Forside:Gloppen kommune

(Omdirigert fra «Gloppen kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal

Om Gloppen kommune
Gloppen kommune er ein kommune i Nordfjord i Vestland fylke. Den omfattar områda rundt Gloppefjorden og Hyenfjorden samt innlandsbygda Breim, som var eigen kommune mellom 1886 og 1964. Tidlegare høyrde også gardane på Lote og Hennebygda på nordsida av Nordfjord til Gloppen, men etter endra kommunikasjonstilhøve har desse gardane blitt overførte til Eid.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Milda Prytz.
Foto: Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936.
Milda Dorothea Prytz (født 22. april 1891 i Leith i Skottland, død 22. oktober 1977 i Oslo) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet Universitetet i Oslo som amanuensis og senere dosent. Milda Dorothea Prytz var datter av prest, senere prost Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av blant annet gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for Nasjonal SamlingFrederik Prytz (1878–1945). I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi, som den tredje kvinne blant realistene etter zoologen Kristine Bonnevie i 1906 og botanikeren Thekla Resvoll i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik. Kjemikeren Ellen Gleditsch var førsteopponent under disputasen.   Les mer …

Lærar Samson Sande med kona Ane Sande og døttrene, Malena (1901), Karen (1902) og Olava (1904)
Foto: Ingebrigt Lunde. Avdeling for spesialsamlingane ved Universitetet i Bergen
Samson Sande (født 19. september 1866, død 31. juli 1954) var lærar i Hyen i Gloppen kommune. Han var gift med Ane Bertelsdatter Mjellem (født 1876). Samson arbeidde som lærar i Hyen frå 1895-1936. I 1914 kjøpte han seg ein gard på Fitje i Gloppen og familien budde der medan han heldt fram som lærar i Gjengedal krins.   Les mer …

Gjengedal krins 1890-1968
Foto: Annette Langedal Holme/Sogn og Fjordane fylkeskommune (2016)

Gjengedal krins i Gloppen kommune ligg i grenda Hyen og har hatt organisert skule heilt tilbake til 1743. Krinsen vart lagt ned og ungane sendt til Hyen i 1968. Gardane Gjengedal, Mjellem, Rønnekleiv, og Ommedal høyrde til krinsen.

Ved den første skuleordninga i Gloppen kommune i 1743 var Hyefjorden og begge dalane ein krins med ein lærar Jens Olson Henden. Det viste seg at Hyen var eit så stort distrikt at det vart ordna slik at læraren skulle halde skule eit heilt år om gangen i kvar dal. Slik fekk Austredalen i Hyen (Gjengedal krins) skule berre annankvart år, men gjekk totalt like mange år som dei andre skulane i kommunen.   Les mer …

Hotel Egge, fotografert før 1915. Foto: Knud Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen
Hotel Egge er et tidligere hotell som Klaus Johannes Arnesson Egge (18391911) lot bygge på gården Egge i Breim i 1890. De første åra gikk det under navnet Hotel Germania. Bakgrunnen for at hotellet ble bygd, var at det ble åpnet vei gjennom Våtedalen i 1889.   Les mer …

Grunnriss av Hunskårsaga. Tegning av Rolv Hunskaar.

Hunskårsaga er ei tidligere sag som sto i Hunskårelva på grunnen til gården Hunskår i Breim. Den ble bygd av Søren Madsson Hunskaar i 1883. Søren, som den gang var 24 år, sto selv for arbeidet. Han bygde husene, vannhjulet og maskineriet, og han støpte tannhjulene etter modeller han hadde laget selv.

Hunskårsaga var den første sirkelsaga i Breim. Fram til da hadde oppgangssagene vært enerådende. Årsaken til at Søren Hunskaar valgte å bygge ei sirkelsag, kan ha vært at det var en fordel med sirkelsag når han skulle lage tønnestaver. Breim kirke, som sto ferdig i 1886, fikk mye av materialene sine fra Hunskårsaga.   Les mer …

Elias Melvær

Elias Melvær (fødd 1. mai 1848 i Askvoll, død 21. september 1924 i Bergen) var lærar, politikar og pionér i målreisinga i Sogn og Fjordane. Melvær var son av gardbrukar og fiskar Abraham Wilhelmson Melvær og Anne Arnesdotter Einen. Han voks opp på garden MelværBulandet i Askvoll i Sogn og Fjordane. Melvær gjekk Stord seminar og tok eksamen 1869. Same året vart han lærar i Kjølsdalen i Davik (no Eid kommune) i Nordfjord, og etter to år fekk han i 1871 ein lærarpost i Grimelid i Askvoll. Her var han i tre år før han 1874-76 var allmugeskulelærar i Florø.

I 1876 vart Melvær tilsett som lærar på den nyskipa Fjordenes amtsskole i Gloppen. Han følgde med amtsskulen då han flytte til Innvik i 1886 og vidare til Florø i 1892. Etter 24 år som andrelærar slutta han då skulen flytte til Nordfjordeid i 1900.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Gloppen kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar