Dammer som kulturminner: Forskjell mellom sideversjoner
(34 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 11: | Linje 11: | ||
== Dammer i Norge == | == Dammer i Norge == | ||
{{thumb|Vessingssjøen.jpg|[[Vessingsjøen]] i [[Nea-Nidelvvassdraget]].|Mikal Sveen/Statskraft}} | |||
De eldste kjente dammene i Norge er fra 1600-tallet og er knyttet til virksomheten til [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og fra 1644 også til [[Røros Kobberverk]]. Disse sto for driftsvann til lensepumpenes og heiseanordningenes [[vannhjul]] for å få vann ut og malm opp fra gruvene. Gruvedriften store behov for trevirke medførte utbygging av vassdrag for fløting av tømmer og ved. | De eldste kjente dammene i Norge er fra 1600-tallet og er knyttet til virksomheten til [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og fra 1644 også til [[Røros Kobberverk]]. Disse sto for driftsvann til lensepumpenes og heiseanordningenes [[vannhjul]] for å få vann ut og malm opp fra gruvene. Gruvedriften store behov for trevirke medførte utbygging av vassdrag for fløting av tømmer og ved. | ||
Linje 35: | Linje 36: | ||
=== Fyllingsdammer === | === Fyllingsdammer === | ||
{{thumb|Storglomvatnet.jpg|Den 125 meter høye steinfyllingsdammen i [[Storglomvatnet]] fra 1997.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2019}} | |||
En [[fyllingsdam]] har en deming som i hovedsak består av komprimerte materialer av jord, grus eller stein, gjerne sprengstein. Dette skal være en av de eldste formene for dambygging. Konstruksjonen tilpasses lokale forhold og utvikles etter som erfaringer og konnskapsutviklingen finner bedre metoder, samt at mekaniseringen av byggeprossen og nye materialer har endret denne i betydelig grad. | En [[fyllingsdam]] har en deming som i hovedsak består av komprimerte materialer av jord, grus eller stein, gjerne sprengstein. Dette skal være en av de eldste formene for dambygging. Konstruksjonen tilpasses lokale forhold og utvikles etter som erfaringer og konnskapsutviklingen finner bedre metoder, samt at mekaniseringen av byggeprossen og nye materialer har endret denne i betydelig grad. | ||
Linje 52: | Linje 54: | ||
=== Lukedammer === | === Lukedammer === | ||
{{thumb|Fermettedam Mørkfoss.jpg|Fermettedam i Mørkfoss [[Glomma]] i [[Østfold]], dammen ble demmet ned i 1924 i forbindelse med at [[Solbergfoss kraftverk]] lenger ned i elva åpnet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1914}} | {{thumb|Fermettedam Mørkfoss.jpg|Fermettedam i Mørkfoss [[Glomma]] i [[Østfold]], dammen ble demmet ned i 1924 i forbindelse med at [[Solbergfoss kraftverk]] lenger ned i elva åpnet.|Johs. Johannessen/[[Norsk Skogmuseum]]|1914}} | ||
En [[lukedam]] er dammer hvor lukekonstruksjonen er dominerende og er vanlige til elvekraftverk. Dette er gravitiasjonsdammer med store stålluker, som valseluker, sektorluker, segmentluker og klappeluker. | En [[lukedam]] er dammer hvor lukekonstruksjonen er dominerende og er vanlige til elvekraftverk. Dette er gravitiasjonsdammer med store stålluker, som valseluker, sektorluker, segmentluker og klappeluker. | ||
Også andre typer dammer kan bli kategorisert som lukedammer: | Også andre typer dammer kan bli kategorisert som lukedammer: | ||
* Gummidam som har en luftfylt gummimembran smontert på en betongterskel hvor luftmengden justeres i forhold til vannføringen. | * Gummidam som har en luftfylt gummimembran smontert på en betongterskel hvor luftmengden justeres i forhold til vannføringen. [[Kjeldal sluse]] og [[Lunde sluse]] i [[Telemarkskanalen]] er gummidammer. | ||
* [[Nåledam]] som hadde staver eller planker («nåler») av tre eller metall som stod tett i tett vertikalt for å hindre vannet i å strømme ut. | * [[Nåledam]] som hadde staver eller planker («nåler») av tre eller metall som stod tett i tett vertikalt for å hindre vannet i å strømme ut. | ||
