Forside:Nittedal kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Nittedal kommune {{{2}}} Nittedal kommune ligger på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Lunner og Nannestad i nord, til Gjerdrum i øst, til Lillestrøm i sørøst og til Oslo i sør og vest. Nittedal kommune har to hoveddeler som hver også utgjør et eget kirkesokn. I nedre del av kommunen, Nittedal, ligger tettstedene Hagan ved grensen til Oslo og Rotnes lengre opp i dalen. De fleste kommunale servicetilbudene er sentrert rundt Rotnes, og der ligger også Mosenteret med blant annet vinmonopol. Den øvre delen av dalen kalles Hakadal. Åneby er det største tettstedet der. Skillet mellom de to soknene går ved Strøm bru, og her endrer samtidig Hakadalselva navn til Nitelva. Varingskollen nord for Åneby er et svært populært alpinanlegg med flere nedfarter av forskjellig vanskelighetsgrad.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935. Bertha Halvordatter (født 15. mars 1877 i Hakadal i Nittedal kommune, død 28. april 1961 i Lunner kommune) eide manufakturforretning på Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.   Les mer … Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen. Foto: Olaf Væring (ca 1910) Margrethe Johannesdatter Tandberg (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.   Les mer … Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894. Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738 på Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer … Skedsmo prestegård var embetsbolig for soknepresten i Skedsmo prestegjeld. Hovedkirken Skedsmo kirke ligger rett ved siden av. Foto: Halvor Vreim Skedsmo prestegjeld svarte til Skedsmo kommune og besto av sognene Skedsmo, Strømmen og Lillestrøm. Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra besto det kun av Skedsmo sokn, og ble erstatta av Skedsmo kirkelige fellesråd. Prestegjeldet var tidligere større. Nittedal og Hakadal ble utskilt som Nittedal prestegjeld ved reskript 1. desember 1774, og i 1948 ble Lørenskog utskilt. Disse tilsvarte henholdsvis Nittedal og Lørenskog kommuner.   Les mer … Faksimile fra avisa Glåmdalen 8. mars 1996: intervju med Birger Kirkeby. Birger Kirkeby (født 2. mars 1923 i Kristiania, død 26. desember 2007 i Lørenskog) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet Romerike. Kirkeby hadde navnet sitt fra Kirkeby i Maridalen, men han vokste opp på Nedre Holter i Nittedal, som foreldrene kjøpte i 1929. I 1954 kjøpte foreldrene bruket Nordli på Lysås i Lørenskog. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på universitetet i Oslo, der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike. I perioden 1953-55 var han formann i Nittedal historielag.   Les mer … {{{2}}} Nittedal kommune ligger på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Lunner og Nannestad i nord, til Gjerdrum i øst, til Lillestrøm i sørøst og til Oslo i sør og vest. Nittedal kommune har to hoveddeler som hver også utgjør et eget kirkesokn. I nedre del av kommunen, Nittedal, ligger tettstedene Hagan ved grensen til Oslo og Rotnes lengre opp i dalen. De fleste kommunale servicetilbudene er sentrert rundt Rotnes, og der ligger også Mosenteret med blant annet vinmonopol. Den øvre delen av dalen kalles Hakadal. Åneby er det største tettstedet der. Skillet mellom de to soknene går ved Strøm bru, og her endrer samtidig Hakadalselva navn til Nitelva. Varingskollen nord for Åneby er et svært populært alpinanlegg med flere nedfarter av forskjellig vanskelighetsgrad.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Nittedal kommune Bibliografi: Nittedal kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Nittedal kommune Nittedal kommune Alnavassdraget ingen underkategorier Glittreklinikken ingen underkategorier Hakadal ingen underkategorier   Andre artikler Alna Østensjøbekken Østensjøvannet Hakadal kirke Margrethe Johannesdatter Tandberg Nittedal prestegjeld Elin Prøysen Hjalmar Ottesen Greveveien (Nordmarka) Kristoffer Dahl Adolf Skramstad Amund Bentzen Karen Sverdrup Maschmann Nittedal stasjon Holum (Nittedal gnr. 2) Li (Nittedal) Frank Larsen (1903–1993) St. Magnus kirke (Lillestrøm) Karl August Laache Kart over Kjeller Bertha Hovland Rotnes (tettsted i Nittedal) Høldippeldammen Lysgata (vei i Nittedal) Kruttverket (boligområde i Nittedal) Trekullveien (Nittedal) Gamle Trondheimsvei (Oslo og Nittedal) Nittedal prestegård Peder Jakobsen Maar Gjøvikbanen