Forside:Hedmark

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Hedmark (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Hedmark
04 Hedmark vapen.png
Hedmark var et fylkeØstlandet. Det grenset til Trøndelag i nord, Oppland i vest, Akershus i sør og Dalarnas län og Värmlands län i Sverige i øst. Administrasjonssenteret var Hamar. Den 1. januar 2020 ble det slått sammen med Oppland til nye Innlandet fylke. Fylket ble opprettet i 1919, da Hedemarkens amt ble omdefinert til et fylke. Amtets historie går tilbake til 1781, da det ble skilt ut fra Oplandenes amt. Dette svarte i stor grad til dagens Innlandet, men det er noen forskjeller. Fylkesvåpenet viste tre opprette barkespader, som symboliserer betydningen av skogbruket for fylket. Hedmark hadde fire distrikter: Hedmarken, Glåmdalen, Sør-Østerdal og Nord-Østerdal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Forretningsmannen Even Christian Gjestvang.
Foto: Svenskt biografiskt lexikon

Even Christian Gjestvang (født 28. september 1853 på Nes på Hedmarken, død 8. februar 1932 i Monte Carlo) var bondesønn fra Nes på Hedmarken. Han dreiv som forretningsmann i Kristiania før han i 1890 flytta til Stockholm. Gjestvang ble en sentral person i svensk næringsliv, først i papir- og trykkeribransjen og fra 1903 også i den nye bilnæringa. Firmaet hans, Gjestvang & Co, var lenge den største bilimportøren i Sverige.

Even Christian Gjestvang var Norges underkomissær ved Stockholmsutställningen i 1897, og fra 1898 til sin død var han persisk generalkonsul i Stockholm. I nesten 30 år var han medlem av styret i Kungliga Automobil Klubben.   Les mer …

Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.
Foto: ukjent
Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912. I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).   Les mer …

På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten.
Foto: Chris Nyborg (2008)
Brede Arnesen Nord (født i 1787 i Brandval, død 28. august 1817Kambo) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen. Brede Arnesen Nord ble født på husmannsplassen Pinn i Brandval som sønn av husmann Arne Nielsen Pind og Berthe Olsdatter Pind. Området ligger nå Kongsvinger kommune, men lå den gang i Grue prestegjeld.Plassen lå under gården Søndre Nord, hvilket er grunnen til at han kalte seg Nord.   Les mer …

Stabbur på Åmottunet. Til venstre stabburet fra Berger, til høgre stabburet fra Løsset.
Foto: Jensens (2008)

ÅmottunetGlomdalsmuseet består av et stort våningshus, ei stue, et loft, to stabbur og en låve, alle fra Åmot i Østerdalen. Fire av bygningene på tunet kommer fra garden Nedstu Berger (gnr 50/15), og ble overlatt til museet av brukeren Per Løken Walmsness (1899—1955). De to resterende bygningene kommer fra gardene Nordre Åset (gnr 5/4) og Løsset (gnr 35). Utenfor tunet står dessuten et brannsprøytehus som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse gardene hadde på deling.

Åmottunet står midt mellom Rendalstunet, Stor-Elvdalstunet og Elverumstunet. Tunet slik det står på museet viser et inntun med låve, men uten fjøs.   Les mer …

Domkirkeruinene i 1890-åra.
Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av HedmarksmuseetDomkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer …

Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid.
Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen.   Les mer …

Låven på Skredshol.
Foto: Mahlum (2007).
Skredshol er en storgard i Ringsaker i Ringsaker kommune. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er Stavsjøvegen 347. Skredshol omfattet i 1998 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog. I likhet med Tjerne, som ligger like ved, var Skredshol adelig setegard i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under Jens Bjelke. I 1720 ble garden solgt til sjøleie. Amtmann Peter Theodor Holst eide garden en periode fra 1903. Ifølge Oluf Rygh i Norske Gaardnavne het garden opprinnelig Skryðilshóll, av skryðill, som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og hóll («haug», som i Hol). Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Hedmark
 
Andre artikler