* Fermettedam hadde stålbukker på en terskel med tetning av trenåler og de hengslede bukkene kunne legges ned når nålene var fjernet slik at vannet kunne løpe fritt. | * Fermettedam hadde stålbukker på en terskel med tetning av trenåler og de hengslede bukkene kunne legges ned når nålene var fjernet slik at vannet kunne løpe fritt. | ||
Linje 65: | Linje 67: | ||
{{thumb|Skjersjødammen 1.JPG|[[Skjersjøen (Oslo)|Skjersjødammen]] i [[Oslo kommune]] er både drikkevannskilde og vannmagasin til [[Hammeren kraftverk]], tidligere også fløtningsdam.|[[Chris Nyborg]]|2014}} | {{thumb|Skjersjødammen 1.JPG|[[Skjersjøen (Oslo)|Skjersjødammen]] i [[Oslo kommune]] er både drikkevannskilde og vannmagasin til [[Hammeren kraftverk]], tidligere også fløtningsdam.|[[Chris Nyborg]]|2014}} | ||
{{thumb|Altadammen1.jpeg|Altadammen [[Virdnejávri]] i [[Alta kommune]] i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] fra 1987 er landets høyeste [[Betongdam|buedam i betong]] med høyde på 145 meter.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2017}} | {{thumb|Altadammen1.jpeg|Altadammen [[Virdnejávri]] i [[Alta kommune]] i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] fra 1987 er landets høyeste [[Betongdam|buedam i betong]] med høyde på 145 meter.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2017}} | ||
{{thumb|Millavassdammen.jpg|[[Millavassdammen]] i [[Namsskogan kommune|Namsskogan]], en «flakdam», lokal variant av [[tømmerkistedam]] med flak opp mot vannet.|Tore Olav Sandnæs/NVE}} | |||
Dammer som ble inkludert kunne være både fordi de er sjeldne og spesielle, men også fordi er de representanter for mer vanlige dammer. De kan også være med fordi de har klart bevaringsvedige kvaliteter som følge av utforming, byggemateriale, størrelse eller formål, eller fordi de er gode representanter for ulike typer, funksjoner elleer formål. At 95 dammer er representert betyr ikke at også en rekke andre dammer er verdifulle. | Dammer som ble inkludert kunne være både fordi de er sjeldne og spesielle, men også fordi er de representanter for mer vanlige dammer. De kan også være med fordi de har klart bevaringsvedige kvaliteter som følge av utforming, byggemateriale, størrelse eller formål, eller fordi de er gode representanter for ulike typer, funksjoner elleer formål. At 95 dammer er representert betyr ikke at også en rekke andre dammer er verdifulle. | ||
Linje 136: | Linje 139: | ||
| Brynvatn || [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] || Botneelva || 1983 || [[Sørfjord kraftverk|Sørfjord 1]] || Fylling || Stein | | Brynvatn || [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] || Botneelva || 1983 || [[Sørfjord kraftverk|Sørfjord 1]] || Fylling || Stein | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Storglomvatnet]] || [[Meløy kommune|Meløy]] || [[Fykanåga]] || 1997 || [[Svartisen kraftverk]] || Fylling || Stein | ||
|- | |- | ||
| Nedre Fiskumfoss || [[Grong kommune|Grong]] || [[Namsen]] || 1946 || [[Nedre Fiskumfoss kraftverk]] || Betong || Luke | | [[Nedre_Fiskumfoss_kraftverk#Dammen|Nedre Fiskumfoss]] || [[Grong kommune|Grong]] || [[Namsen]] || 1946 || [[Nedre Fiskumfoss kraftverk]] || Betong || Luke | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Vessingsjøen]] || [[Tydal kommune|Tydal]] || [[Nea-Nidelvvassdraget]] || 1960 || [[Nea kraftverk]] || Betong || Plate | ||
|- | |- | ||
| Nerskogen || [[Rennebu kommune|Rennebu]] || [[Orklavassdraget]] || 1982 || [[Grana kraftverk]] || Fylling || Stein | | Nerskogen || [[Rennebu kommune|Rennebu]] || [[Orklavassdraget]] || 1982 || [[Grana kraftverk]] || Fylling || Stein | ||
Linje 162: | Linje 165: | ||
| Votna II || [[Odda kommune|Odda]] || [[Suldalsvassdraget]] || 1966 || [[Novle kraftverk]] || Betong || Plate | | Votna II || [[Odda kommune|Odda]] || [[Suldalsvassdraget]] || 1966 || [[Novle kraftverk]] || Betong || Plate | ||
|- | |- | ||
