Forside:Hedmarken

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hedmarken
Parti fra Nes i Ringsaker med Vestre Skjelve gård.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2025)

Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda.

Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Utsikt opp Blæstadgutua mot hovedbølet på Blæstad. Midt i bildet skimtes den hvite hovedbygningen på gardstunet.
Foto: Aslak Kittelsen (2025).

Vangli er et tettsted i Hamar kommune, med 447 innbyggere per 2024.[1] Vangli utviklet seg som tettbebyggelse over tid på eiendommene Helstad, Blæstad og Nyhus, senere utvidelse mot vest er også på Ry. Tettstedet vokste fram langs daværende riksveg 100, som nå er Vanglivegen, etableringene skjedde på begge sider av daværende riksveg. Alt i 1950 var det registrert 74 fradelte eiendommer fra Helstad, Blæstad og Nyhus, de fleste i det nåværende tettstedet Vangli.

Disse tre eiendommene sentralt på Vangli sognet til tre ulike skolekretser, nemlig Farmen/Lovisenberg, Lunden og Kirkekretsen/Ridabu. Nå sogner hele tettstedet til Ridabu skolekrets.   Les mer …

Felleskjøpet kjøpte Globus i 1917. Detalj fra et treskeverk (no. 537) som ble brukt på Kallrustad-gardene i Østre Toten.
Foto: Trond Nygård (2009)
Globus Maskinfabrikk, nå Globus AS, var en fabrikk i Brumunddal i Ringsaker kommune som var i drift fra 1911 til 2020. I 1911 ble «Aktieselskapet Treforedlingen Globus» stifta, et selskap der Nils Ambli skjøt inn rundt 40 % av kapitalen. Ambli skulle bli bedriftens daglige leder fra grunnlegginga og fram til 1955. I 1913 begynte produksjonen av treskeverk, og samtidig ble bedriftens navn endra til A/S Globus Maskinfabrikk. Det var nettopp treskeverka som skulle gjøre bedriften kjent i landbrukskretser. Globus' hovedkonkurrent gjennom mange år var Edv. Bjørnrud, som også holdt til i Ringsaker.   Les mer …

Jacob Hoel.
Foto: Ukjent kunstnar.
Jacob Hoel (fødd på Nes på Hedmarken 7. august 1775, død same stad 30. juli 1847) var offiser, gardbrukar og stortingsmann. Han er mest kjend som leiar for den fyrste bondeopposisjonen på Stortinget 1818-1822, og var bror til bondeføraren Halvor Hoel. Jacob Hoel dreiv stort jordbruk på garden sin HovinsholmHelgøya, og han var ein foregangsmann kva gjeld nye avlingar og metodar i jordbruket. Hoel var fødd og oppvaksen på Hol på Nes (nå Ringsaker kommune) på Hedmarken. Foreldra var gardbrukarparet Nils Halvorsen Hoel (1733–80) og Anne Jacobsdatter By (1739–1818) frå garden By i Vardal Sosialt er det truleg meir presist å kalle familien ein proprietærfamilie framfor ein storbondefamilie. Det gjeld iallfall for Jacob Hoel sjølv, som også omtala seg sjølv som nettopp proprietær. Han var offiser og såleis kondisjonert, og han kjøpte fleire store jordbrukseigedomar som han dreiv saman med Hovinsholm. På Stortinget var han ei hovudkraft i arbeidet for å avskaffe adelskap i Noreg.   Les mer …

Wilhelm Andreas Wexelsen
Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer …

Reidar W. Halvorsen, avbilda i 1958.
Reidar Windju Halvorsen (født 20. januar 1884 i Ringsaker, død samme sted 13. april 1969) var lensmann i Ringsaker på Hedmarken i mer enn 30 år, og han var i over 50 år engasjert i mange typer av samfunnsbyggende arbeid på lokalt og regionalt plan. Særlig markerte han seg som styreleder i Moelven Brug AS, som stifter av Ringsaker Privatbank AS og som representant for partiet Høyre i Ringsaker kommunestyre. I 1954 ble Reidar Windju Halvorsen slått til ridder av St. Olavs Orden. Sønnen Kjeld Halvorsen ble også lensmann i Ringsaker kommune, og som sin far og bestefar satt han en rekke år i ulike styreverv i Moelven Brug.   Les mer …

Folkets hus på Hamar, der arkivet hadde lokaler fra 1984 til 2023/24.
Foto: Trond Nygård (2012).

Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) var et arkiv for arbeiderbevegelsen i tidligere Hedmark fylke, nå del av Innlandet. Arkivet var aktivt fra 1984 til 2025, og hadde det meste av perioden tilhold i Folkets husHamar. AAH var ett av flere lokalarkiv tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo, og hadde som mål å ta vare på verdifulle arkiv etter lokale fagforeninger, samvirkelag, småbrukerlag og andre lag og foreninger i «det røde fylket». Midt i 2010-åra begynte AAH å vurdere flytting til nye lokaler, og etter å ha valgt bort alternativer med flytting til Statsarkivet i Hamar eller til nye lokaler på Lillehammer, gikk man i 2021 inn for å flytte til Anno museums lokaler i Elverum. Norsk skogmuseum (NSM) overtok formelt eierskapet og forvaltningen av samlinga i januar 2023, samlinga ble flyttet i løpet av de neste to åra, og AAH ble formelt nedlagt ved årsmøte 5. april 2025.

  Les mer …
 


 
Kategorier for Hedmarken
 
Andre artikler
  1. Merk at Statistisk Sentralbyrå omtaler tettstedet som Blæstadgrenda.