Forside:Hedmarken

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hedmarken
Parti fra Nes i Ringsaker med Vestre Skjelve gård.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2025)

Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda.

Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anton Fjelstad.
Foto: Ukjent

Anton Fjelstad (født 3. februar 1855 i Ringsaker, død 1945) var gardbruker i Ringsaker på Hedmarken. Han overtok slektsgarden Øvre FjelstadRing i 1877 sammen med kona Julie, f. Hundskjold (1854-1943). Fjelstad var både meget velstående og teknisk begavet, og han var en viktig aktør i flere av de bondeinitierte industrivirksomhetene i Ringsaker i annen halvdel av 1800-tallet.

Han var blant stifterne av Ringsaker telefonforening. Han var også en av initiativtakerne til Ringsaker-allmenningens torvstrøfabrikk og til en potetmelfabrikk, som ble opprettet som en del av Strand Brænderis virksomhet. Fjelstad satt i styret i Strand Brænderi mellom 1884 og 1912. Fra 1894 var han formann. Ifølge Nationen opprettet Anton Fjelstad også det første setermeieriet i landet, på Hynna. Sammen med en rekke allmenninger og fløtningsinteresser var Fjelstad videre den drivende kraft bak byggingen av en fellesdemning i Åsta-elva, et tiltak som gjorde elva fløtbar. Han var også en de finansielle støttespillerne til gründeren, oppfinneren og industripioneren Theodor Krogvig.   Les mer …

Forretningsmannen Even Christian Gjestvang.
Foto: Svenskt biografiskt lexikon

Even Christian Gjestvang (født 28. september 1853 på Nes på Hedmarken, død 8. februar 1932 i Monte Carlo) var bondesønn fra Nes på Hedmarken. Han dreiv som forretningsmann i Kristiania før han i 1890 flytta til Stockholm. Gjestvang ble en sentral person i svensk næringsliv, først i papir- og trykkeribransjen og fra 1903 også i den nye bilnæringa. Firmaet hans, Gjestvang & Co, var lenge den største bilimportøren i Sverige.

Even Christian Gjestvang var Norges underkomissær ved Stockholmsutställningen i 1897, og fra 1898 til sin død var han persisk generalkonsul i Stockholm. I nesten 30 år var han medlem av styret i Kungliga Automobil Klubben.   Les mer …

Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951.
Tømte (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet.   Les mer …

Skibladner på Mjøsa.
Foto: Mahlum
(2006)
Skibladner på vei gjennom Nessundet.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2025)
«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Brumunddal, Evjua i Totenvika, Hamar, Atlungstad og Minnesund.   Les mer …

Else Qvale

Else Marie Qvale (født 5. oktober 1917 i Biri, død 1. oktober 1980) var biblioteksjef.

Hun var datter av gårdbruker Olaf Qvale (1889–1955) og Elisabeth Platou (1892–1958) på Honne i Biri. Familien flytta kort tid etter til Arnkvern i Furnes. Etter eksamen artium på latinlinja ved Hamar katedralskole gikk hun ut av Statens bibliotekskole i 1940. Hun hadde jobbet ved Hamar folkebibliotek under studietida, så fra 1942 til 1946 ved Gjøvik bibliotek før hun tok et år ved School of Library Science på Columbia University, USA. Hjemme igjen hadde hun et år ved Tønsberg folkebibliotek i 1948–1949.

Hun var biblioteksjef for Gjøvik bibliotek i tidsrommet 1949–1973, og i hennes tid (1961) flytta lokalet inn i nye lokaler ved kinoen. En annen viktig oppbyggingsoppgave for biblioteket kom da Gjøvik kommune ble utvidet i 1964.   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …
 


 
Kategorier for Hedmarken
 
Andre artikler