| Storlivatn || [[Sauda kommune|Sauda]] || [[Saudavassdraget]] || 1930 || [[Sauda III]] || Betong || Bue | | [[Storlivatn]] || [[Sauda kommune|Sauda]] || [[Saudavassdraget]] || 1930 || [[Sauda III]] || Betong || Bue | ||
|- | |- | ||
| [[Svartavatn]] || [[Sauda kommune|Sauda]] || [[Saudavassdraget]] || 1930 || [[Dalvatn kraftverk]] || Betong || Plate | | [[Svartavatn (Sauda)|Svartavatn]] || [[Sauda kommune|Sauda]] || [[Saudavassdraget]] || 1930 || [[Dalvatn kraftverk]] || Betong || Plate | ||
|- | |- | ||
| Oddatjørndammen || [[Suldal kommune|Suldal]] || Ullavassdraget || 1896 || [[Blåsjømagasinet]] || Fylling || Stein | | Oddatjørndammen || [[Suldal kommune|Suldal]] || Ullavassdraget || 1896 || [[Blåsjømagasinet]] || Fylling || Stein | ||
Linje 170: | Linje 173: | ||
| Storamos || [[Time kommune|Time]] || [[Håelva (Jæren)|Håelva]] || 1915 || [[Fotland kraftverk]] || Steinmur || Tørrmurt | | Storamos || [[Time kommune|Time]] || [[Håelva (Jæren)|Håelva]] || 1915 || [[Fotland kraftverk]] || Steinmur || Tørrmurt | ||
|- | |- | ||
| Nåvatn || [[Åseral kommune|Åseral]] || | | [[Nåvatn]] || [[Åseral kommune|Åseral]] || [[Mandalsvassdraget]] || 1932 || [[Skjerka kraftverk]] || Betong || Flerbue | ||
|- | |- | ||
| | | [[Kringsjå_kraftverk#Dammen|Kringsjådammen]] || [[Iveland kommune|Iveland]] || [[Otra|Otravassdraget]] || 1899 || [[Kringsjå kraftverk]] (nedl. 1957) || Steinmur || Fermette | ||
|- | |- | ||
| Nomelandsdammen || [[Iveland kommune|Iveland]] || [[Otra|Otravassdraget]] || 1920 || [[Nomeland kraftverk]] || Betong || Gravitasjon | | [[Nomeland_kraftverk#Nomelandsdammen|Nomelandsdammen]] || [[Iveland kommune|Iveland]] || [[Otra|Otravassdraget]] || 1920 || [[Nomeland kraftverk]] || Betong || Gravitasjon | ||
|- | |- | ||
| Storvassdammen || [[Bykle kommune|Bykle]] || [[Otra|Otravassdraget]] || 1987 || [[Blåsjømagasinet]] || Fylling || Stein | | Storvassdammen || [[Bykle kommune|Bykle]] || [[Otra|Otravassdraget]] || 1987 || [[Blåsjømagasinet]] || Fylling || Stein | ||
Linje 192: | Linje 195: | ||
| Tinfos || [[Notodden kommune|Notodden]] || [[Skiensvassdraget]] || 1955 || [[Tinfos kraftverk|Tinfos I]] || Betong || Plate | | Tinfos || [[Notodden kommune|Notodden]] || [[Skiensvassdraget]] || 1955 || [[Tinfos kraftverk|Tinfos I]] || Betong || Plate | ||
|- | |- | ||
| | | [[Stolsvatnmagasinet]] || [[Hol kommune|Hol]] || [[Hallingdalsvassdraget]] || 1948 || [[Hol kraftverk]] || Betong || Flerbue/fylling | ||
|- | |- | ||
| [[Tunhovd dam|Tunhovddammen]] || [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]] || [[Numedalslågen]] || 1914/1966 || [[Noreverkene]] || Fylling || Stein | | [[Tunhovd dam|Tunhovddammen]] || [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]] || [[Numedalslågen]] || 1914/1966 || [[Noreverkene]] || Fylling || Stein | ||
Linje 234: | Linje 237: | ||
| Brænderidammene || [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] || Aulivassdraget || 1800-tallet || Brenneri/forsyning /mølle|| Steinmur || Tørrmur | | Brænderidammene || [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] || Aulivassdraget || 1800-tallet || Brenneri/forsyning /mølle|| Steinmur || Tørrmur | ||
|- | |- | ||
| Himsjø || [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] || [[Drammensvassdraget]] || 1771 || Sagbruk || Steinmur || | | [[Himsjø]] || [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] || [[Drammensvassdraget]] || 1771 || Sagbruk || Steinmur || [[Rosentorv]]tetting | ||
|- | |- | ||
| [[Lysakerfossen (Nedre Eiker)|Lysakerfossen]] || [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] || [[Drammensvassdraget]] || 1800-tallet || Møller/sagbruk m.m. || Steinmur || | | [[Lysakerfossen (Nedre Eiker)|Lysakerfossen]] || [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] || [[Drammensvassdraget]] || 1800-tallet || Møller/sagbruk m.m. || Steinmur || | ||
Linje 246: | Linje 249: | ||
