Samuel Halvorsen Fane (født 1624-1627, trolig på Skjeggerud, død 1675 på Vaterland i Kristiania) regnes som den mest betydningsfulle treskjærer og miniatyrplastiker i Fanefamilien. Samuel laget drikkebeger til den danske kongen på bestilling og har sammen med sin far Halvor Tordsen Fane og nevø Halvor Andersen Fane laget betydelige arbeider for ettertiden. Det er godt mulig også andre slektninger har bidratt med treskjæring av ypperste klasse, men like navn har bidratt til å gjøre søk etter opphavet på en rekke drikkekanner vanskelig. Samuel bodde på Glopperud, en gård som i dag er forsvunnet, men er den samme som nåværende Halstad i Ski. Det antas at mange av hans arbeider er laget mens han bodde på Halstad. Les mer …
 Ski rådhus, 2014 Foto: Dagfinn W. Jakobsen Kilde: Ski bibliotek Sommeren 1955 var byggingen av Ski rådhus i full gang. Det nye bygget sto klart til innflytting året etter. Seinere har bygget blitt utvidet med kinosal og høybygg.
Som følge av Kommunereformen 2014–2018 ble det besluttet at Oppegård kommune skulle slås sammen med Ski kommune til Nordre Follo kommune med virkning fra 1. januar 2020. Det ble også besluttet at den nye kommunens administrasjonssenter skal ligge i Ski. Fordi man trengte plass til flere ansatte etter kommunesammenslåing, ble rådhuset bygd om slik at det ble plass til omkring 220 medarbeidere der. Historien om Ski rådhus begynner egentlig mange år tidligere. På sett og vis kan vi si at den begynner med en dramatisk brann utpå kvelden søndag 3. oktober 1937. Denne kvelden, under en kinoframsyning, brant Samfunnsbygningen i Ski ned til grunnen. Riktignok var det ikke kommunale kontorer i bygningen, men den var et viktig forsamlingslokale der også kommunestyret hadde sine møter. Det verserte planer om gjenreising en stund uten at noe ble gjort, og så kom krigen.  Ski sentrum, 1948. Til høyre ser vi tomta der Samfunnsbygningen en gang lå. Foto: Widerøes Flyveselskap A/S Kilde: Ski bibliotek
Etter krigen var det uaktuelt å gjenreise Samfunnsbygningen, men kommunen trengte et rådhus. De kommunale kontorene var spredt over store deler av sentrum noe som medførte en stor ulempe for brukerne og gjorde driften av kommunen mindre effektiv. Les mer …
 Lærerinne Mehlum og elever ved skolen, før 1920 Kolbotn gamle skole lå nederst i Sønsterudveien på Kolbotn der rundkjøringen ved Kolbotn kirke er i dag. Tomten var skjenket til kommunen i 1868 av sjøkaptein Morten Anker på Kullebundbraaten, men den var i minste laget så den måtte utvides to ganger senere. Den første bygningen hadde bare ett klasserom. Ble utvidet til to senere. Her gikk det elever helt fra Langstrøm og Oppegård. I 1914 sto ny skole ferdig i Mastemyrveien (nå Kapellvn) så ”gamleskolen” ble gradvis avviklet. Huset har fungert som kommunal bolig til det ble revet i 1966.
Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pederssøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachmann Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
 Utsnitt fra kirkeboka, med tre koleradødsfall i Sonsområdet i 1853. Havnebyer og ladesteder var spesielt utsatt for smitte som kom med sjøfolk. omhandler utbrudd av den smittsomme sykdommen kolera i Son i Akershus på 1800-tallet. Sykdommen, som uten korrekt behandling har svært høy dødelighet, kom første gang til Norge i 1832, og utbrudd er kjent frem til omkring 1870. Les mer … | 
