Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten Om Gjøvik og Toten Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten). Foto: Statens kartverk Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa. Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene. Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn. Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anna Katharina Skeie Selberg (født 29. april 1904 i Hålandsdal, død 8. august 1988 i Gjøvik) var lærer. Hun var datter av matematiker og rektor Ole Michael Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971). Paret hadde ni barn, hvorav åtte tok artium og fire ble professorer (tre av dem matematikere). Familien levde en noe omflakkende tilværelse, og bodde ei rekke steder på Vestlandet før faren fikk jobb i Langesund i 1908. Det bar videre til Voss i 1917. Anna Selberg tok eksamen artium ved latinlinja—uvanlig i denne matematikerfamilien—på Voss landsgymnas i 1924. I 1932 ble faren rektor ved Gjøvik kommunale høiere almenskole, og i 1938 ble «student med lærerprøve» Anna Selberg ansatt som lærer ved «den ikke statsunderstøttede delen» av Gjøvik kommunale høiere almenskole. Hun bodde da med resten av familien i Haralds gate 8. Hun fikk fornyet jobben etter krigen, og var ved skolen helt til 1974.   Les mer … Staben i 2017. Fra venstre: Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell, Olav Birketveit, Linn T. Sunne, Øystein Stabell, Silje Grøtan Torp, Kari Anita Johansen, Cecilie Lønnum, Karin Heimdal og Tone Nyseter. Foran sitter Turid Skundberg Syversen. Foto: Drengestua kafé Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014. Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen.   Les mer … Lensmann Ole Faarlund. Foto: Botne bygdebok 1 Ole Faarlund (født 30. november 1867 i Østre Toten, død 29. mai 1929) var lensmann i Åmot i Østerdalen 1890-94 og hadde samme stilling i Botne ved Holmestrand 1899-1927. Faarlund var også skatteoppkrever i Holmestrand og hadde flere tillitsverv. Han vokste opp på Mellgarden Fårlund, en mellomstor landbrukseiendom i Balke sokn på Toten, som sønn av bonde Anders Jensen (1838-1911) og Berte Helene Olsdatter f. Tandberg (1846-1929). I søskenflokken på 12 var Ole nr. 2, og den eldste av guttene. Han overtok allikevel ikke garden. Den overlot han til den 13 år yngre broren Jacob (1880-1950).   Les mer … Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg. Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene. Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges.   Les mer … Ole Weflen på sine eldre dager. Ole Weflen (født 28. oktober 1846 i Stange, død 25. juni 1928 i Østre Toten) var lærer og ordfører i Østre Toten fra 1913 til 1922. Weflen representerte Arbeiderdemokratene. Han skulle bli partiets eneste ordfører i denne kommunen. Weflen var også den første ordføreren i Østre Toten som ikke var gardbruker, med unntak av res. kap. Hans Henrik Thaulow Borchgrevink. Weflen var sønn av kirketjener og husmann Ole Pedersen og Anne Monsdatter. Etter konfirmasjonen gikk han middelskolen. Weflen arbeidde deretter som gardsgutt og skredder før han i 1867 kom inn på Hamar lærerskole, der han tok eksamen i 1869. To år seinere kom han til Østre Toten, der han skulle ha mesteparten av sitt politiske og yrkesmessige virke. I Østre Toten hadde han lærerposter ved skolene Skjønborg (1871-1884), Østerhaug (1884-1890) og Stange (1890-1920).   Les mer … Flyfoto av Kapp på slutten av 1940-tallet. Kapp kirke er øverst i bildet, mens mjølkefabrikken skimtes nede ved Mjøsa. Foto: Normann Kapp er et tettsted i Østre Toten kommune, på vestsida av Mjøsa. Pr. 1. januar 2021 bor det 2126 personer her. Kapp har en idyllisk beliggenhet, helt nede ved Mjøsa. Området ved Kapp melkefabrikk er nå et populært besøksmål i sommerhalvåret; hjuldamperen DS Skibladner anløper Kapp i sesongen mai-august. Her arrangeres det også konserter og show om sommeren, blant annet Urbane Totninger. I den gamle melkefabrikken har det kommet nye arbeidsplasser: Kapp næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken (Østre Toten kulturskole) samt noen mindre industribedrifter og verksteder.   Les mer …		Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik og Toten Gjøvik og Toten Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune   Andre artikler Kauffeldtgården Johannes Stubberud Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oppland Øveraasen (industribedrift) Fredevik (villa på Gjøvik) Lillegård (Gjøvik) Skogro (Gjøvik gnr. 64/35) H. Remborg (foretak) Wiklund-butikken Paul Paulsbergs rokkeproduksjon Åsroa (Biri) Skøyen (Gjøvik gnr. 199) Andreas Bjørklund Haug landbruksskole Glæstad skole Vindingstad skole Hammerstads gate (Gjøvik) Sommerfeldts gate (Gjøvik) Etnestad (Gjøvik gnr. 197) Hagberg (Gjøvik gnr. 51/26) Gjøvik Lions Club Jens Bye Marie Topp Ingeborg Strandengen Tordenskjolds gate (Gjøvik) Gjøvik kino Volumhandel i Gjøvik kommune Ole Kolberg Hans Schikkelstad Arnulf Arnø