| colspan="6" align="center" |'''Fløtningsdammer''' | | colspan="6" align="center" |'''Fløtningsdammer''' | ||
|- | |- | ||
| Millavassdammen || [[Namsskogan kommune|Namsskogan]] || [[Namsen]] || 1900/2007 || I bruk til 1968 || Tre || Tømmerkiste | | [[Millavassdammen]] || [[Namsskogan kommune|Namsskogan]] || [[Namsen]] || 1900/2007 || I bruk til 1968 || Tre || Tømmerkiste | ||
|- | |- | ||
| Gausbuvatn|| [[Tokke kommune|Tokke]] || [[Arendalsvassdraget]] || 1700-tallet/2006 || + [[Åmdals Verk gruver|Åmdals Verk]] || Tre || Tømmerkiste | | Gausbuvatn|| [[Tokke kommune|Tokke]] || [[Arendalsvassdraget]] || 1700-tallet/2006 || + [[Åmdals Verk gruver|Åmdals Verk]] || Tre || Tømmerkiste | ||
Linje 278: | Linje 281: | ||
| Gorningen || [[Siljan kommune|Siljan]] || [[Siljanvassdraget]] || 1700-tallet/1918 || [[Moholt jernverk]] || Betong || Gravitasjon | | Gorningen || [[Siljan kommune|Siljan]] || [[Siljanvassdraget]] || 1700-tallet/1918 || [[Moholt jernverk]] || Betong || Gravitasjon | ||
|- | |- | ||
| [[Kongens dam (Kongsberg)|Kongens dam]] || [[Kongsberg kommune|Kongsberg]] || [[Numedalslågen]] || 1711 || [[Kongsberg Sølvverk]] || Steinmur || | | [[Kongens dam (Kongsberg)|Kongens dam]] || [[Kongsberg kommune|Kongsberg]] || [[Numedalslågen]] || 1711 || [[Kongsberg Sølvverk]] || Steinmur || [[Rosentorv]]tetting | ||
|- | |- | ||
| [[Trehørningen (Hole)|Trehørningen]] || [[Hole kommune|Hole]] || [[Sandvikselva]] || 1841/1924 || [[Bærums Verk]]/[[Bærum kommune|Bærum]] || Steinmur || | | [[Trehørningen (Hole)|Trehørningen]] || [[Hole kommune|Hole]] || [[Sandvikselva]] || 1841/1924 || [[Bærums Verk]]/[[Bærum kommune|Bærum]] || Steinmur || | ||
Linje 294: | Linje 297: | ||
| Ingerdammen || [[Grimstad kommune|Grimstad]] || [[Arendalsvassdraget]] || 1800-tallet || Branndam || Steinmur || | | Ingerdammen || [[Grimstad kommune|Grimstad]] || [[Arendalsvassdraget]] || 1800-tallet || Branndam || Steinmur || | ||
|- | |- | ||
| [[Kongens dam (Bamble)|Kongens dam]] || [[Bamble kommune|Bamble]] || [[ | | [[Kongens dam (Bamble)|Kongens dam]] || [[Bamble kommune|Bamble]] || [[Herrevassdraget]] || 1903 || Bamble/kraftverk || Steinmur || Mørtel | ||
|- | |- | ||
| [[Sillongen]] || [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] || [[Lenaelva]]/[[Glomma]] || 1906|| [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] || Fylling || Jord | | [[Sillongen]] || [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] || [[Lenaelva]]/[[Glomma]] || 1906|| [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] || Fylling || Jord | ||
|- | |- | ||
| Svanfoss || [[Nes kommune|Nes]] || [[Glomma]] || 1912 || Regulerer [[Mjøsa]] || Betong || Luke | | [[Svanfoss dam og sluse]] || [[Nes kommune|Nes]] || [[Glomma]] || 1912 || Regulerer [[Mjøsa]] || Betong || Luke | ||
|- | |- | ||
| [[Trehørningen (Oslo)|Trehørningen]] || [[Oslo]] || [[Skarselva]] ||1908 || [[Oslo]] || Fylling || Stein/murkjerne | | [[Trehørningen (Oslo)|Trehørningen]] || [[Oslo]] || [[Skarselva]] ||1908 || [[Oslo]] || Fylling || Stein/murkjerne | ||
Linje 331: | Linje 334: | ||
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/demning|Demning}} | * {{SNL-artikkel|https://snl.no/demning|Demning}} | ||
[[Kategori:Dammer]] | [[Kategori:Dammer| ]] | ||
[[Kategori:Demninger]] | [[Kategori:Demninger]] | ||
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} |
Nåværende revisjon fra 15. apr. 2024 kl. 17:51
Dammer som kulturminner var et prosjekt i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 2013 med mål om å presentere et utvalg dammer som uttrykker mangfoldet av av landets dammer. Prosjektet ønsket å utvide det tradisjonelle synet på dammer som tekniske installasjoner innenfor et historisk perspektiv som en del av teknologihistorie. Prosjektet ønsker å få fram dammenes samfunnsmessige betydning som uttrykk for menneskers ulike virksomheter langs vassdrag og utnyttelse av vannets kraft i flere hundre år.
