museum ligg i grenda Romsdalshorn i Rauma kommune. Det vart etablert ved at Grytten Heimbygdslag kjøpte tunet og noko jord av garden Ner-Hole gardsnr 18 bruksnr 2. Museumseigedomen fekk gardsnr 18 bruksnr 8.

Det som er særprega med museet er våningshuset, som er bygd i to etasjar av stein sett i leire. Det er truleg bygd ein gong mellom 1804 og 1815, ifølgje ein sterk lokal tradisjon av Ole Amundsson frå Flatmark f. 1778, d. 1816 på Kabben i Brøstdalen. Ytterveggane er heile 75 cm tjukke og kalka utvendig. Innvendig er huset delt med to steinveggar slik at det har tre seksjonar. Over murane er det tømra to omfar, og gavlane er òg i tømmer. Taket er eit sperretak med mønsås, men utan sideåsar.   Les mer …

Minnesteinen
Foto: Arnfinn Kjelland
Gravsteinen over Georg Sinclair
Foto: Arnfinn Kjelland
Skottetoget er den tradisjonelle nemninga på ein innmarsj av skotske leigesoldatar som kulminerte ved Kringen, eit lite område litt sør for tettstaden Otta i Sel kommune onsdagen 26. august 1612. Dette var under det som er kalla Kalmarkrigen mellom Danmark-Noreg og Sverige. Lokalt er stadnamnet ved Otta uttala i fleirtal, Kringane, dativ Kringom eller Høg-Kringom. Historia starta nokre månader før sjølve toget. På denne tida var krigane altså dominert av leigetroppar. Svenskekongen, Gustav 2 Adolf, hadde sendt ein høgare offiser, Johann von Mönnichhofen til Nederland for å verve soldatar. Han samla om lag 1200 mann som han segla ut frå Amsterdam med 14. juli 1612. Parallelt gav Gustav Adolf ein skotsk adelsmann, Sir James Spens, i oppdrag å skaffe soldatar også i Skottland. Det var ikkje kongen av Skottland, Jakob 1, interessert i, for han var gift med søster til kongen av Danmark-Noreg, Kristian 4. Det lyktest likevel Spens ved hjelp av en skotsk oberst, Andrew Ramsay, å verve ein styrke. Skotske myndigheiter prøvde å stanse dei, men 2. august 1612 rakk to små skip å stikke ut frå landet med om lag 300-350 mann.   Les mer …

Elva Rauma, Flatmark i Rauma kommune
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket, 1956
Elva Rauma renner mot nordvest ned Romsdalen, fra Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke, til Romsdalsfjorden i Møre og Romsdal fylke. Elva er en del av Raumavassdraget som ble vernet i Verneplan IV for vassdrag i 1992. Rauma er 64 km lang og har flere tiløp, de største kommer fra vest og sørvest, blant annet elvene Grøna, Ulvåa, Verma og Istra. Elva ender i Romsdalsfjorden og danner grenssen mellom Åndalsnes og Veblungsnes. Nedbørfelt 1202 km2.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Rauma kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler