Forside:Asker og Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 23:03 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Bærum

Om Asker og Bærum
Asker og Bærum er et distrikt i Akershus. Det består av Bærum kommune og Asker kommune slik denne var før 2020, det vil si Asker uten tidligere Røyken og Hurum kommuner. Distriktet ligger vest for Oslo og er adskilt fra resten av Akershus. Det er utstrakt samarbeid mellom de to kommunene.Asker og Bærum utgjorde helt fram til 1800-tallet ett prestegjeld, og fram til 2002 Asker og Bærum prosti. Asker og Bærum tingrett under Borgarting lagdømme har de to kommunene som virkeområde. Asker og Bærum politidistrikt ble oppretta i 1949, og eksisterte fram til det ble innlemma i Oslo politidistrikt i 2016.

Det finnes flere interkommunale foretak, som Asker og Bærum vannverk. Også i det private næringsliv finner man foretak som dekker begge kommuner, som lokalavisa Asker og Bærum Budstikke. Asker og Bærum historielag ble grunnlagt i 1952.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Faksimile fra forsiden av lokalavisa Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang.

Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist,  blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning. Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på  Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.

Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.

Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.

  Les mer …

Hjalmar Welhaven (født 26. desember 1850 i Christiania, død 18. april 1922 samme sted) var arkitekt og skientusiast. Han var sønn av Johan Sebastian Welhaven og Josephine Angelica Bidoluac.

Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene Oscar II og Haakon VII. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er Fridtjof og Eva Nansens hjem Polhøgda i Bærum og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i Skimuseet i Holmenkollen.   Les mer …

Fra Norges apotekere og farmaceutiske kandidater (1933).
Ragnar Mørk (født 10. juni 1906 på Lilleaker, død 29. november 2002) var farmasøyt og amatørfotograf. Fra 1924 til 1926 var han to og et halvt år hos Olaf Simonsen ved Stabekk apotek, og avsluttet oppholdet med å bestå farmasøytisk medhjelpereksamen med karakteren godt. Fra 1926 til 1927 jobbet han ved Elefantapoteket i Bergen, mens han deretter og fram til 1930 levde mer omflakkende. Blant annet dro han på hvalfangst til Rosshavet, tok bilder og solgte senere disse til ukepressen. Mørk var særlig opptatt av landskapsfotografi, men også arkitektur og portretter var blant hans motivområder. Stilmessig var han en generalist som beveget seg fra det utpreget romantiske via det dokumentariske til det modernistiske. Mørk var blant de mest premierte fotografene i Oslo Kamera Klubb på 1930- og 40-tallet. Han var også formann i klubben fra 1939 til 1941.   Les mer …

Portrett av Hulda Garborg
Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket
Karen Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen. Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   Les mer …

Peder Hovdan (ukjent fotograf).

Peder Elenus Hovdan (fødd i Hemne i Sør-Trøndelag 28. mai 1874, død 9. november 1965) var lærar, målmann og kulturhistorikar. Han er mest kjend for å ha dokumentert utbreiinga av nynorsk skriftkultur på mest alle område i eit halvt hundreår fram mot 1950-åra. Han var fødd Sivertsen, men bytte i 1915 etternamn til Hovdan etter mora sitt fødenamn. Han var gift med lærerinna Jørgine Hovdan, fødd Oppebøen (1873-?), og dei fekk ein son og to døtrer.

Peder Hovdan tok eksamen ved Levanger lærarskule i 1896, og arbeidde som lærar på Vålerenga, Grønland og i Gamlebyen i Oslo 1899–1940.   Les mer …

Nedre del av Lysakerelva med Lysaker Kemiske Fabrik.
(1925)

Lysakerelva er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør nedre del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del.

Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.   Les mer …
 


 
Kategorier for Asker og Bærum
 
Andre artikler