Dette var det siste av fire tilsvarende prosjekter om teknisk-industrielle kulturminner innenfor NVEs ansvar. De tre andre er:
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon (2006)
- Kraftoverføringens kulturminner (2010)
- Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak (2010)
Dammer i Norge
De eldste kjente dammene i Norge er fra 1600-tallet og er knyttet til virksomheten til Kongsberg Sølvverk fra 1623 og fra 1644 også til Røros Kobberverk. Disse sto for driftsvann til lensepumpenes og heiseanordningenes vannhjul for å få vann ut og malm opp fra gruvene. Gruvedriften store behov for trevirke medførte utbygging av vassdrag for fløting av tømmer og ved.
Gjennom årene har dammer blitt brukt til kornmaling, tøybearbeiding, tømmersaging, tømmerfløtning, gruvedrift, jernverksdrift, remdrift til industri, kanaldrift, vannforsyning, isproduksjon, kraftproduksjon og til rekreasjon.
I dag nyttes dammene hovedsaklig til kraftproduksjon og til drikkevannsforsyning. I utlandet brukes dammer også i tillegg til flomdemping og til vanningsformål.
Typer dammer
Viktige elementer i en damkonstruksjon er å ha en stabiliserende konstruksjon som kan motstå vanntrykket, et tetningselement og et flomløp. Flomløpet skal avlede vannet på en kontrollert måte når magasinet er fullt. flomløpet kan være et senket parti av demningen eller åpninger som styres av luker. Betongdeminger kan være kontrukert for et fritt overløp i hele dammens bredde.
Type dam som bygges vil ofte avhenge av terreng og grunnforhold, tilgangen på byggematerialer og dammens høyde.
Tredammer
Det finnes to typer dammer i tre:
- Tømmerkistedam, demning av laftede rundtømmerkister med tverrgående bjelker og fylt med stein.
- Bukkedam, demning av tre- eller stålbukker med tretetning oppstrøms.
Steinmurdammer
En murdam er en dam hvor hele tverrsnittet er bygd opp av stein eller steinblokker. De skiller seg fra hverandre om de er tørrmurte og slik har en drenerende effekt, eller om de har ulike tetningsmetoder i fugene.
- Tørrmurte
- Tettede fuger
- Torv/jord, herunder rosentorv
- Fuget mur, mørtel
- Betong, -plate
Fyllingsdammer
En fyllingsdam har en deming som i hovedsak består av komprimerte materialer av jord, grus eller stein, gjerne sprengstein. Dette skal være en av de eldste formene for dambygging. Konstruksjonen tilpasses lokale forhold og utvikles etter som erfaringer og konnskapsutviklingen finner bedre metoder, samt at mekaniseringen av byggeprossen og nye materialer har endret denne i betydelig grad.
Flomløpet på disse er ofte separat fra selve dammen ved et overløp på siden av denne.
- Steinfyllingsdam, er den mest vanlige i Norge
- Jordfyllingsdam
Betongdammer
Betongdam er dammer hvor tverrsnittet er i massiv betong. Mange, særlig eldre, kan være forblendet med stein på luft-/nedstrømsstiden. De fleste betongdammer er bygget fra 1930-åra og fram til rundt 1970. Etter 1980 er det bygget få betongdammer, både på grunn av kostnadene, men også på grunn av sikkerheten.
De kan inndeles etter hvordan de er utformet med tanke på å overføre vanntrykket til fundamentet og de sider i terrenget dammen slutter seg til, gjerne en fjellside, også kalt vederlag. Slik kan betongdammer deles inn i tre hovedtyper:
- Gravitasjonsdam, massiv betongdam som er stabil av egen vekt.
- Buedam, hvor bueformen overfører mye av vanntrykket til fjellsiden langs dammen
- Lamelldam, platedam, massiv lamell og flerbuedam, hvor vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil.
Lukedammer
En lukedam er dammer hvor lukekonstruksjonen er dominerende og er vanlige til elvekraftverk. Dette er gravitiasjonsdammer med store stålluker, som valseluker, sektorluker, segmentluker og klappeluker.
Også andre typer dammer kan bli kategorisert som lukedammer:
- Gummidam som har en luftfylt gummimembran smontert på en betongterskel hvor luftmengden justeres i forhold til vannføringen. Kjeldal sluse og Lunde sluse i Telemarkskanalen er gummidammer.
- Nåledam som hadde staver eller planker («nåler») av tre eller metall som stod tett i tett vertikalt for å hindre vannet i å strømme ut.
- Fermettedam hadde stålbukker på en terskel med tetning av trenåler og de hengslede bukkene kunne legges ned når nålene var fjernet slik at vannet kunne løpe fritt.
- Gabiondam, en form for tørrmurt gravitasjonsdam som hadde steinfylte nettingkister stablet oppå hverandre. I dag særlig aktuelt ved bygging av småkraftverk.
