Forside:Helgeland

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Helgeland Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd). Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Israel Ruong (1903–1986) var ein pitesamisk språkforskar, politikar og professor i samisk språk og kultur ved Uppsala universitet. Israel Ruong vart fødd i Arjeplog i 1903. Foreldra var kateketar og bufaste i Harrok ved innsjøen Labbas. Foreldra og fleire sysken omkom i spanskesjuka som ramma Arjeplog i 1920. Oppveksten i Harrok blir utførlig skildra i artikkelen «Harrok : ett samiskt nybygge i Pite Lappmark», som er utgjeven i Kultur på karrig jord : festskrift til Asbjørn Nesheim. Han tok lærarutdaning i Luleå og arbeidde som lærar ved Nomadskolan i Jukkasjärvi. Faglig sett arbeidde Ruong elles med ulike aspekt av samiske språk òg, og særlig med morfologien.   Les mer … Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … Strandgata 10 på Byflata. Foto: Zahl Brandth er en næringsdrivende familie og opprinnelig blikkenslagere i Mosjøen. Familien er også en av de eldste gjenværende i byens næringsliv. Familien kom til byen med Karl Hansen Brandth fra Lillehammer, som begynte som blikkenslager i Sjøgata. Deretter overtok sønnen Anton Brandth, som samtidig utvidet virksomheten med salg av jernvarer, verktøyer og liknende. Familien er ikke lenger blikkenslagere og driver kun med varehandel og eiendom.   Les mer … Kjell Jacobsen (til h.) har mottatt Kongens fortjenstmedalje fra fylkesmann Bjerkaas. Foto: Bjørnar Pedersen Kjell Jacobsen (født 1941 i Osen i Sør-Trøndelag; familien heimehørende i Mosjøen; død 2019 i Mosjøen) var historiker og bygdebokredaktør. Han var cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo (1969). Han var fra 1970 og til 2008 ansatt som bygdebokredaktør i Vefsn kommune. Før studiene arbeidet Jacobsen et år som lærer på Vandve i Dønna kommune, og han var organisasjonssekretær for Studenttinget i Oslo i 1967–68. Han har vært redaktør og delforfatter av Vefsn bygdebok, som omfatter gårdshistorie for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, og bidratt til Årbok for Helgeland i årene 1970–2006. Jacobsen har videre vært aktiv innen arbeid med historie på regionalt nivå. Han var med på å opprette Helgeland Historielag i mars 1970, og ble lagets første sekretær. Bortsett fra årbøker, har historielaget arbeidet med utgivelse av Helgeland Historie, et viktig historisk verk for Helgelandsregionen.   Les mer … Ranaspisse. Tegning av Ulf Mikalsen, Kjerringøy Ranaspissa er som oftest bygget i gran. Ranaspissa kjennetegnes ved at stevnene er festet oppe på kjølen. Spissa er relativt langkjølet uten lot, med en markert vinkel mellom kjøl og akterstevn. Dette bidrar til å gjøre spissa retningsstabil. Ripekonstruksjonen er særegen for distriktet.   Les mer …		Bibliografi: Helgeland   Kategoriar for Helgeland Helgeland Alstahaug kommune Bindal kommune Brønnøy kommune Dønna kommune Grane kommune Hattfjelldal kommune Helgeland museum Hemnes kommune Herøy kommune (Nordland) Leirfjord kommune Lurøy kommune Meløy kommune Nesna kommune Pitesamisk historie og kultur Rana kommune Rødøy kommune Sømna kommune Sørsamisk historie og kultur Træna kommune Umesamisk historie og kultur Vefsn kommune Vega kommune Vevelstad kommune   Andre artiklar Trygve Jægtvik Erling Dahl Moen (1912–1943) Martin Edvardsen (1873–1949) W–70 Andreas Bech Jürgensen (d.e.) Jacob Alfred Bangstad Einar Strand Brønnøy kommune Edvard Torget Steinar Bastesen Grane (Grane) Anna Jacobsen - Jaahkenelkien Aanna Vefsnfjorden Sang tel Helgeland Karl Theodor Falkenstjerna Krigshistorie Hemnes i Nordland Krigshistorie Hemnes i Nordland/02: Øyenvitne da Hemnes falt Krigshistorie Hemnes i Nordland/06: Krigsfanger i Korgen Krigshistorie Hemnes i Nordland/16: Kontakt med tyskerne Gulle Bech Jensen Hjartøy Herøy kommune (Nordland) Leirfjord kommune Peder Jonsen (1832–1922) Fredrik Kjelstrup Meløy historielag Margrethe Benkestok av Meløya Nesnakroken (fiskefartøy 1965) John Ingvald Paulsen Hals Enga (Nesna gnr. 20)