Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadVi nærmer oss slutten av året, og månedens dugnad for november og desember handler om høytider og merkedager, noe vi har mange av nå på tampen av året. I forfjor hadde vi dugnad om juletradisjoner på omtrent denne tida, og vi vil fortsatt gjerne ha flere artikler om julefeiring og juletradisjoner, slik som julemat, småkaker, julesanger og julepynt. Vi ønsker oss også stoff om andre høytider som faller innenfor årets siste måneder, slik som sukkot og ḥanukka i jødedommen, divali i hinduismen og sikhismen og kwanzaa i afroamerikansk kultur. Eller hva med allehelgensfeiring i alle sine mangfoldige former, fra halloween til día de los muertos? Kanskje noen feirer Mortensmesse den 11. november med gås på tallerkenen, eller takksigelsesdagen (Thanksgiving) den 27. november med kalkun? Ikke minst har vi andre, sekulære merkedager, slik som den internasjonale mannsdagen den 19. november, eller Finlands nasjonaldag den 6. desember. Trenger du inspirasjon, kan du bare ta en titt på våre oversikter over merkedager i november og desember.
Smakebiter fra artiklene Hedalen stavkyrkje står i bygda Hedalen i Sør-Aurdal, sør i Valdres. Ho vart reist som ei einskipa langkyrkje kring 1165, og vart i 1699 ombygd til ei korskyrkje. Den vestre delen av skipet er den opphavlege stavkyrkja. Ho er framleis soknekyrkje for Hedalen sokn. Kyrkja trakk òg folk frå mellom anna Ådalen, dei andre delane av Sør-Aurdal, Etnedal og Hallingdal til feiring av jonsok og mikkelsmess heilt fram til «Hedalsmessa» vart avskaffa kring 1850.Kyrkja vart stilhistorisk datert til kring 1165. Det er ikkje alltid lett å treffe blink med slik datering, men i dette høvet har seinare årringdatering vist at tømmeret vart hogd vintrane 1161/1162 og 1162/1163. Les mer …  Wenche Stenersen fra Oslo, her fra tiden i Theta-gruppen, var eneste kvinne i gruppen og overtok som kodeansvarlig i februar 1942. Foto: Bilde fra Kristian Ottosen: Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie, 1940-1945 Theta-gruppen var en motstandsgruppe i Bergen som bestod av ungdommer mellom 19-22 år under andre verdenskrig og var operativ fra desember 1941 til juni 1942. Gruppens kjernevirksomhet var maritim etterretning formidlet ved radiokontakt med den britiske etterretningen. Dette omfattet all tysk skipsfart langs kysten, både militær og sivil. Hovedkvarteret ble etablert i et lite rom i Enhjørningsgården på Bryggen i Bergen. En av gruppens store bragder var å fange opp at «Tirpitz» var i norske farvann, noe som førte til senking av skipet i november 1944. Gruppen ble navngitt av den britiske etterretningstjenesten som ga navn til telegrafsenderne rundt omkring i Europa fra det greske alfabetet, hvor «Theta» den åttende bokstaven. Les mer …Josef Faaland (født 30. november 1891 i Kristiansand, død 10. november 1965) var lektor. Han var sønn av hotelleier Tobias Gunstensen Faaland (1850–1925) og Tarjer (Thea) Knudsdatter Eikenes (1857–1907). Både faren og mora var fra Hægebostad, men faren eide nå hotellet i Rådhusgata 12. I henhold til folketellinga 1900 hadde Josef minst ni søsken, født mellom 1879 og 1899. Ifølge samme kilde var Josef også den eneste av de ti søsknene som ikke hadde to fornavn. Etter examen artium på latinlinja ved Kristiansand katedralskole i 1910, som «i særklasse den beste elev» det kullet, innrullerte han seg på universitetet. Han ble gift i desember 1917 med en annen kristiansander, Elna Hansen, og fikk tre sønner og en datter. De to eldste sønnene var tvillinger, hvorav bare én vokste opp. Familien bosatte seg etter hvert i Vollsveien 54 på Jar i Bærum. Les mer … Anne Marie Olsdatter Iversen (f. 1817) var jordmor i Skedsmo fra 1861 til 1902. Foto: Haavelmo 1, 1929 Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014. Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen. Les mer … Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen Skulerud på Urskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene. Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke. Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner. Les mer …_(3).JPG) Skulen min er eit kartleggings- og formidlingsprosjekt om skulehistorie. Målet er å samle kjelder og informasjon om skulehistoria i ein digital portal. Prosjektet starta i Sogn og Fjordane fylke i 2015. Sogn og Fjordane og Hordaland utgjer frå 2020 Vestland fylke. På sikt ønskjer vi å dekke skulehistorie i heile Vestland fylke. Det er mange ulike kjelder som fortel om skulehistoria, mellom anna katalogar, foto, gjenstandar, brev, dokument og forteljingar. Desse verdifulle materielle og immaterielle kulturminna finn ein hjå musea, arkiva, lokale organisasjonar eller andre, men ikkje alltid lett tilgjengeleg. Det er viktige kjelder til kunnskap som ikkje når ut til folk på ein god nok måte. Fleire kulturaktørar i Noreg jobbar med å opne opp og tilgjengeleggjere kulturdata. Dette vil vi både bygge vidare på og dra nytte av i dette prosjektet. Målet er å digitalisere og tilgjengeleggjere meir materiale i dei opne nasjonale kulturdatabasane samtidig som vi i vår portal hentar ut skulestoff på tvers av fagområde. Prosjektet vil prioritere perioden frå den første skulelova kom i 1739 til kommunesamanslåingsperioden på midten av 1960-talet. Både tilgang til kjeldemateriale og personvernsomsyn vil legge føringar for kva som vert digitalisert og formidla. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 85 032 artikler og 234 454 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelSt. Nikolas av Myra (andre navneformer i Norge er Nicholas, Nicolai, Niklas, Nikuls m.fl.) var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Hans helgenkult oppstod lokalt raskt etter hans død, og allerede på 400-tallet ble det reist en kirke over hans grav. Etter omkring to århundrer begynte kulten å spre seg til andre land. Det finnes mange legender om hans godhet mot barn og reisende. Sankt Nikolas er knyttet til julefeiringen, og hans dødsdag 6. desember blir ofte markert i Europa. Hans jordiske levninger skal ha blitt brakt til Bari i Sør-Italia rundt 1087. I middelalderen var han mer kjent og populær som skytshelgen for en rekke yrkesgrupper. Han var også, i likhet med en annen populær helgen i middelalderens Norge, St. Clemens, skytshelgen for sjøfarende fordi legende forteller at han en gang på mirakuløst vis hjalp noen sjøfolk i havsnød. Flere norske middelalderkirker var viet til St. Nikolas, og det var også altere viet til ham i en rekke andre kirker. Eksempler på Nikolaskirker er Nikolaikirken i Oslo og Eidsborg stavkirke (Nikulskyrkja) i Tokke kommune.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
