Den katolske kirke

Den katolske kirke er en samlebetegnelse på de kristne kirker som har paven som sitt overhode. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som den romersk-katolske kirke) er langt den største med omkring 1 060 000 000 medlemmer (2003). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter, eller orientalske katolske kirker ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av gresk katholikos, som betyr allmenn eller universell.

Historisk bakgrunn

Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I 1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og den ortodokse kirke. Mot slutten av det 15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.

Historie

Utdypende artikkel: Katolsk kirkehistorie

Kirken ble etablert i Norge i det 10. århundre, og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra de britiske øyer. Med Olav den hellige ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i 1030 ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I 1153 ble Nidaros gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til Reformasjonen i 1537, da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I 1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det er nå ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, har innvandrerbakgrunn. De fleste tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer: Oslo, Trondheim og Tromsø, med tilsammen 32 menigheter.

Oppbygning

Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med paven som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er bispedømmene den grunnleggende enhet, med en biskop som leder. Det laveste regulære nivået er soknet. Dette kan også ha et eller flere kapelldistrikt, som er underlagt soknepresten.

Bispedømmer/stift

I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. Oslo katolske bispedømme dekker området sør for Midt-Norge. De to andre områdene har en noe lavere status, personalprelatur. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. Trondheim stift omfatter Midt-Norge, mens Tromsø stift omfatter Nord-Norge.

Menigheter og kapelldistrikter

Den katolske kirke i Norge besto pr desember 2007 av 34 menigheter eller sokn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den soknekirken ligger i.

Opprettet	Menighet	Sognekirke	Sete	Bispedømme/stift
1843	St. Olav	St. Olav	Oslo	Oslo
1858	St. Paul	St. Paul	Bergen	Oslo
1859	Vår Frue	Vår Frue	Tromsø	Tromsø
1870	St. Peter	St. Peter	Halden	Oslo
1874	St. Mikael	St. Mikael	Hammerfest	Tromsø
1878	St. Birgitta	St. Birgitta	Fredrikstad	Oslo
1889	Vår Frue	Vår Frue	Porsgrunn	Oslo
1890	St. Ansgar	St. Ansgar	Kristiansand	Oslo
1890	St. Hallvard	St. Hallvard	Oslo	Oslo
1893	St. Sunniva	St. Sunniva	Harstad	Oslo
1898	St. Svithun	St. Svithun	Stavanger	Oslo
1899	St. Laurentius	St. Laurentius	Drammen	Oslo
1902	St. Olav	St. Olav	Trondheim	Trondheim
1911	St. Franciskus Xavierus	St. Franciskus Xavierus	Arendal	Oslo
1923	St. Sunniva menighet	St. Sunniva menighet	Molde	Trondheim
1924	St. Torfinn	St. Torfinn	Hamar	Oslo
1926	Mariakirken	Mariakirken	Stabekk	Oslo
1926	St. Josef	St. Josef	Haugesund	Oslo
1929	St. Olav menighet	St. Olav menighet	Tønsberg	Oslo
1934	St. Eystein	St. Eystein	Kristiansund	Trondheim
1935	Hellige Familie	Hellige Familie	Stamsund	Tromsø
1935	St. Teresia	St. Teresia	Hønefoss	Oslo
1951	St. Eystein	St. Eystein	Bodø	Tromsø
1952	St. Magnus	St. Magnus	Lillestrøm	Oslo
1956	Mariakirken	Mariakirken	Lillehammer	Oslo
1959	Vår Frue	Vår Frue	Ålesund	Trondheim
1964	St. Torfinn	St. Torfinn	Levanger	Trondheim
1988	Kristus Kongen	Kristus Kongen	Narvik	Tromsø
1989	St. Mikael	St. Mikael	Moss	Oslo
1992	Mariakirken	Mariakirken	Askim	Oslo
1993	St. Frans	St. Frans	Larvik	Oslo
2003	Hellige Ånd	Hellige Ånd	Mosjøen	Tromsø
2007	St. Thomas kapelldistrikt	Ikke eget kapell	Fagernes	Oslo
2007	St. Gudmund	St. Gudmund	Jessheim	Oslo
2007	St. Clara	St. Clara	Kongsvinger	Oslo

Troslære

Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i den nikenske trosbekjennelse. I likhet med andre kristne kirker regner den Bibelen som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid.

Sentralt i troslæren er de syv sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon (i katolsk sammenheng ofte kalt ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.

Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til Jomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under Reformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. venerare) som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. adorare).

Eksterne lenker

• Den katolske kirke i Norge
• Vatikanet