Dammer i prosjektet
Prosjektet identifiserte tilsammen 95 ulike dammer, som skiller seg fra hverandre i tid, større, formål og teknisk utførelse. Disse viser samlet den store bredden og mangfoldet i forhold til inngrepene i norske vassdrag gjennom historien. Den nordligste er drikkevannskilden Isdammen, fyllingsdam fra 1960 ved Longyearbyen på Svalbard og den sørligste er den steinmurte sagbruksdammen Kaldvellstemmen fra 1895 i Lillesand kommune.
Dammer som ble inkludert kunne være både fordi de er sjeldne og spesielle, men også fordi er de representanter for mer vanlige dammer. De kan også være med fordi de har klart bevaringsvedige kvaliteter som følge av utforming, byggemateriale, størrelse eller formål, eller fordi de er gode representanter for ulike typer, funksjoner elleer formål. At 95 dammer er representert betyr ikke at også en rekke andre dammer er verdifulle.
Mange dammer ble brukt til flere formål på en gang eller i ulike historiske perioder, som kraftproduksjon, småindustri, vannforsyning, fløting, kanaldrift, med mer.
Formål | Antall |
---|---|
Kraftproduksjon | 47 |
Småskalaindustri | 11 |
Tømmerfløting | 11 |
Bergverk | 8 |
Vannforsyning | 7 |
Isdrift | 3 |
Vannstandregulering | 2 |
Vanning | 1 |
Fiskeri | 1 |
Kanaler | 1 |
Rekreasjon | 1 |
Slamdeponi | 1 |
Sedimentering | 1 |
Byggemateriale | Antall |
---|---|
Tre | 11 |
Mur/stein | 35 |
Fylling | 16 |
Betong | 33 |
Dammene
Dam | Kommune | Elv/vassdrag | Anlagt | Forsyner | Type | Metode |
---|---|---|---|---|---|---|
Kraftverkdammer | ||||||
Skogfoss | Sør-Varanger | Pasvikelva | 1964 | Skogfoss kraftverk | Betong | Plate |
Trillingvatn | Sør-Varanger | Tårnelva | 1930 | Kobbholm kraftverk | Betong | Plate |
Øvre Eggevatn | Hasvik | Eggevatnvassdraget | 1950 | Breivikbotn kraftverk | Betong | Flerbue |
Virdnejávri | Alta | Alta-Kautokeinovassdraget | 1987 | Alta kraftverk | Betong | Bue |
Damvatn | Tromsø | Ringvassøya | 1913 | Simavik kraftverk | Steinmur | Betongplate |
Nusfjord | Flakstad | Flakstadøya | 1907 | Nusfjord | Steinmur | Betongplate |
Brynvatn | Tysfjord | Botneelva | 1983 | Sørfjord 1 | Fylling | Stein |
Storglomvatnet | Meløy | Fykanåga | 1997 | Svartisen kraftverk | Fylling | Stein |
Nedre Fiskumfoss | Grong | Namsen | 1946 | Nedre Fiskumfoss kraftverk | Betong | Luke |
Vessingsjøen | Tydal | Nea-Nidelvvassdraget | 1960 | Nea kraftverk | Betong | Plate |
Nerskogen | Rennebu | Orklavassdraget | 1982 | Grana kraftverk | Fylling | Stein |
Aursjødammen | Nesset | Eira | 1956/2007 | Aura kraftverk | Fylling | Stein |
Zakariasdammen | Norddal | Tafjordvassdraget | 1968 | Tafjord 4 | Betong | Bue |
Gravdalen | Luster | Utlasvassdraget | 1961 | Tyinmagasinet | Betong | Bue |
Botnastølsvatn | Askvoll | Stongselva | 1908 | Oslandsbotn kraftverk | Steinmur | Torvtetting |
Feiosdalsvatn | Vik | Nerøydalselvi | 1971 | Refsdal, Hove og Målset | Tre | Trebukker |
Sysendammen | Eidfjord | Eidfjordvassdraget | 1979 | Sy-Sima kraftverk | Fylling | Stein |
Ringedalsvatnet | Odda | Tyssovassdraget | 1910-1918 | Tysso I | Betong | Gravitasjon |
Langevatn | Odda | Tyssovassdraget | 1967 | Tysso II | Betong | Plate |
Votna II | Odda | Suldalsvassdraget | 1966 | Novle kraftverk | Betong | Plate |
Storlivatn | Sauda | Saudavassdraget | 1930 | Sauda III | Betong | Bue |
Svartavatn | Sauda | Saudavassdraget | 1930 | Dalvatn kraftverk | Betong | Plate |
