 Hulda Grønneberg. Foto: Ukjent/faksimile fra Wichstrøm (1997). Hulda Tegnér Grønneberg (født 15. mars 1844 i Christiania, død 7. mai 1924 i Kristiania) var kunstmaler, kjent i samtiden som landskapsmaler med et bredt repertoar av motiver, både fra Norge og utlandet.Grønneberg ble kjent som landskapsmaler med et bredt repertoar av motiver, både fra Norge og utlandet. Hun var en hyppig utstiller i 1880-årene, hennes kanskje beste periode.Hulda Grønneberg var en av de første kunstnerene som slo seg ned i Drøbak, og hun bidro til å skape et kunstnermiljø der.
Les mer …
 Higen fotografert en gråværsdag. Foto:Pål Felix Fossum (2021). er et norsk kunstverk av syrefast stål som står på Helsfyr bussterminal i Oslo. Kunstverket ble avduket 15. februar 1978, og Albert Nordengen var tilstede.Kunstverket er laget av den norske grafikeren og billedhuggeren Thor Sandborg (f. 1942)Skulpturen veier 3 tonn og måler 1500 x 350 x 200 cm og står i rundkjøringen ved inngangen til kollektivterminalen fra motorveien. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 5. juli 1986; utsnitt av nekrolog over Kristen Andersen. (født 6. august 1907 i Kristiansand, død 25. juni 1986) var jurist. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i nesten 40 år, med arbeidsrett og erstatningsrett som sine viktigste virkefelt. Han var i en årrekke også formann i Arbeidsretten. Kristen Cæcilius Andersen var sønn av overlege Kristen Cæcilius Andersen (1874-1950) og Henriette (Hendy) Kristina, født Usterud (1875-1964). Han ble gift i 1941 med Margrethe Motzfeldt (f. 1918), ekteskapet oppløst, deretter (i 1952) med Gunhild Brandt (1908-1985). Les mer …
 Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen. (ca 1910) (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg. Les mer …
 Magnhild Haalke fotografert i sitt daværende hjem i Hansteens gate 2 i Oslo i 1949. (født 12. august 1885 i Vikna, død 18. oktober 1984 i Oslo) var lærer og forfatter. Etter å ha vært lærer i folkeskolen i en årrekke, debuterte hun som 50-åring som forfatter med romanen Allis sønn i 1935, som ble godt mottatt. Fem år senere ble hun forfatter på heltid. I bøkene sine skildret Haalke gjerne utkant-Norge i mellomkrigstiden, under harde livsvilkår, med vekt på sterke barndomsskildringer og kvinners hverdag. Magnhild Haalke, født Kvaale, var datter av gårdbruker, lærer og kirkesanger Knut Kvaale (1852–1942) og Kaja Augusta Wiig (1863–1948). Hun ble gift i 1922 med maleren Hjalmar Haalke (1894-1964), bror av ballettpedagog og danser Eva Haalke (1912-2003). Les mer … | 
.jpg)
