 Siljan Idrettslags logo i blått og hvitt Foto: Ranheim: Norske skiløpere ble stiftet 7. juni 1925 på Fagerlund i Siljan kommune.
 Otto Austad, f. 1926, ble nr 1 i spesielt hopprenn i Holmenkollen 1953. På grunn av skade måtte han avbryte sin skiløperkarriere mens han var på sitt beste. Foto: Ranheim: Norske skiløpere Da Siljan Idrettslag ble stiftet i 1925 eksisterte det allerede flere idrettsklubber i Siljan. På Opdalen var Fremad stiftet, i Midtbygda lå Falken idrettsklubb, og det eksisterte også et Ytre Siljan Idrettslag. Klubbene hadde flere gode utøvere i både hopp- og skisport, men de var hverken tilsluttet krets eller forbund. Nye regler sa at idrettsklubben måtte være det for å kunne sende utøvere til renn i distriktene. Olav Nordbø gikk derfor i spissen for å stifte Siljan Idrettslag på Fagerlund i 1925. Les mer …
 Hans Cappelens Minde før brannen i 1924. Foto: Hans Cappelens Minde (Barnehjem), Barnehjemmet Hans Cappelens minde : oversikt i anledning 100 års jubieet 8. november 1944 : samt regnskap, Skien, 1944. Hans Cappelens Minde ble opprettet i 1844 og var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet lå ved Ulefossvegen i Skien på samme sted som Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling ved Telemark Sentralsykehus ligger i dag.Hans Mikkelsen (1806-1881) kom fra Vassbund i Kilebygda. I 1830 kjøpte han et lite hus og et jordstykke ved Klostergrinden i Solum. I 1835 giftet han seg med Anne Marie Jonsdatter (1794-1869) fra Blegebakken i Skien. Han var skredder og paret drev i tillegg gjestgiveri med utsalg av brennevin. I 1843 gjennomgikk paret en vekkelse og fant ut at de ikke lenger kunne drive med gjestgiveri og brennevinssalg. De var barnløse og tok til seg fire barn til oppfostring.
I 1844 opprettet de et barnehjem. Det var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet mottok mye økonomisk støtte fra godseier Hans Cappelen på Gimsøy Kloster. Da Cappelen døde i 1846 døpte Mikkelsen barnehjemmet til Hans Cappelens Minde.
Hjemmet tok opprinnelig inn både gutter og jenter, men etter hvert gikk det over til å bli et rent jentehjem. Hjemmet levde i mange år fra hånd til munn. Barna arbeidet med jorda og husflid av forskjellig slag. Etterhvert bidro foreninger og private til driften. I 1877 ble hjemmet overtatt av Langesundsfjordens indremisjonsselskap. Hjemmet brant i 1924, men ble snart gjenreist med dagens utseende slik det fremdeles står ved Ulefossveien. Les mer …
Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok.
Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen.
Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943.
Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den.
I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie. Les mer …
 Drangedal kirke. Foto: Hallvard Straume. slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke. Les mer …
| 