Oddatjørndammen | Suldal | Ullavassdraget | 1896 | Blåsjømagasinet | Fylling | Stein |
Storamos | Time | Håelva | 1915 | Fotland kraftverk | Steinmur | Tørrmurt |
Nåvatn | Åseral | Mandalsvassdraget | 1932 | Skjerka kraftverk | Betong | Flerbue |
Kringsjådammen | Iveland | Otravassdraget | 1899 | Kringsjå kraftverk (nedl. 1957) | Steinmur | Fermette |
Nomelandsdammen | Iveland | Otravassdraget | 1920 | Nomeland kraftverk | Betong | Gravitasjon |
Storvassdammen | Bykle | Otravassdraget | 1987 | Blåsjømagasinet | Fylling | Stein |
Haugsjå | Froland | Arendalsvassdraget | 1913 | Bøylefoss kraftverk | Betong | Gravitasjon |
Venemo | Vinje | Skiensvassdraget | 1963/2005 | Vinje kraftverk | Fylling | Stein |
Grottevatn | Tinn | Skiensvassdraget | 1940-tallet | Mår kraftverk | Betong | Bue/plate |
Møsvatn | Tinn | Måna/Skiensvassdraget | 1906/2004 | Vemork, Såheim, Frøystul | Fylling | Stein |
Dalsfos | Kragerø | Kragerøvassdraget | 1903 | Dalsfos kraftverk | Betong | Gravtiasjon |
Vrangfoss | Nome | Skiensvassdraget | 1890 | Vrangfoss/Telemarkskanalen | Steinmur | Tørrmur, tettet |
Tinfos | Notodden | Skiensvassdraget | 1955 | Tinfos I | Betong | Plate |
Stolsvatnmagasinet | Hol | Hallingdalsvassdraget | 1948 | Hol kraftverk | Betong | Flerbue/fylling |
Tunhovddammen | Nore og Uvdal | Numedalslågen | 1914/1966 | Noreverkene | Fylling | Stein |
Pålsbufjorden | Nore og Uvdal | Numedalslågen | 1966 | Noreverkene | Betong | Plate |
Skollenborg | Kongsberg | Numedalslågen | 1800-tallet/1986 | Skollenborg kraftverk | Betong | Luke |
Olstappen | Nord-Fron | Vinstravassdraget | 1954 | Nedre Vinstra kraftverk | Betong | Lamell |
Hunderfossen | Lillehammer | Gudbrandsdalslågen | 1953 | Hunderfossen kraftverk | Betong | Luke |
Fundin | Folldal | Glomma | 1968 | Einunna kraftverk | Fylling | Stein |
Rånåsfoss | Sørum | Glomma | 1921 | Rånåsfoss kraftstasjon | Betong | Gravitasjon |
Skjærsjøen | Oslo | Bjørnsjøelva | 1898 | Hammeren kraftverk | Steinmur | Betongplate |
Solbergfoss | Askim | Glomma | 1924 | Solbergfoss kraftverk | Betong | Gravitasjon |
Vamma | Askim | Glomma | 1917 | Vamma kraftstasjon | Betong | Gravitasjon |
Brekke | Halden | Haldenvassdraget | 1924 | Brekke kraftverk | Betong | Gravitasjon |
Småskalaindustri | ||||||
Vikbekken | Bardu | Barduelva | 1790 | Mølle/sag | Tre | Nåle/tømmerkiste |
Dyrstad | Ibestad | Dyrstadelva | 1789/1990 | Mølle | Tre | Tømmerkiste |
Langjordsæterdammen | Vefsn | Vefsna | 1900/2002 | Mølle | Tre | Tømmerkiste |
Kobberdammen | Trondheim | Ilavassdraget | 1600-tallet/1908 | Mølle | Steinmur | Torvtetting |
Skomakerdiket | Bergen | Kyst | 1643 | Barkemølle | Steinmur | Torv, jord, grus |
Stemmestølsdammen | Kvinnherad | Handalandselva | 1600-/1900-tallet | Sag/kvern | Steinmur | Tørrmur |
Kaldvellstemmen | Lillesand | Grimeelva | 1895 | Sagbruk, tresliperi | Steinmur | Tørrmur |
Brænderidammene | Tønsberg | Aulivassdraget | 1800-tallet | Brenneri/forsyning /mølle | Steinmur | Tørrmur |
Himsjø | Øvre Eiker | Drammensvassdraget | 1771 | Sagbruk | Steinmur | Rosentorvtetting |
Lysakerfossen | Nedre Eiker | Drammensvassdraget | 1800-tallet | Møller/sagbruk m.m. | Steinmur | |
Haugsmølla | Åsnes | Glomma | 1800-tallet | Mølle | Steinmur | Tørrmurt |
Sagdammen | Nes | Glomma | 1700-tallet | Sagdrift | Steinmur | Tørrmurt |
Nedre Sandvann | Rakkestad | Glomma | 1600-tallet | Sag/møller m.m. | Steinmur | |
