 Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt. Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne.
Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården Breistrand på Skogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet. Les mer …
 Jon Sørensen og familien. Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum) (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket. Les mer …
 Olav Joleik som barn, med mora Wanga og faren Albert. Foto: Ukjend fotograf/faksimile frå Nordmenn i Afrika - afrikanere i Norge (2002) (fødd 22. februar 1907 i Lusambo i Kongo, død 23. september 1999 i Flora) var jordbruks- og skogsarbeidar, fiskar og småbrukar, sjømann og krigsseglar. Gjennom det meste av livet sitt budde han i Eikefjord, der han også hadde vakse opp. Olav hadde norsk far og afrikansk mor, noko som gav han ein utsjånad som skilde han ut frå det som folk var vane med i ei lita sunnfjordsbygd på det meste av 1900-talet. Gjennomgådde kjelder viser ikkje anna enn at Olav Joleik var fullt og heilt akseptert og integrert i lokalmiljøet i oppveksten og som vaksen. Men folk som kjende han godt, refererer til ei oppleving i møte med storsamfunnet som dei tolkar som aktiv diskriminering. Olav hadde planar om å ta befalsutdanning, men skal ha blitt avvist fordi han ikkje var «reinrasa» norsk. Les mer …
 Livius Smitt Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon Livius Smitt (fødd 8. oktober 1840 i Vinje i Telemark, død 4. mars 1890 i Brevik) var sakførar, redaktør og politikar. Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i Florø. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i matrikuleringskommisjonen for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.
Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang Nordre Bergenhus Amtstidende, den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81. Les mer … | 
