 Nils Grotnes ca. 1950. Foto: Ukjent (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer …
 Blikkenslager Andreassens foretaksmerke. var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag. Les mer …
 Austråttborgen, bygd 1656. Foto: Morten Haugen (2008) (f. 16. mars 1684 på Helgeland, d. 7. februar 1757 på Austrått) var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca. 1600- 1653), var født i Dundee, Skottland, og fikk i 1635 borgerbrev i Bergen og ble handelsborger i Nordland. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten Petter Dass ( 1647- 1708) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca. 1649- 1724) og Lucie Sørensdatter Rafn (ca. 1660– ? ). Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden 1662- 1736 forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor Nesna, og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. 1690- 1721), ble gift med Peder Claussen Angell ( 1677- 1724). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i 1724, overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, Abraham Dreyer ( 1671- 1736). Les mer … | 