Fløtningsdammer | ||||||
Millavassdammen | Namsskogan | Namsen | 1900/2007 | I bruk til 1968 | Tre | Tømmerkiste |
Gausbuvatn | Tokke | Arendalsvassdraget | 1700-tallet/2006 | + Åmdals Verk | Tre | Tømmerkiste |
Økteren | Skien | Skiensvassdraget | 1840/1940 | Fossum jernverk | Steinmur | Tørrmur |
Kvernandammen | Flesberg | Numedalslågen | 1800-tallet/1911 | + Mølle, sagbruk, kraftverk | Steinmur | Mørtel |
Atnbrufossdammen | Stor-Elvdal | Glomma | 1700-tallet/1917 | Fløting/sagbruk | Steinmur | Betongfuget |
Fiskvikrokkdammen | Rendalen | Glomma | 1858/1994 | I bruk til 1919 | Tre | Tømmerkiste |
Brattveltdammen | Elverum | Glomma | 1800-tallet | I bruk til 1969 | Steinmur | Nåledam |
Mortskjølungen | Eidskog | Haldenvassdraget | 1849 | I bruk til 1930 | Steinmur | Tørrmurt |
Store Gørja | Oslo | Skarselva | 1871/1960 | Til Maridalsvannet | Tre | Tømmerkiste |
Nedre Lysedam | Oslo | Sørkedalselva/Lysakervassdraget | 1800-tallet | I bruk til 1958 | Steinmur | Kvanluker |
Bergverkdammer | ||||||
Storvatnet | Berg | Senja vest | 1879 | Senjens Nikkelverk | Steinmur | Torvtetting |
Malmvaskeridammen | Fauske | Valnesfjordvassdraget | 1890-tallet | Neverhaugen gruve | Steinmur | |
Djupsjøen/Stikkilen/Hittersjøen | Røros | Glomma | 1800-tallet/1991 | Røros Kobberverk | Tre | Tømmerkiste |
Hammerdammen | Tvedestrand | Storelva | 1738/2004 | Nes Jernverk | Tre | Tømmerkiste |
Gorningen | Siljan | Siljanvassdraget | 1700-tallet/1918 | Moholt jernverk | Betong | Gravitasjon |
Kongens dam | Kongsberg | Numedalslågen | 1711 | Kongsberg Sølvverk | Steinmur | Rosentorvtetting |
Trehørningen | Hole | Sandvikselva | 1841/1924 | Bærums Verk/Bærum | Steinmur | |
Vannforsyning/vannstand | ||||||
Isdammen | Svalbard | Adventselva | 1960 | Longyearbyen | Fylling | Jord/stein |
Slettaelva dam | Tromsø | Kvaløya | 1918 | Tromsø | Steinmur | Betongplate |
Svartediket | Bergen | Mølledalselven | 1953 | Bergen | Betong | Lamell |
Tistreidvatn | Karmøy | Brekkevassdraget | 1966 | Karmøy | Tre | Trebukker |
Ingerdammen | Grimstad | Arendalsvassdraget | 1800-tallet | Branndam | Steinmur | |
Kongens dam | Bamble | Herrevassdraget | 1903 | Bamble/kraftverk | Steinmur | Mørtel |
Sillongen | Vestre Toten | Lenaelva/Glomma | 1906 | Østre Toten | Fylling | Jord |
Svanfoss dam og sluse | Nes | Glomma | 1912 | Regulerer Mjøsa | Betong | Luke |
Trehørningen | Oslo | Skarselva | 1908 | Oslo | Fylling | Stein/murkjerne |
Isdrift | ||||||
Isdammen | Sør-Varanger | Nyelvvassdraget | 1800-tallet | Fiskemottak Bugøynes | Steinmur | |
Nydammen | Nesodden | Kyst | 1860-1890 | Is for eksport | Fylling | Jord/stein |
Svartkulp | Oslo | Frognerelva | 1898 | Is til Ringnes Bryggeri | Steinmur | Mørtelfuget |
Vanning | ||||||
Åsteppingje | Lom | Otta/Gudbrandsdalslågen | 1600-tallet | Jordvanning | Steinmur | Myrjordtetning |
Øvrige | ||||||
Klovning dam | Utsira | Kyst | 1800-tallet | Fiskerne/fiskeriet | Steinmur | Tørrmurt |
Deponidam 1 | Sokndal | Sira og Sokna | 1993 | Slamdeponi Titania A/S | Fylling | Stein |
Kjeldal | Nome | Skiensvassdraget | 1891/1989 | Telemarkskanalen | Betong | Fermette/gummi |
Ula | Sel | Gudbrandsdalslågen | 1999 | Sedimentering | Betong | Bue |
Øvre og Nedre Frognerdam | Oslo | Frognerelva | 1800-tallet | Rekreasjon | Steinmur | Betongfuget |
Kilder
- Dammer som kulturminner, NVE rapport nr 64 - 2013
- «Demning» i Store norske leksikon