 Hedvig Aamodt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 23. mai 1896 i Kristiania, død 1. november 1986) var lærerinne.
Hun vokste opp på garden Åmot, Nes på Romerike, som eldste barn av bonde Johan Haakon Andersen Aamodt (1856-1911) og Karoline f. Pedersen (1863-1930). Hedvig Aamodt tok middelskoleeksamen i 1911 og eksamen ved Kristiania lærerskole i 1918.
Som nyutdanna var hun i åra 1918-20 ansatt ved Årnes middelskole i hjembygda Nes, og arbeidde seinere som lærerinne ved Brauter skole i samme kommune. Svigerinna Astrid Aamodt fortalte i et intervju at Hedvig gikk eller sykla den sju kilometer lange strekningen Åmot-Brauter i mange år. Les mer …
D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953. Les mer …
 Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. (2012) strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir bedre mot utløpet.
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Les mer …
 Jess Diderichsen Koren. Foto: Fra Gudrun Johnson Høibos bok om slekten Koren (1941) (født 24. januar 1830 på Vormnes i Nes i Akershus, død 6. januar 1902 i Holmestrand) var utdannet jurist. Han virket i en årrekke i Holmestrand som sakfører og byfogd. I 1871 flyttet Koren til gården Næperud i Botne. Da han ble ansatt som byfogd i 1894, flyttet han tilbake til Holmestrand, men beholdt Næperud. Ved folketellingen for Holmestrand i 1900 er Koren oppført på beboer i Styhre Gade ( Styregaten). Les mer …
 Minnetavle over Halvor Gudmundsson Sagen og kona Dorthe Ovesdatter Sagen. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo. (født 1769, død 20. november 1852) var gardbruker på Sagen i Nes på Romerike. Han hørte til Toreid-ætta, som er ætta etter bonden Jeppe Toreid på Toreid i Blaker, og hans etterkommere kalles av Sverre Halbo for Sagen-linja. Han eide flere garder i Nes og Blaker, og var forholdsvis velstående i 1816, da han ble liknet for 85 spesidaler i sølvskatt. Halvor ble konfirmert i 1787, og reiste til Nes i 1790. Der ble han møller og sagmester ved Bårhaugsaga ved Uåa, nord for Nes kirke. Saga hørte til garden Skarning. Han begynte etter hvert å kjøpe opp eiendommer: I 1794 fikk han skjøte på andeler i Sjøli, Ilang og Gusterud seterskoger, i 1798 kjøpte han 2 1/2 lispund av Store Skårer, og i 1799 2 1/2 lispund til av samme gard. Disse partene av Store Skårer ble til den nåværende garden Sagen. Videre kjøpte han to garder i Blaker: 1813 fikk han Søndre Mjøluken for 3500 rd, og i 1822 Store Toreid for 2200 spd. Begge ble kjøpt i sønnen Oles navn. Dessuten hjalp han flere av barna med å kjøpe egne garder. Han hadde tydeligvis stor interesse av sager og møller, for alle disse gardene lå ved vannfall med sag eller mølle. Med sønnenes hjelp satte han opp ny bebyggelse på Sagen, blant annet hovedbygningen som stadig sto i 1945. Les mer … | 
